Re: Hva er AKP?

Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Tue, 07 Jul 1998 11:25:45 +0200

At 18:13 06.07.98 +0200, you wrote:
>At 12:45 06.07.98 +0200, Lydersen wrote:

>>nødvendigheten av NKP. Er man i Norge 1998 motstander av de politiske
>>begivenheten i Russland 1917 så er man motstander av NKP. Min erfaring er
>>at det er få motstandere av den russiske revolusjonen i dagens Norge,

KVJ skriver:
>Jeg er ikke sikker på du har rett. Under alle omstendigheter er de, som
>måtte være det jo noe sent ute. Så langt som til å reversere begivenheter i
>fortiden strekker ingens evner eller makt. Likevel tror mange nordmenn at
>det er meningsfullt og at de har rett og plikt til å fordømme begivenheter i
>fortiden, de ikke kjenner til, bare i kraft av å være født i Norge, å være
>født "fri" i verdens eneste egentlige og vellykkede menneskesamfunn. De
>tror også at naturens vakre og imponerende utseende på Vestlandet er "norsk"
>og dermed produsert av de norskettede innbyggerne som en hage av hageeieren
>og ikke av istidene og andre geologiske prosesser. At det under andre
>omstendigheter kunne være blitt "bergensk" eller "skotsk" er vel nærmest for
>blasfemi å regne i denne sammenheng. De tror at det norske fotballandslagets
>innsats skyldes en sum av "norske" gener som de selv har æren for å ha
>produsert. Norsk journalistikk og en mengde leserinnlegg i VG og dabla
>bringer daglig eksempler på dette, som alt i alt er en arv fra
>nasjonalromantikken og Håkon Lie/DNA, overført gjennom språket og
>tradisjoner. Tilsvarende illusjoner florerer i andre områder av kloden,
>ortodokse jøder tror jødene er Guds utvalgte folk med spesielle krav på et
>visst landområde osv. En ekstrem nasjonal arroganse og et drømmeri som
>imidlertid ofte er like naivt og ubevisst som det er dumt. En menneskelig
>hang til visse fordommer gjør seg gjeldende, som allerede Francis Bacon
>innså og som marxismen ikke har forklart eller maktet å overskride.

Jeg svarer:
Det er ingenting i dette KVJ som rokker ved mitt standpunkt. Poenget er at
de verdiene som den russiske revolusjonen var ment å skulle fremme, idag
deles av den altoverveiende majoritet av befolkningen. Selv presten Kjell
Magne Bondevik siterer i sin nyttårstale Arnulf Øverland, fordi han som
demokratisk politiker må ta høyde for de rådende verdier i det moderne
norske samfunnet. På denne måten blir jeg på sett og vis enig med min
veileder prof. Nils Roll Hansen, når han i Dagbladet tar til orde for at
Norge er et sosialistisk samfunn. Som historielærer bør du også KVJ skjenke
dette en tanke, at du med din sterkt kritiske holdning til det norske
samfunn som ondt og kapitalistisk gjerne gir dine elever visse
forestillinger som de tar for god fisk og tilpasser seg deretter. Dersom
ikke din samfunnksritikk er fulgt av et håp og mulighet til forandring, så
tvinger du dine elever til å tilpasse seg dette onde norske samfunn og blir
harde og rå, satanister o.l. Som historielærer har du et konstruktivt
ansvar for å få fram begge sider og innprente i elevene visse verdier, det
må du ikke glemme.

At marxismen ikke tar høyde for menneskelige fordommer blir like absurd som
den amerikanske autoriserte sovjetkjenneren George Kennans bemerkning om at
marxismen ikke tar høyde for døden, det tragiske element i livet. Marxismen
er en teori for å forholde seg mer rasjonelt til slike menneskelige
svakheter som fordommer og død, forstå hva det dreier seg om. Døden blir
forøvrig for meg i mitt forhold til det senilt forstokkede
venstreekstremistiske "NKP" en progressiv kraft i samfunnsutviklingen. Jeg
kan selvfølgelig ikke gi meg til å utrydde alle disse udugelige sabotørene,
men jeg kan rolige vente på at naturen gjør jobben. Leve naturen.

