70-tallets dinosaurer & 90-tallets nye koster

Jon Hareide Aarbakke (jha@computas.no)
Tue, 7 Jul 1998 09:12:14 +0200

Ottar Solbergs kommentar til Trond Andresens latterliggjøring av Bismo
fikk meg til å tenke:
"never the twain shall meet" (Kipling?).
Bismo fortjener etter mitt syn å latterliggjøres, og jeg skjønner Trond,
tror jeg; han orker ikke enda en runde med argumenter. Han har mest lyst
til å kaste en vase ut av det store vinduet over Sydney Harbour i
frustrasjon over disse som insisterer på å argumentere for (fyll ut med
noe fra fortiden her).

Var det noen som leste Aslak Sira Myra (eller var det omvendt?) sitt
innlegg i KK på laurdag?
Man kan si hva man vil, men jeg tror han er mer i takt med tiden enn
Bismo. Det øker hans sjanse for suksess, dvs. for å bli hørt (utenfor de
frelstes rekker).

Jeg har stor sans for Tronds forsøk på å tenke nytt: hvordan kan vi
forene det uforenlige:
innsikten om det totalitæres umulighet og frihetens umistelighet på den
ene siden med innsikten om kapitalismens iboende ødeleggelseskraft på
den andre?
Lage et samfunn uten utnytting (mer enn det som må til!) men med nok
frihet til å følge sine mål?

Dette er ikke lett, og det at debatten her stort sett handler om døde
hvite mannfolk med og uten skjegg og bart, tyder på at ingen egentlig
har ork til å ta utfordringen.

Jon