osv. Når man nevner noe som faller utenfor en dogmatikers horisont, får man
å vite, at man bare vil prale av, hvor mye man har lest. Det er ikke mulig å
delta i en diskusjon med slike folk. Hvis jeg diskuterer med en biolog som
hevder at Lamarcks teori om artenes utvikling er den eneste sanne, og
heroverfor innvender, at Darwin kom med en rekke gode argumenter for at
Lamarck tar feil, men til svar får, at jeg bare snakker om meg selv og
praler med å ha lest Darwin, ja så stopper den diskusjonen av seg selv.
Lydersen:
>valfarte til Arne Næss eller noen lignende for å få det endelig svaret, jeg
>tor nemlig Arne Næss har lest mer enn deg, KVJ
Ja, og det kommer som en total overraskelse for meg. Spøk tilside. Lydersen
burde valfarte til Arne Næss. I motsetning til Lydersen har jeg dyp respekt
for Næss' viten, selvom jeg ikke deler hans oppfatninger av alt, i det
omfang jeg har forstått dem.
Lydersen:
>Du gir
>jo godt uttrykk for stalin-traumet når du antyder at Stalin faktisk var så
>grusom at han kanskje har ødelagt for sosialismen for alltid. Altså at mitt
>håp om at den vestlige venstresiden en dag kan leggge Stalin bak seg er et
>fåfengt håp, at Stalin var den onde ånd som for alltid blokkerte
>menneskehetens drøm om et menneskevennlig samfunn; sosialismen/kommunismen.
>Det er jo en ærlig oppfatning det, men det representerer en fatalisme
Jeg tror Lydersen her hos meg har oversett det lille ordet "kanskje". Det er
bl.a. opp til vår kritikk av stalinismen å avgjøre hva som skjer. Fremtiden
er åpen, hvis man ikke tenker dogmatisk.
Lydersen:
>Et av Stalins poeng, som diskuteres i de sovjetiske filosofitidskriftene,
>var at sosialismen kommer med nødvendighet uavhengig av samfunnets
>ideologiske gehalt og verdensanskuelse. Spørsmålet er bare om hvor lang tid
>overgangsprosessen vil ta
Her er netopp Stalin fatalist og dogmatiker. Han tror historien er avgjort
på forhånd - filosofisk uttrykt er teleologisk, dvs. streber mot en
predestinasjon. Sovjet "marsjerer mot kommunismen" uanfektet, mens staten
eksisterer videre med GPU, GULAG, persondyrkelsen av Stalin osv. Fint for
Stalin og de av byråkratene som overlever ham. Rosa Luxemburg uttrykker mitt
åpne synspunkt: Enten finner menneskene ut av å frigjøre seg fra kapitalisme
og annen undertrykkelse, eller også ender vi i barbariet. "Sosialisme eller
Barbari", det var også tittelen på Castoriadis' berømte tidsskrift som
inspirerte en del av lederne i Frankrike i 1968.
>Er Friedrich Engels grusom når han åpent i "Anti-Duhring" erklærer
>slavesamfunnet som et progressivt og riktig system til sin tid, tross de
>umenneskelige lidelser slavene ble utsatt for. På samme vis var Russland på
>20-30-tallet i en så håpløs og trengt posisjon at det trengtes en Stalin
>for å drive Sovjetunionen videre. Gro Holm intervjuet rent nylig en av
>Stalins overlevde offer som ble tvangstransportert til Sibir for under
>umenneskelige forhold å delta i oppbyggingen av sovjetiske industribyer.
>Fyren fortalte på den ene siden om folk som døde som fluer og at de måtte
>gå barbeint i sprengkulda, men var samtidig ivrig etter å understreke at
>ingen av de forviste var mot sovjetmakten. Til Holms smule overraskelse
>selvfølgelig.
Forskjellen mellom det romerske imperiums tid og så Sovjets ligger i dagen.
I 1920'erne hadde bolsjevikkene alternativer og en lang historisk erfaring,
moderne teknikk osv. å bygge på. "Slavesamfunnet" er en grov dogmatisk
forenkling av den historiske virkelighet som spenner fra Egypts faraoner via
Athens polisdemokrati over Spartas militære despoti til de romerske
republikkene og keisertiden eller Skandinavia i vikingetiden. Engels mente
neppe at Caligula og Nero eller soldatkeisernes system var "progressive".
Men der er mellom slike Stalin og Mao hører hjemme. Stalin, Bresjnev, Mao er
eller blir kontrarevolusjonære, Lenin og Trotsky er progressive, tross deres
undertrykkelse. At Stalins ofre var lojale til vanvidd er overhodet ikke
nytt. Les F.eks. P. Broue: "Moskvaprosessene" eller Victor Serge: "En
revolusjonærs erindringer".
Lydersen:
>Slik sett har du, med all respekt, sammen med alle andre "gode" mennesker
>(Per Egil Hegge, Berge Furre, Finn Gustavsen, Georg Johannesen osv.osv.) et
>problem KVJ, når du overfører standarder i det fredelige, småborgelige og
>styrtrike Norge 98 på usammelignbare forhold i en nær, men akk så fjern
>fortid, hvor det foregikk en kamp på liv og død,
Hvordan du får Georg Johannesen til å gå i spenn med Hegge eller Furre er
meg en gåte. Men det du her påstår er netopp det jeg ikke gjør. Jeg henviser
tvertimot til *samtidige* kritikere av stalinismen og partidiktaturet som:
Trotskij, Lenin, Luxemburg, Gramsci, Korsch, Rosenberg, Serge, Pannekoek,
Levi, POUM, anarkistene. Innbyrdes rivende uenige om mye, men alle
interessante for den som ønsker en frihetlig sosialisme og vil lære av
fortidens feil. Men dem har du jo ikke lest og vil ikke lese noe av.
Lydersen:
>og hvor faren for
>fascistisk verdensherredømme faktisk var overhengende, noe det gudskjelov
>ikke er idag.
Her er jeg nok ikke så optimistisk. Fascismen er død i sin historiske form,
men ikke som trussel om et nytt kapitalistisk diktatur og barbari. Dessverre.
Vh. Karsten Johansen