At 23:10 08.10.00 +0200, Oddmund Garvik wrote:
...
>Dei jødiske organisasjonane ("jødelobbyen") er sterke i Frankrike.
>Presse og media er dels styrt av desse gruppene. Den intellektuelle
>venstresida er også prega av eit sterkt jødisk innslag. I dei fleste
>spørsmål er etnisk/religiøs bakgrunn sjølvsagt heilt underordna. Men i
>spørsmålet om Israel bryt alt det irrasjonelle eit menneske kan bera på,
>gjennom, og haldningane blir totalt sjølvmotseiande. Brått teier dei,
>desse som elles står i fremste linje for å forsvare fridom og
>menneskeverd - Bernard-Henri Lévy, André Glucksmann og dei andre. Det er
>synd, for det blir vanskeleg, for ikkje å seia umogleg å ta dei
>alvorleg.
Jeg er enig med Garvik om det meste her, men...
Av opplagte historiske grunner bør man vokte sitt språk på dette
feltet, og et uttrykk som "jødelobbyen" vil ihvertfall ikke jeg ta
i min munn. "Israellobbyen" er en betegnelse som treffer det det er
tale om. Så å si alle Israelvenner/zionister hater Karl Marx som "anti-
semitt" ut fra hans skrift "om jødespørsmålet" som de selvfølgelig sjelden
har nedlatt seg til å lese selv og uagtet Marx selv var jøde - men, og
det er poenget - en religionskritisk slik og dermed "frafallen".
Ulykker overgått jøder er mange gjennom historien, men den største nest
etter nazismen er utvilsomt det gammeltestamentelige presteskapets
ekstreme konservatisme som henger sammen med jødedommens status i
i middelalder og kristendom. Både jødedommen og kristendommen rommer
uhyre reservoarer av ondskap og fanatisme side om side med sivilis-
serende elementer. Ingen religioner har i større grad maktet å få både
det beste og det verste frem i mennesker, men på presteskapets side
har det onde hatt en overveldende dominans. Guden framstår i det
meste som en ond tyrann, misunnelig og hatefull mot sine egne produkter
menneskene og ufravikelig siktende mot altings undergang bortsett fra
de utvalgte få. Den mest skjebnesvangre tanken i jødedommen er dens
raffinerte versjon av all stammeprimitivitets kjerne: forestillingen
om egen utvalgthet og andres lavtståenhet. Den opprinnelige kristne
lære sikter mot et brudd med stammeformen og en overføring av den til
det allmennmenneskelige plan, mens jødedommen holder fast ved at det
å være utvalgt av guden er avhengig av en rekke sære, ytre kjennetegn
på streng religiøsitet pluss den rette avstamning, noe også den vanlige
kristendom tenderer til å gjøre.
Det er denne forestilling om utvalgthet som gjør enhver diskusjon
umulig med folk som har den. Hertil er så kommet nazismens resultat:
det som av mange jøder oppfattes som en evig blankofullmakt til
overgrep fra deres side på grunn av alt det deres forfedre har litt.
Derfor står en til stadighet overfor åpenlys galskap som den kommer
til uttrykk i Baraks utsagn om at det jødiske folks rett til frihet
forutsetter Israels undertrykkelse av områdets opprinnelige innbyggere.
En parallell til Hitlers krav om "Lebensraum" til sitt tyske folk.
Folk som Glucksmann osv. har jeg aldri kunnet ta alvorlig som de
parisiske påfuglene de er, syke etter alltid å være i rampelyset med
"viktige ideer". Deres hykleri er ikke begrenset til dette området,
men blir vel spesielt iøynefallende her. Den som frekt påstår at
hans folks frihet forutsetter andre folks lidelse er selvfølgelig
en "herretenker" så god som noen uavhengig av helliggjort jødisk
"rase".
>Resultatet av møtet var det vanlege bla-bla, med foto på trappa og
>sleske grimaser ("smil").
Igjen: vi bør vokte vår språkbruk av opplagte historiske grunner -
bildet av "jøden" ("slesk" osv.) tjener bare zionistene og antisemit-
ismen som er blitt to sider av samme sak:
Hvorfor måtte Hitler utrope netopp jødene til verdens pest? Fordi
han lot "germanerne" overta jødenes rolle som guds/naturens utvalgte
folk i sin inverterte jødedom/kristendom. Og den ene sanne guden kan
selvfølgelig ikke ha flere utvalgte folk. Det er matematisk mystikk
for enhver.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Mon Oct 09 2000 - 22:27:37 MET DST