Spøk til side: Den delen av det omtalte heftet hvor jeg legger fram et detaljert
programforslag for demokrati og økonomi under sosialsimen,
finnes også i KK-forums arkiver, se
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra130397/0112.html
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra130397/0113.html
Trond Andresen
********
>Ammunisjon til systemdebatten
>
>Spiegelredaktørene, HansPeter Martin og Harald Schuman, har truffet
>debattklimaet i Europa godt med boka "Globaliseringsfellen". Selv om
>forfatterne kritiserer kapitalismen innenfor EU sine rammer, setter boka
>store utfordringer til venstresida i norsk politikk.
>
>Av Anders Ericson
>
>Tyskerne HansPeter Martin og Harald Schumann har skrevet rett bok til rett
>tid. "Globaliseringsfellen" oversettes verden over i et klima med økt
>åpenhet for kapitalismekritikk og systemdebatt. En debatt som blir en
>avgjørende utfordring for venstresida. Originalutgaven av
>"Globaliseringsfellen" kom i 1996. Så stor uro er det under himmelen at
>forfatterne, som begge er redaktører i Der Spiegel, må oppdatere boka for
>hver gang den gis ut på et nytt språk. Denne anmelderen har lest den danske
>utgaven som kom i november i fjor, men forstår at den norske utgaven, som
>kommer i disse dager, er ytterligere ajourført. Forfatterne skriver om
>finans og næringspolitikken, eller bortfallet av dem, om nedskjæringene i
>statenes velferdspolitikk, om "femtedelssamfunnet" der bare de ypperste tjue
>prosentene av befolkninga blir interessante på arbeidsmarkedet, og de
>skriver om sammenbruddet i det tradisjonelle politiske partisystemet, til
>fordel for det ultraliberale høyre.
>
>Detaljert avdekning Det mest verdifulle med Martin og Schumann er at de
>oppsummerer hele problemkomplekset innafor to permer og setter fokus også på
>årsakene, ikke bare på virkningene. Boka kritiserer og avslører nådeløst den
>globale formen for kapitalisme som har blitt typisk for slutten av
>tusenåret. Den er et overflødighetshorn av eksempler, sitater og analyser av
>turbokapitalismen. Så stor er informasjonsflommen, at man savner et
>stikkordregister med - i det minste - institusjoner, organisasjoner og navn,
>selv om boka absolutt er leselig for ikkeøkonomer, som undertegnede.
>Forfatterne baserer seg i stor grad på egne intervjuer med og uttalelser fra
>toppfolk i finansverdenen og internasjonale politiske kretser. Like ofte er
>finansfolka åpenhjertige om sine motiver som politikerne er tåkete. Noen av
>de sistnevnte nærmer seg likevel tålegrensa, som når Jaques Chirac i The
>Economist kaller de internasjonale pengehandlerne for "verdensøkonomiens
>AIDS". Dette er ingen revolusjonær bok i ordets tradisjonelle forstand. I
>Klassekampens reportasje 4. april fra Norsk kommuneforbunds presentasjon av
>den norske utgaven blei det nevnt, men ikke særlig framheva, at forfatternes
>løsningsmodell er fullstendig basert på et styrka EU. De vil bruke EU som
>brekkstang for å nøytralisere finansspe kulanter og globale konserner. De
>vil styrke, men samtidig demokratisere EUorganene og få gjennom alternativer
>til markedsstyring og sosiale nedskjæringer i hele EU. Et nytt, sterkt EU og
>en ny valutaunion skal bli nøkkelen til å "trumfe gjennom et sosialt
>akseptabelt regelsett i globaliseringens kommandosentral, det internasjonale
>finansmarked" (min oversettelse fra dansk). For å få til dette trengs de
>tverrstatlige folkelige nettverkene som blant annet har oppstått i EU.
>
>Utfordrer venstresida Forfatternes forslag om "ti idéer mot
>femtedelssamfunnet" vil by på problemer for venstresida i Norge. Dette er vi
>ikke forberedt på. Sjøl om det har skjedd en del i den aller siste tida.
>SVoutsidere har skrevet debattbok, Damman har vist seg igjen for folket og
>det sosialdemokratisk styrte Norsk kommuneforbund har i stor stil gått i
>bresjen for den boka som omtales her. I Klassekampen 17.3. applauderte Pål
>Steigan raust Erik Dammans initiativ "Forum for Systemdebatt" og sa: "La gå
>at de fleste=85(av Dammans medspillere, min anm.) ikke ser sosialismen eller
>kommunismen som sitt mål. Det spiller ingen rolle. De er med på å skape et
>rom for en motoffensiv=85". Samme åpenhet bør sosialister ha til
>"Globaliseringsfellen". Men noen enkel motoffensiv, som Steigan skriver om,
>blir det ikke. Finansverdenen har et stort forsprang og har hittil kunnet
>vikle alt fra regjeringer til fagforbund om lillefingeren. På få år har de
>fått dem til å omstille nasjonalt næringsliv og bygge ned offentlig sektor
>utfra nødvendigheten av å kunne konkurrere internasjonalt. De har også et
>alvorlig forsprang på de politiske miljøene. Ikke engang partiene på
>venstresida har klart å følge med. De har vært mer opptatt av tapte slag,
>allmenne utopier og overkommelige nærkamper enn av å analysere hva den nye
>storkapitalen steller med. Så står vi der plutselig, handlingslamma, midt i
>"en kapitalisme verden ikke har sett", for å vri på et slagord fra RVs
>program. Vi har sett krisetendensene, men ikke årsakene. Miljøbevegelsen så
>den globale miljøkrisa for ti år siden, men så ikke eller ville ikke se
>årsakene til den - og blei marginalisert. RV ga ut et lite, men
>oppsiktsvekkende debatthefte for de få som leste det i 1991: "En ny type
>sosialisme" av Trond Andresen og Kjersti Ericsson. Der blei globaliseringa
>av økonomien skildra i detalj og med dristige, uortodokse løsningsforslag.
>Det endte opp med noen runde formuleringer i seinere partiprogram. Men disse
>tankene må på banen igjen og brynes mot Martin og Schumann, Damman,
>Gustavsen og andre. Alliansebygging blir stikkordet for tusenårsskiftet.