Trond Andresen wrote:
> At 19:11 18.12.00 +0100, Gisle Hannemyr wrote:
>> 2. Ja, Castells ser åpenbart overnasjonalitet og overnasjonale
>> institusjoner som en viktig motvekt både mot pankapitalismen
>>.....
> "Pankapitalismen"?. Er dette det samme som overnasjonal kapitalisme?
> Hvem innførte dette begrepet, omtrent når,
Jeg har begrepet fra Arthur Kroker og Michael Weinstein, uten at
jeg vet om det akkurat er disse som har innført begrepet. Men de
utdyper begrepet i boka: "Data Trash: The Theory of the Virtual
Class" (1994). Det er ikke synonymt med overnasjonal kapitalisme.
Kort fortalt viser pankapitalisme til det historiske fenomen at
ingen av de _historiske_ motstandere av kapitalismen (aristokratiet
og det revolusjonære proletariatet dersom man har lest sin Marx)
lenger er i stand til å organisere en troverdig motstand.
Pankapitalismen er altså den konkrete manifestasjon at den historiske
utviklingen "has undermined for the time being the historical challenge
to capitalism" (C:I, s. 1). Dette prenisset er på mange måter selve
utgangspunktet for Castells analyse av samtiden.
> og i hvilke miljøer brukes det? (rein
> nysgjerrighet - jeg har ikke sett ordet før).
Kroker og Weinstein er en del av et større miljø som forsøker å
utvikle (en slags) radikal teori med utgangspunkt i informasjons-
alderen og den postmoderne tilstand. I tillegg til det disse
skriver under egne navn publiserer de ofte kollektivt under navnet
"Critical Art Ensemble" se f.eks. "Flesh Machine. Cyborgs, Designer
Babies, and New Eugenic Consciousness" fra 1997.
>>... og det 50 år gamle spøkelset som går under navnet "nasjonalisme".
> Slik du formulerer deg her virker det som om du og Castells betrakter ideen
> om landenes sjølstyre utelukkende som en etnisk eller sjåvinistisk greie -
> altså noe negativt.
Beklager, min feil.
Castells er grunnelggende ambivalent mht. til nasjonalisme.
Han drøfter begrepet "identitet" ganske inngående, og bruke mye
krefter på å finne ut hva en slik identitet egentlig er. Han
betrakter det definitivt ikke som utelukkende et sjåvinistisk
fenomen, men diskusjonen på dette punkt er såpass kompleks at
det ville være halseløst å forsøke å oppsummere den her.
Spørsmålet om "identitet" er en av de ting som gjenomsyrer
nær sagt hele verket (det andre begrepet som gjennomsyrer
verket er "nettet").
Men: På den ene siden ser han klart egenverdien å besitte en
kulturell identitet, som han mener fortrinnsvis bør forankret
i "språk" (i motsetning "rase", "territorialtet", "etnisitet",
o.l. -- noen har tolket dette som et utslag av et ønske om
å framstå som politisk korrekt, men jeg forstår det snarere
som et genuint forsøk om å av-retorisere nasjonalisme å gi
det et reellt og legitimt innhold). Men hans ambivalens mot
nasjonalismen stikker dypt. Han oppsummerer ved å si at
nasjonal identitet er:
produced through the labors of shared history, and then
spoken in the images of communal languages whose first
word is "we", the second is "us", and, unfortunately,
the third is "them".
> Dette er gammelt nytt i den norske debatten, som er mye
> mer avansert på dette (30 års EU-debatt har hatt sine sider, men den har
> ført til at knapt noen befolkning i verden har blitt gjennomsnittlig mer
> konfrontert med slike problemstillinger) enn blant f.eks. amerikanske
> akademikere, som knapt har tenkt på eller hørt om at det finnes en
> alternativ, moderne og ikke-sjåvinistisk begrunnelse. Les
> f.eks. Øyvind Østerud, se
> <http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/dwnld/oesterud.rtf>
> Min EU-motstand over 30 år har vært basert på dette alternative forsvar for
> prinsippet om landenes sjølstyre. (I denne sammenheng må det være lov å
> spørrre deg om du mener Norge bør bli EU-medlem? Hva stemte du i 1994?)
Det er sjølsagt lov å spørre. Men den typen spørsmål svarer jeg
av rimelig åpenbare prinsipielle grunner aldri på.
>>.....
>> Etter min mening har Castells åpenbart rett i den grunnleggende
>> analysen. Effektene av globaliseringen og av pankapitalisme
>> kan bare motvirkes av motkrefter som er i stand til å fungere
>> globalt ...
> Så langt, delvis enig (jeg ville droppet ordet "bare"). Men som du sjøl sier,
> disse motkreftene er noe annet enn
>>.....(og av) institusjoner som er overnasjonale. Her har
>> faktisk Reiulf Steen et poeng.
