>nødvendigheten av NKP. Er man i Norge 1998 motstander av de politiske
>begivenheten i Russland 1917 så er man motstander av NKP. Min erfaring er
>at det er få motstandere av den russiske revolusjonen i dagens Norge,
Jeg er ikke sikker på du har rett. Under alle omstendigheter er de, som
måtte være det jo noe sent ute. Så langt som til å reversere begivenheter i
fortiden strekker ingens evner eller makt. Likevel tror mange nordmenn at
det er meningsfullt og at de har rett og plikt til å fordømme begivenheter i
fortiden, de ikke kjenner til, bare i kraft av å være født i Norge, å være
født "fri" i verdens eneste egentlige og vellykkede menneskesamfunn. De
tror også at naturens vakre og imponerende utseende på Vestlandet er "norsk"
og dermed produsert av de norskettede innbyggerne som en hage av hageeieren
og ikke av istidene og andre geologiske prosesser. At det under andre
omstendigheter kunne være blitt "bergensk" eller "skotsk" er vel nærmest for
blasfemi å regne i denne sammenheng. De tror at det norske fotballandslagets
innsats skyldes en sum av "norske" gener som de selv har æren for å ha
produsert. Norsk journalistikk og en mengde leserinnlegg i VG og dabla
bringer daglig eksempler på dette, som alt i alt er en arv fra
nasjonalromantikken og Håkon Lie/DNA, overført gjennom språket og
tradisjoner. Tilsvarende illusjoner florerer i andre områder av kloden,
ortodokse jøder tror jødene er Guds utvalgte folk med spesielle krav på et
visst landområde osv. En ekstrem nasjonal arroganse og et drømmeri som
imidlertid ofte er like naivt og ubevisst som det er dumt. En menneskelig
hang til visse fordommer gjør seg gjeldende, som allerede Francis Bacon
innså og som marxismen ikke har forklart eller maktet å overskride.
Jeg kunne vært en sterk motstander av Hitlers maktovertakelse i 1933, og en
sterk tilhenger av tysk sosialistisk revolusjon i 1918, men jeg innser at
det har sterkt begrenset verdi for de nålevende. Det som har interesse er
derimot hvordan vi kan unngå noe tilsvarende som Hitler i dag, altså unngå
en modernisert form for fascisme og skape en menneskelig form for sosialisme
som f.eks. endelig gravlegger royalistisk tøv, nasjonale illusjoner og
rasefordommer. Den russiske revolusjon kan ikke gjentas i dag, ikke engang
NKP tror det. Problemet med NKP er derimot, at de i en menneskealder har
satt opp de groteske undertrykkelsesforholdene i den tilbakestående og
totalitære sovjettiske kapitalismen som et sosialistisk forbilde, at de er
hoppet på den stalinistiske mytologien og forsvarer en marxisme som påstår å
være en fullstendig verdensforklaring og endegyldig sannhet om alt. NKPs
historie er nok et eksempel på at partier er byråkratiske institusjoner som
bygger på konserveringen av visse forestillinger hos medlemmene,
akkumulering av retorisk profitt evt. i kombinasjon med forventninger om
avansementsmuligheter/"makt".
>Bismo gir i sine innlegg uttrykk for at han ser verdien av den russiske
>revolusjonen, og han går sågar sålangt som å se verdien av sosialisme i ett
>land, altså stalinismen. Dette er god innsikt, og innsikt som naturligvis
>burde resultere i at man oppsøkte den norske samfunninstitusjonen som har
>til formål å utmeisle en politikk på dette grunnlag.
NKP som "norsk samfunnsinstitusjon" antyder, at dette partiet egentlig er en
del av den norske staten. Det bekrefter Georg Johannesens teser:
"Opposisjonen i Norge er alltid taus" og "Vi har alltid total konsensus i
Norge". Håkon Lie har hos Lydersen (og Bismo) oppnådd hva han ville med
anklagen om kommunistisk landsforræderi.
>AKP oppstod til forskjell fra NKP ikke som et resultat av den russiske
>marxist-leninistiske revolusjonen i 1917, men som et av flere resultat av
>indre brytninger i den norske sosialdemokratiske bevegelsen, som først ga
>seg utslag i SF, så SUF (ml), som så ble til AKP (ml). AKP hentet ikke sin
>inspirasjon fra den legitime russiske sosialistiske revolusjonen, men fra
>den mye mer suspekte og politiserte kinesiske kulturrevolusjonen og andre
>antisovjetiske spektakulære foretak som fant støtte langt inn i det
>vestlige borgerskapet. På hjemmebane ble følgelig AKP (ml) en politiske
>faktor som bidro til å skygge for NKP og marginalisere og blodsuge partiet
>som en opportunistisk konkurrent. Mens NKP som norsk samfunnsinstitujon ble
>opprettet for å innføre marxismen-leninismen og fredelige forhold i Norge,
>så ble AKP opprettet som en motinstitusjon for å demme opp for denne
>utviklingen. Og Mathias Bismo velger altså AKP.
Historiske årsaksforklaringer kan være så mangt. Mens altså NKP ikke
fremkommer som en splittelse av den norske arbeiderbevegelsens politiske
gren i forbindelse med konfliktene om DNAs tilslsutning til Komintern tidlig
på tyvetallet, men egentlig er grunnlagt direkte i Petrograd i 1917, er det
noe heeelt annet med AKP som egentlig er grunnlagt med støtte fra det
vestlige borgerskapet (ikke det østlige). At begge disse organisasjonene,
NKP og AKP, bygger på den samme politiske verdensforklaringstradisjon og det
samme forsvar for den stalinistiske kontrarevolusjonen mot de frigjørende av
1917-revolusjonenes resultater og derfor begge forlengst har gravlagt seg
selv er det i dag deres hovedoppgave å skjule.
Vh. Karsten Johansen