KVJ skriver:
>Jeg kunne vært en sterk motstander av Hitlers maktovertakelse i 1933, og en
>sterk tilhenger av tysk sosialistisk revolusjon i 1918, men jeg innser at
>det har sterkt begrenset verdi for de nålevende. Det som har interesse er
>derimot hvordan vi kan unngå noe tilsvarende som Hitler i dag, altså unngå
>en modernisert form for fascisme og skape en menneskelig form for sosialisme
>som f.eks. endelig gravlegger royalistisk tøv, nasjonale illusjoner og
>rasefordommer. Den russiske revolusjon kan ikke gjentas i dag, ikke engang
>NKP tror det. Problemet med NKP er derimot, at de i en menneskealder har
>satt opp de groteske undertrykkelsesforholdene i den tilbakestående og
>totalitære sovjettiske kapitalismen som et sosialistisk forbilde, at de er
>hoppet på den stalinistiske mytologien og forsvarer en marxisme som påstår å
>være en fullstendig verdensforklaring og endegyldig sannhet om alt. NKPs
>historie er nok et eksempel på at partier er byråkratiske institusjoner som
>bygger på konserveringen av visse forestillinger hos medlemmene,
>akkumulering av retorisk profitt evt. i kombinasjon med forventninger om
>avansementsmuligheter/"makt".

Jeg svarer:
KVJ`s problem er som tidligere nevnt at han i likhet med resten av den
vestlige kritiske intteligentsia befinner seg innefor en vestlig
referanseramme og ikke tar høyde for at verden fortoner seg ganske
annerledes utenfor det provinsielle og barbariske germanske Vesten. I
dagens russiske massemedia er man også redd for fascismen, men på
leninistisk grunn, de ser at reformprosessen har skapt et slags
eiendomsbesittende småborgerskap som kan forføres av idealistiske
ideologier mot å få beholde sparepengene sine. Spørsmålet i en
postsovjetisk kontekst blir: tåler sosialismen (les menneskeheten) privat
eiendom? Det tror jeg bestemt at den gjør, fascisme er ikke en naturlig
følge av privat eiendom, det blir absurd og fatalistisk.

Men hvordan vil KVJ takle den postsovjetiske verdensanskuelsen når han
vitterlig mener at Sovjetunionen i seg selv var et samfunn i nærheten av
fascisme. Dersom du fremmer dette synet i en moden postsovjetisk kontekst
KVJ, så vil du melde deg ut. Det rimer bare ikke, slik er virkeligheten.

Jeg skrev:
>>Bismo gir i sine innlegg uttrykk for at han ser verdien av den russiske
>>revolusjonen, og han går sågar sålangt som å se verdien av sosialisme i ett
>>land, altså stalinismen. Dette er god innsikt, og innsikt som naturligvis
>>burde resultere i at man oppsøkte den norske samfunninstitusjonen som har
>>til formål å utmeisle en politikk på dette grunnlag.

KVJ skriver:
>NKP som "norsk samfunnsinstitusjon" antyder, at dette partiet egentlig er en
>del av den norske staten. Det bekrefter Georg Johannesens teser:
>"Opposisjonen i Norge er alltid taus" og "Vi har alltid total konsensus i
>Norge". Håkon Lie har hos Lydersen (og Bismo) oppnådd hva han ville med
>anklagen om kommunistisk landsforræderi.