> Det er sånt som gjør meg skeptisk. På tross av 30 år med EU-debatt er det
> fortsatt alt for mange i Norge
>
> (1) som ikke skiller mellom OVERnasjonale institusjoner, og INTERnasjonale
> institusjoner:
Beklager slurvete språkbruk. Du har selvsagt helt rett i at skillet er
viktig, og at dette skillet er en sentral begrunnelse for EU-motstanden.
> (2) ...som ser bort fra at effektene av global kapitalisme i stor grad kan
> motvirkes UTEN over- eller internasjonale institusjoner:
Muligens. Du har helt klart rett i at dette fortjener en større plass
i den offentlige debatten.
> Et meget vellykket eksempel på dette er Malaysia, som 1. september
> 1998 innførte styring med kapitalbevegelsene ut og inn av landet.
Nåja. Ifølge Castells så kjennetegnes økonomier i land under utvikling
("developmental") under pankapitalismen av at de i _utgangspunktet_ er
frikoblet fra verdensøkonomien (dermed kan priser og lønninger
bestemmes lokalt) samtidig som den herskende elite kan alliere seg med
den multinasjonale kapitalen (hvor adgang til billig arbeidskraft og
rett til å plyndre landes naturressurser typisk byttes i mot herskernes
personlige berikelse og tilstrekkelig med arbeid og relativ velstands-
øking for "folk flest" til å forhindre et manifest opprør. I den
utstrekning denne prosessen lykkes (dvs. at økonomiene under utvikling
faktisk utvikler seg) fører så dette gjennom en dialektisk prosess til
at frikoblingen i fra verdensøkonomien overskrides, som leder til
samfunn som blir "regulert" (dvs. ikke regulert) gjennom mekanismene
i markedsøkonimien. Dette er den situasjonen de såkalte "asiatiske
tigrene" befant seg i ved inngangen til 1998.
I beskrivelsen av hva som videre skjer passer det å overlate ordet til
Castells selv, slik han beskriver denne hva overgangen fra å være
under utvikling til å være underlagt markedsøkonomi innebærer, og videre
hvordan dette så ble reversert i Malaysia: (C:III, s. 326):
Unfettered markets without reliable institutions and regulations are
tantamount to pillage, speculation, abusive private appropriation,
and ultimately chaos, if the lessons of history are of any value.
The institutional void created by the confused transition from the
developmental state to a new, regulatory capitalist framework was
quickly filled by global financial lenders, speculators, and their
local cronies.
The success of the developmental state in modernizing the economy
led, in most cases, to the emergence of a civil society, asserting
itself against the authoritarian state. When social change and democracy
fought their way through the political institutions, the margin of
maneuver for the developmental state was reduced, so that it became
increasingly unable to ensure, at the same time, the management of
global competition and the rulers' personal prosperity. No one
seemed to understand better the connection between preserving this
dual autonomy and the survival of the developmental state than
Malaysia's national leader, Mahathir Mohamad. His response to the
crisis was three-pronged. First, to partly de-link Malaysia from the
global economy by making the ringgit non-convertible and establishing
strict controls on financial exchanges, while still supporting the
direct, productive investment of multinationals in Malaysia.
Secondly, to crack down on civil society and democracy, firing his
liberal-minded deputy and finance minister, Anwar Ibrahim, jailing
him under ridiculous pretexts, and beating up people demonstrating
their support for Anwar. Thirdly, he rallied Malaysian nationalism,
and called upon religious identity, by denouncing g1obal financial
strategies as a new form of colonialism and of Western domination,
probably, it was said, inspired by Jews, and certainly orchestrated
by George Soros. While most of these gestures had predominantly
symbolic value, they signaled the refusal of at least one
developmental state to be brought down by the process of
globalization that the development states had helped to create.
Skal man ta Castells beskrivelse for god fisk (og jeg må innrømme at
jeg gjør det), så er "meget vellykket eksempel" neppe den karakteristikk
som _jeg_ ville valgt.
Slik jeg oppfatter det, så er problemene knyttet til globaliseringen
av økonomien langt mer komplekse enn at de lar seg løse ved enkle
grep som Tobin-skatt, ikke-konvertabilitet og lignende tekniske
fiksfakserier -- og ikke minst med venstresidas forhistorie mht.
til valg av "fyrtårn" (fra Stalins Sovjet, via Albania og kultur-
revolusjonens Kina og Røde Khmers Kambodsja i friskt minne), kan
jeg bare si at jeg nok ville tenkt meg om både en og to ganger før
jeg adopterte Mahathir Mohamads Malaysia som eksempel til etter-
følgelse.
-- - gisle hannemyr ( gisle@hannemyr.no - http://home.sol.no/home/gisle/ ) ------------------------------------------------------------------------ "Don't follow leaders, and watch the parking meters." -- Bob Dylan ------------------------------------------------------------------------
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:36 MET