At 19:11 18.12.00 +0100, Gisle Hannemyr wrote:
>.....(klipp)..
>2. Ja, Castells ser åpenbart overnasjonalitet og overnasjonale
> institusjoner som en viktig motvekt både mot pankapitalismen
>.....
"Pankapitalismen"?. Er dette det samme som overnasjonal kapitalisme? Hvem
innførte dette begrepet, omtrent når, og i hvilke miljøer brukes det? (rein
nysgjerrighet - jeg har ikke sett ordet før).
>... og det 50 år gamle spøkelset som går under navnet "nasjonalisme".
Slik du formulerer deg her virker det som om du og Castells betrakter ideen
om landenes sjølstyre utelukkende som en etnisk eller sjåvinistisk greie -
altså noe negativt. Dette er gammelt nytt i den norske debatten, som er mye
mer avansert på dette (30 års EU-debatt har hatt sine sider, men den har
ført til at knapt noen befolkning i verden har blitt gjennomsnittlig mer
konfrontert med slike problemstillinger) enn blant f.eks. amerikanske
akademikere, som knapt har tenkt på eller hørt om at det finnes en
alternativ, moderne og ikke-sjåvinistisk begrunnelse. Les
f.eks. Øyvind Østerud, se
<http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/dwnld/oesterud.rtf>
Min EU-motstand over 30 år har vært basert på dette alternative forsvar for
prinsippet om landenes sjølstyre. (I denne sammenheng må det være lov å
spørrre deg om du mener Norge bør bli EU-medlem? Hva stemte du i 1994?)
>.....
> Etter min mening har Castells åpenbart rett i den grunnleggende
> analysen. Effektene av globaliseringen og av pankapitalisme
> kan bare motvirkes av motkrefter som er i stand til å fungere
> globalt ...
Så langt, delvis enig (jeg ville droppet ordet "bare"). Men som du sjøl sier,
disse motkreftene er noe annet enn
>.....(og av) institusjoner som er overnasjonale. Her har
> faktisk Reiulf Steen et poeng.
Det er sånt som gjør meg skeptisk. På tross av 30 år med EU-debatt er det
fortsatt alt for mange i Norge
(1) som ikke skiller mellom OVERnasjonale institusjoner, og INTERnasjonale
institusjoner:
EU har lovgivende makt i medlemslanda, og er en overnasjonal institusjon.
Det utall av avtaler og traktater som Norge fornuftig nok har tilsluttet seg
(f.eks. havrett-, miljø-, post-, tele-, flytrafikk-,
kriminalitetsbekjempelse, ....) er derimot internasjonale. Forskjellen er
uhyre vesentlig: Internasjonale institusjoner og traktater binder landet på
avgrensede og konkrete områder, og landet har sluttet seg til dem
etter behandling i egne organer som kan skiftes ut av landets innbyggere.
Overnasjonale institusjoner derimot, har vide fullmakter til å gjøre vedtak som
gir lovregler for innbyggernes liv og levnet i det enkelte land uten at
landets innbyggere har noen reell og/eller formell mulighet til å skifte ut
dem som fatter slike lov-lignende beslutninger. Overnasjonale institusjoner
er - så lenge det ikke eksisterer statsdannelser på tilsvarende
multinasjonsnivå med fullverdige demokratiske prosesser og tilhørende
representative organer - et tilbakeskritt til kapitalismens før-demokratiske
epoke.
(2) ...som ser bort fra at effektene av global kapitalisme i stor grad kan
motvirkes UTEN over- eller internasjonale institusjoner:
Prinsippet er da "vi fatter beslutninger lokalt om å organisere vårt
samfunn slik vi ønsker det, så lenge dette ikke går ut over andre land, og
så lenge vi respekterer andre lands rett til å gjøre det samme". Et meget
vellykket eksempel på dette er Malaysia, som 1. september 1998 innførte
styring med kapitalbevegelsene ut og inn av landet. Dette har vært den
avgjørende faktor for at landet har kunnet komme seg ut av krisa fra den
gang uten å måtte selge sin industri til "brannskade-priser" - slik
Sør-Korea, som fulgte IMF sin oppskrift, har måttet gjøre. Merk her at en
nasjonal beslutning om ikke å ha frie kapitalbevegelser, ikke på noen møte
hindrer livlig varebytte, turisme, mellomstatlig samarbeid, deltaking i
internasjonale avtaler og organisasjoner, forskningssamarbeid,
internett-utbygging, moderne IT-infrastruktur etc. Å opprettholde eller
(gjen)innføre styring med kapitalbevegelser er en helt nødvendig
forutsetning for demokrati og innflytelse over egen samfunnsutvikling. Det
er LETTERE, ikke vanskeligere å gjøre dette i en moderne IT- og nettbasert verden.
(Alle tror det er motsatt. Å få debattert dette i Norge i dag i større
massemedier, er omtrent like lett som det var å få kritisk debatt i Pravda om det
statsbærende partiet i Sovjetunionen før 1989. )
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:36 MET