Medan ein skulle tru at intelligensen sigra. I tider då måtehald med
naturen byrjar å bli presserande, funderer ingeniørar, forskarar og
designarar på enda meir "fantastiske" flyprosjekt enn dei som kom til
verda på 50- og 60-talet midt under den teknologiske modernismen.
Framtida er framleis utan grenser i desse krinsane.
British Airways driv med testing av ein Concorde med modifiserte
drivstofftankar, sjølvsagt for å få denne bensinslukande fuglen for
meir enn velståande passasjerar og høgare statsfunksjonærar i lufta att
så snart som råd. Dei klagar over dei langsame og litt stivbeinte
prosedyrane til den franske staten, i dette tilfellet Bureau
enquêtes-accidents, Lufthavarikommisjonen, som skal ha forseinka
etterforskinga av den siste store ulukka, der fleire tyske industriherrar
med fruer og familie brann opp.
Biletten Paris-NewYork kostar rundt 30 000 franc ein veg. Reisa tar om lag
tre timar. Eg er ikkje sikker på nøyaktig kor store mengder CO2 som blir
sendt ut direkte i stratosfæren, der flyet skjer seg gjennom det vesle som
finst av luft. Men det er heilt sikkert den mest forureinande kommersielle
reisa eit menneske kan leggja ut på i dag.
Dei seier at om eit halvt hundreår vil flya vera enda større, enda tyngre
og enda raskare. Reisa skal sjølvsagt bli enda meir behageleg for
passasjerane, og billegare. Dei ser for seg ei toetasjes fly med store
opphaldsrom, frisørsalong, butikkar, og kvifor ikkje eit kasino, slik at
folk ikkje kjem ut av trening på vegen mellom Paris og Los Angeles.
Den nye generasjonen Airbus, den komande modellen i rekkja, døypt A3XX som
skal rullast ut av fabrikkhangarane frå 2005 av, blir truleg offisielt
lansert i dag. Dei har klart å selje 50 eksemplar alt, minimumsgrensa for
å setje i gang produksjonen. I dette flyet skal ein til og med kunna sova
i underetasjen, og det i skikkelege senger...
Flyet blir høgt som ei tietasjes blokk, mykje breiare enn ein Boeing 747
og i stand til å transportere mellom 650 et 800 passasjerar over korte,
mellomlange og lange distansar. A3XX kan fly opptil 16 000 kilometer utan
mellomlanding. I Toulouse er ein overtydd om at marknaden for slike store
fly er i full ekspansjon, og at talet på passajerar på denne typen fly
kjem til å doblast dei neste tjue åra. Tanken er sjølvsagt at A3XX skal
gjera ende på monopolet til Boeing 747, og erstatte ein god del av den
aldrande flåten av store passasjerfly frå Boeing.
Om passasjertrafikken held fram med å "eksplodere", om han liksom IATA og
OACI, vil auke med gjennomsnittleg 5% per år, blir spørsmålet om
konstruktørane er i stand til å utvikle store nok fly...
Difor all denne fabuleringa om "framtida" og fly med ein heilt annan
konfigurasjon enn dei som eksisterer i dag.
På lenger sikt, her tenkjer dei seg femti år fram i tida, arbeider franske
og amerikanske konstruktørar kvar for seg med prosjekt basert på ideen om
flygande vinger, dvs. ei enorm vinge, utan sentralt skrog med to vinger.
Desse flya kjem til å likne på kjempemessige rokker med fire overmonterte
motorar.
"Fordelen med denne konstruksjonen er at ein brukar heile vingeflata til
sitjeplassar", seier tidlegare teknisk direktør hjå Aérospatiale i
Toulouse, Henri Dequet.
I denne kjempevinga, kan ein etter planen ta imot 1 000 passasjerar. Flyet
er beiare (96 meter) enn langt (50 meter), og sitjeplassane vil ikkje vera
organiserte i alléar, på rekkje og rad, men i "små blokker" på 30 til 40
motstilte sete. Ingen midtgang altså, og for all del iikkje vindauge.
I følgje ekspertane til Aérospatiale som arbeider på dette prosjektet, vil
driftskostnadene per passasjer liggje 20 % under tilsvarande på ein Boeing
747.
