Det finst mange ting å kommentere i denne debatten - ting som eg nok kjem
attende til. Først berre ein liten kommentar til forvirringa om
pankapitalismen.
Le Mar, 19 Déc 2000 15:08:46 +0100
Gisle Hannemyr <gisle@hannemyr.no> a écrit:
> Trond Andresen wrote:
> > "Pankapitalismen"?. Er dette det samme som overnasjonal kapitalisme?
> > Hvem innførte dette begrepet, omtrent når,
>
> Jeg har begrepet fra Arthur Kroker og Michael Weinstein, uten at
> jeg vet om det akkurat er disse som har innført begrepet. Men de
> utdyper begrepet i boka: "Data Trash: The Theory of the Virtual
> Class" (1994). Det er ikke synonymt med overnasjonal kapitalisme.
> Kort fortalt viser pankapitalisme til det historiske fenomen at
> ingen av de _historiske_ motstandere av kapitalismen (aristokratiet
> og det revolusjonære proletariatet dersom man har lest sin Marx)
> lenger er i stand til å organisere en troverdig motstand.
> Pankapitalismen er altså den konkrete manifestasjon at den historiske
> utviklingen "has undermined for the time being the historical challenge
> to capitalism" (C:I, s. 1). Dette prenisset er på mange måter selve
> utgangspunktet for Castells analyse av samtiden.
>
> > og i hvilke miljøer brukes det? (rein
> > nysgjerrighet - jeg har ikke sett ordet før).
>
> Kroker og Weinstein er en del av et større miljø som forsøker å
> utvikle (en slags) radikal teori med utgangspunkt i informasjons-
> alderen og den postmoderne tilstand. I tillegg til det disse
> skriver under egne navn publiserer de ofte kollektivt under navnet
> "Critical Art Ensemble" se f.eks. "Flesh Machine. Cyborgs, Designer
> Babies, and New Eugenic Consciousness" fra 1997.
Pankapitalismen var i utgangspunktet ein teori som blei utvikla på
30-talet i visse motstandsmiljø - ein tredje veg, eit system som skulle
overgå kapitalismen ved å gi større plass i samfunnet til arbeidarane.
Charles de Gaulle var m.a. inspirert av den pankapitalkistiske ideen (og
den sosiale katolisismen) då han utvikla prinsippet om deltaking, som var
hovudprinsippet i gaullismen.
I utgangspunktet var det om å gjera å implisere arbeidarane i
bedriftslivet ved å få dei til å interessere seg for resultatet til
bedrifta. På sikt skulle arbeidarane dele ansvaret for administrasjon og
inntjening (profitt) med eigarane.
De Gaulle hevda at dette prinsippet hadde ei klår føremon: Dempe den
perverse effekten av kapitalismen og den doktrinære sosialismen ved å
redusere klassekampen. Prosjektet til de Gaulle var å opne ein tredje veg
mellom kapitalismen (eit system der eigarane innehar makta og kapitalen)
og sosialismen (der Staten fattar alle avgjerder og kontrollerer
produksjonsmidla).
Det viste seg av fleire grunnar å vera vanskeleg å gjennomføre prinsippet
om deltaking, og de Gaulle blei som kjent kasta ved folkeavstemming i
slutten av april 1969, snautt eit år etter Maiopprøret i 1968. For de
Gaulle var den viktigaste årsaka til "la crise de mai" som han kalla det,
framandgjeringa som herska i den moderne verda, denne "sivilisasjonen
dominert av materien"...
Oddmund Garvik
Kjelde: R. Guillaume. La participation : De Gaulle, le visionnaire.
Toulouse, R. Guillaume, 1999.
______________________________________________________________________________
Vous avez un site perso ?
2 millions de francs à gagner sur i(france) !
Webmasters : ZE CONCOURS ! http://www.ifrance.com/_reloc/concours.emailif
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:37 MET