Jeg svarer:
Dette er bare en begrepsforvirring. Med samfunnsinstsitusjon mener jeg alle
samfunnsmessige foretak, statlige, ikkestatlige, idealistiske, økonomiske
og politiske. Bellona og Hydro er norske samfunnsinstistusjoner med ulike
formål og oppgaver. Politiske parti står i en særstilling som
samfunninstinstitusjoner fordi de tar høyde for en helhetlig innflytelse på
samfunnet via politisk makt. De godtetablerte partiene på Stortinget
svikter idag fordi de mister den globale virkligheten av syne og bare blir
opptatt av å administrere dagens norske samfunn. Slik forsvinner også de
dype uenighetene dem imellom, og det blir politisk debatt om detaljspørsmål
for de spesielt interesserte. Dette kan kanskje fortone seg sivilisert i en
periode, men samfunnstyringen krever mer, f.eks. satsing på utdanning, her
er det ikke nok med dag til dag politikk, og snever valgkamp, her trengs
troverdig politisk og filosofisk debatt om hva verden er, hvor den går. NKP
representerer et alternativ i det norske politkse samfunnet, til forskjell
fra de sosialdemokratiske partiene tar partiet høyde for at verden
utvikler seg gjennom perioder av kvalitativt ulike verdensformasjoner som
skiftes ut i perioder av revolusjonær forandring. Vi står idag midt oppe i
den moderne sosialistiske revolusjonen, en global foreteelse som nok vil
strekke seg over en bitte liten historisk epoke på et par hundre år. I
denne omveltningsprosessen spiller Oktoberrevolusjonen, sosialdemokratiet,
den kalde krigen, glasnost og perestroika og mere til viktige roller som
sentrale element som må forståes og studeres som sådan, mest mulig
vitenskaplig, uten fordommer og forutinntatte verdier. De
sosialdemokratiske paritene står maktesløse i forhold til denne oppgaven,
de er og blir administratorer av dagens norske tilfeldige samfunn, og jeg
gidder ikke gå inn i noen av dem og forsøke å ta til orde for det globale
perspektivet for så å bli ydmyket som filosof, drømmer osv. NKP er og blir
alternativet. Det jeg ikke forstår er hvorfor historielæreren og det gode
mennekset KVJ absolutt må være så uenig med meg i dette. Forklar meg det
KVJ, jeg vil jo ikke noe ondt.

Jeg skrev:
>>AKP oppstod til forskjell fra NKP ikke som et resultat av den russiske
>>marxist-leninistiske revolusjonen i 1917, men som et av flere resultat av
>>indre brytninger i den norske sosialdemokratiske bevegelsen, som først ga
>>seg utslag i SF, så SUF (ml), som så ble til AKP (ml). AKP hentet ikke sin
>>inspirasjon fra den legitime russiske sosialistiske revolusjonen, men fra
>>den mye mer suspekte og politiserte kinesiske kulturrevolusjonen og andre
>>antisovjetiske spektakulære foretak som fant støtte langt inn i det
>>vestlige borgerskapet. På hjemmebane ble følgelig AKP (ml) en politiske
>>faktor som bidro til å skygge for NKP og marginalisere og blodsuge partiet
>>som en opportunistisk konkurrent. Mens NKP som norsk samfunnsinstitujon ble
>>opprettet for å innføre marxismen-leninismen og fredelige forhold i Norge,
>>så ble AKP opprettet som en motinstitusjon for å demme opp for denne
>>utviklingen. Og Mathias Bismo velger altså AKP.

KVJ svarer:
>Historiske årsaksforklaringer kan være så mangt. Mens altså NKP ikke
>fremkommer som en splittelse av den norske arbeiderbevegelsens politiske
>gren i forbindelse med konfliktene om DNAs tilslsutning til Komintern tidlig
>på tyvetallet, men egentlig er grunnlagt direkte i Petrograd i 1917, er det
>noe heeelt annet med AKP som egentlig er grunnlagt med støtte fra det
>vestlige borgerskapet (ikke det østlige). At begge disse organisasjonene,
>NKP og AKP, bygger på den samme politiske verdensforklaringstradisjon og det
>samme forsvar for den stalinistiske kontrarevolusjonen mot de frigjørende av
>1917-revolusjonenes resultater og derfor begge forlengst har gravlagt seg
>selv er det i dag deres hovedoppgave å skjule.

Jeg svarer:
Som histroiker KVJ så er det din plikt å fundere på bakgrunnen til at AKP
oppstod på 70 tallet, hva var grunnen, hva skulle partiet oppnå? Å sette
likhetstegn mellom NKP og AKP er å overse helt vesentlige historiske
begivenheter og stinker lang vei av lurendreieri. Kanskje jeg burde klage
deg inn for undervisningsdepartementet.

Sigurd Lydersen