At 15:08 19.12.00 +0100, Gisle Hannemyr wrote:
>...(klipp)...
>Slik jeg oppfatter det, så er problemene knyttet til globaliseringen
>av økonomien langt mer komplekse enn at de lar seg løse ved enkle
>grep som Tobin-skatt, ikke-konvertabilitet og lignende tekniske
>fiksfakserier -- og ikke minst med venstresidas forhistorie mht.
>til valg av "fyrtårn" (fra Stalins Sovjet, via Albania og kultur-
>revolusjonens Kina og Røde Khmers Kambodsja i friskt minne), kan
>jeg bare si at jeg nok ville tenkt meg om både en og to ganger før
>jeg adopterte Mahathir Mohamads Malaysia som eksempel til etter-
>følgelse.
Du har i et tidligere innlegg beskyldt Mikael Nyberg for å være "retorisk" i
sin Castells-kritikk. Jeg mener du går enda lenger og er direkte demagogisk i din
kommentar om Malaysia. Du gjør Castells ord til dine:
>..............No one
> seemed to understand better the connection between preserving this
> dual autonomy and the survival of the developmental state than
> Malaysia's national leader, Mahathir Mohamad. His response to the
> crisis was three-pronged. First, to partly de-link Malaysia from the
> global economy by making the ringgit non-convertible and establishing
> strict controls on financial exchanges, while still supporting the
> direct, productive investment of multinationals in Malaysia.
> Secondly, to crack down on civil society and democracy, firing his
> liberal-minded deputy and finance minister, Anwar Ibrahim, jailing
> him under ridiculous pretexts, and beating up people demonstrating
> their support for Anwar. Thirdly, he rallied Malaysian nationalism,
> and called upon religious identity, by denouncing g1obal financial
> strategies as a new form of colonialism and of Western domination,
> probably, it was said, inspired by Jews, and certainly orchestrated
> by George Soros. While most of these gestures had predominantly
> symbolic value, they signaled the refusal of at least one
> developmental state to be brought down by the process of
> globalization that the development states had helped to create.
>
>Skal man ta Castells beskrivelse for god fisk (og jeg må innrømme at
>jeg gjør det), så er "meget vellykket eksempel" neppe den karakteristikk
>som _jeg_ ville valgt.
Her sauser du og Castells sammen andre ting med det ene som
jeg framhevet som et eksempel til etterfølgelse - Malaysias politikk for
regulering av kapitalbevegelser. De andre ting dere bringer inn er
statsminister Mahathirs autoritære behandling av politiske opponenter
(Anwar-saka), hans forkastelige "jøde-uttalelser" om Soros, og hans politikk med
en viss etnisk-Malayisk økonomisk favorisering, som rammer andre folkeslag i dette
multi-etniske landet, f.eks. kinesere.
Men min støtte til dette landets - og Mahathirs - politikk for regulering av
kapitalbevegelser, kan sjølsagt ikke tas til inntekt for Mahathirs politikk
på ANDRE områder. Og dette er heller ikke nødvendig! For man trenger ikke
være autoritær på andre politiske områder for å regulere kapitalbevegelser:
Det er INGEN kopling her. Og Malaysia har gjennomført dette på en klok måte.
Interesserte kan sjekke hva som er gjort ved å gå til Bank Negara Malaysias
hjemmeside, mer presist til
Vestlige medier har beleilig valgt å fokusere på de mindre sympatiske sidene
ved Mahathir (hvis regime i parentes bemerket er mye mindre undertrykkende
enn f.eks. regimene i Indonesia, Vietnam, India, for ikke å si Burma).
Dermed har Vestens medier kunnet diskreditere regimet så mye at man har
sluppet den pinlige innrømmelsen av at regulering av kapitalbevegelsene, som
"alle" vestlige forståsegpåere hevder er "umulig" og vil bli uthult av et utall
omgåelses-teknikker, faktisk har fungert meget bra i over to år nå. Da er
det greiere å gi omtale til "dissidenten" Anwar Ibrahim, som for det
første var Mahathirs "arveprins" og dermed sjøl en del av eliten i landet
inntil han ble avsatt, og dessuten har som en del av sitt program at landet
skal følge IMFs oppskrifter til punkt og prikke.
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:36 MET