I mappene finn ein også andre generasjons supersoniske fly, arvtakarane
til Concorde. Dei som flyr fortare enn dei andre:
http://hathor.onera.fr/cahierdelabo/english/asup_ind01.htm
http://aerospationet.ctw.net/dossiers/pert.html
Dei aeronautiske planleggjingsavdelingane evaluerer kostnadene til dette
prosjektet til over 100 milliardar franc, noko som sjølv for
framtidsvisjonære teknokratar er eit dårleg utgangspunkt.
"Eg trur gigantvinga får sjå dagens lys, men eg er ikkje sikker på om
Concorde får nokon etterfølgjar", seier Henri Dequet.
Likevel trur ingeniørane på dette prosjektet. Den franske versjonen av det
framtidige supersoniske flyet vil kunna ta imot to til tre gonger fleire
passasjerar enn Concorde (som berre har rundt 100 sete), og kjem til å fly
med ein marsjfart på Mach 2,05 over strekningar på 10 000 kilometer (Los
Angeles-Tokyo). Dei seier at driftskostnadene vil vera "fornuftige", noko
som vil gjera det mogleg å "tilby" billettar som berre er ein tanke dyrare
enn vanlege fly...
Det blir alt i dag investert i desse prosjekta, og brått er det ingen veg
attende. Utviklinga tvingar seg fram. "Lønnsemd" er som vanleg salsagument
nr 1..
Dess meir eg les om dette, dess meir overtydd blir eg om at ein må
boikotte luftfarten. Visse reiser kan ikkje gjerast på annan måte i dag. Å
reise på gamlemåten er paradoksalt nok blitt for "dyrt" og for
"langsamt".
Ein må personleg ta stilling til dette, liksom ein personleg må innrette
seg i høve til eige energiforbruk. Det forandrar kanskje ikkje så mykje,
men i det minste kan ingen koma og seia: "Du var med på det du også!"
Eg er ein svoren tilhengar av tog og dampbåtar, og svært fascinert av
visse svært moderne seglbåtprosjekt for passasjertrafikk.
Elles trur eg den transporten som føtene tar seg av, bør få ein
renessanse. Det er utruleg kor mykje ein kan gjera til fots, og på sykkel.
Kva som vil bli transportmiddel i framtida vil vonaleg i støre grad bli
bestemt av andre omsyn enn "vyene" til teknokratane og "økonomane".
Andre løysingar vil tvinge seg fram.
Nokre har klokkartru på at transportproblema i Noreg blir løyst berre ein
blir kvitt EU/EØS-avtalen. Hadde det no berre vore så enkelt...
Eg klipper (nok ein gong) ein liten epistel frå Nationen, der ein
som vanleg må lesa mellom linjene...
Oddmund Garvik
http://www.nationen.no/artikkel/nyhet.cfm?Dato=2000-12-18&Id=7535
<<<<<<<
18.12.2000
Kommentar: Grønn og gammeldags?
Erling Kjekstad
Nå for tiden snakker alle om drivhuseffekt, klimagasser
og CO2-utslipp. Det er ikke rart, for det gjør inntrykk å
se den norske vinteren forvandles til regntid. Da
kommer klimaet i folks fokus, men - er det ikke noe som
mangler? Jo, for dette skulle jo vært miljøvernernes
store tid. De skulle seilt i medvind nå. Grønne partier og
organisasjoner skulle merket et kraftig løft.
I stedet er det merkverdig stille i klimadebatten. De
profesjonelle organisasjonsfolkene, protestantene og
næringsinteressene holder det selvsagt gående i
medieoppgjør om gasskraft, Kyoto og kvotesalg. Det er
ikke dette vi tenker på, men derimot det spontante
engasjementet fra grasrota. Det er mangelvare.
Hvorfor? Svarene er sikkert mange. Men én ting er
verdt å trekke fram: Det blir ofte noe håpløst
gammeldags, og 68er-korrekt over de løsningene som
miljøvernerne heiser fram. Det gjelder særlig når det
kommer til sånt som kunne skapt engasjement hos den
enkelte. Altså hva vi hver for oss kan bidra med i krigen
mot drivhuseffekten.
Stjerneeksemplene på det politisk korrekte er selvsagt
de evinnelige parolene om å kutte bilbruk og reise
kollektivt, hvilket betyr tog, trikk, og til nød buss. En
ting er at slikt ikke akkurat vekker begeistring i
ny-individualismens tid. Viktigere er selvmotsigelsen alle
ser: Vi lever faktisk i et samfunn politikerne omhyggelig
konstruerer sånn at bilbruk blir tvingende nødvendig,
mest lettvint og mest fleksibelt. Da henger det ikke på
greip når bilbruk samtidig gjøres til den verste miljøsynd.
Må det virkelig være sånn at grønn transportpolitikk
betyr å henvise folk til busser som går hvert jubelår og
NSB-tog der passasjerene applauderer spontant de få
gangene ruta holdes? Må det politisk korrekte være så
traurig?
Vi vet dette er å banne i kjerka, men vi bare spør. For
noe er da fundamentalt galt når en forskningsrapport
fra Transportøkonomisk institutt (TØI) påviser at tog,
buss og trikk er Norges miljøsvin - i den forstand at de
betaler bare en tidel av kostnadene de påfører miljøet.
Dette blir sprøtt når man vet hvor mye miljø-trøkk som
er lagt i den politiske oppmerksomheten rundt nettopp
tog, trikk og buss. Mens det er svært vanskelig å øyne
trøkket (for ikke å snakke om prinsippene) i norsk
politikk overfor de nye, spennende prosjektene for
annen miljøvennlig transport. Det blir som med
jordvarme, vindmøller og forurensningsfrie
gasskraftverk: De betraktes som kuriøse rariteter -
inntil utlendingene har gått foran og viser at det går
an.
Vi skal nøye oss med å trekke fram de miljøvennlige
bilene som nå er i kjømda på produksjonsbåndene til
flere av de store bilkonsernene - og som altså er noe
langt mer enn artige små el-biler av typen
norskproduserte «Think». En ny bilgenerasjon står snart
klar, mens det norske avgiftssystemet er giret inn til å
behandle dem som kuriøse snurrepiperier. Man våger
ikke komme opp med en klar premiering og satsing.
Stortinget har riktignok vedtatt avgiftslettelser i høst,
men det blir ganske sprøtt når man leser at lettelsene
på en såpass «konvensjonell miljøbil» som VW Lupo,
(bensinbruk 0,3 på mila) er så små at importøren ikke
tør å ta inn bilen. For en hybridbil som Honda Insight
(bensin + el-motor) slår ikke lettelsene ut med mer enn
14.000 kroner.
Det er kanskje litt sterkt å kalle slikt en skandale, men
det er i hvert fall ikke miljøsatsing med giv og dristighet.
Gassprodusenten Norge har knapt nok klart å henge
med i det lovende prosjektet med hydrogendrevne
busser, selv om det er et hjertebarn for Norsk Hydro.
Her er EU i føringen, bussene testes i ti byer der. Norsk
busspolitikk er ikke mer offensiv enn at det faktisk
trengs tillatelse for å kjøre ruter parallelt med toget,
f.eks. NSBs overfylte pendlertog rundt Oslo. Tenk om
myndighetene kunne sagt at selvsagt, busselskapene
skal få både konsesjon og fristende støtteordninger hvis
de forplikter seg til å bruke miljøvennlige busser, og på
den måten gjøre transporten minst like «ren» som NSBs!
Og: Hvorfor er det umulig å tenke seg vedtak om at alle
nye drosjer som settes i trafikk i storbyene (fra f.eks.
2003) skal være miljøbiler? Altså at konvensjonelle
drosjer gradvis byttes ut, og at staten trår til med
rause avgifts- og finansieringsordninger. Er ikke det
bedre miljøpolitikk enn bomringer som folk likevel må
kjøre gjennom fordi de må hente i barnehagen og
komme tidsnok på jobb? Bomringer blir jo likevel aldri
annet en miljøpolitisk avlat.
Forøvrig: Hvorfor er det ikke mulig at
regjeringsmedlemmer og andre «påvirkningsagenter»
utstyres med miljøbiler? Hvorfor må statsrådene kjøre
feite biler som bruker godt over en liter bensin på mila?
Mens de altså oppfordrer oss til å ta toget.
>>>>>>>
______________________________________________________________________________
Vous avez un site perso ?
2 millions de francs à gagner sur i(france) !
Webmasters : ZE CONCOURS ! http://www.ifrance.com/_reloc/concours.emailif
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:36 MET