Stalinismen lever
Arne Eriksen (arne@trollnet.no)
Wed, 01 Apr 1998 22:17:46
Det er merkverdig å oppleve hvordan Karsten Vedel Johansen greier å terge
på seg moralister på venstresida slik at man får se stalinismen i hvitøyet
igjen. Sigurd Lydersen skriver blant mange utrolige utsagn at vi må greie å
legge Stalin bak oss, verden går videre, og legger til at * det trengtes en
Stalin for å drive Sovjetunionen videre* fordi Russland(!) var utarmet på
20-30-tallet.
Vi er ferdige med Stalin, han er død, men stalinismen blir vi tydeligvis
aldri ferdig med. Hvordan var Stalin svar på et behov for Sovjetunionen,
hvordan kom det behovet til uttrykk politisk og sosialt? Var det ikke mer
på tross av Stalins terror, og ikke på grunn av Stalin, at de sovjetiske
folkene mobiliserte mot Wehrmacht?
Lydersen har tillit til Stalins mekaniske historiske materialisme, som
tilsier at den ene produksjonsmåten med lovmessighet følges av neste,
følgelig kan vi bare sette oss ned å vente mens borgerskapet med
nødvendighet bekjemper seg sjøl. Når et samfunn er definert som
sosialistisk, slik Stalin definerte Sovjet, er kommunistpartiets
motstandere logisk nok borgerskapets og kontrarevolusjonens lakeier. Ingen
av den sosialistiske statens maktmidler kan være for harde mot slike
elementer.
En annen som er moralsk forarget over KVJ, er Gunnar Mjaaland. Han fnyser
over KVJs angivelige mangel på praksis, og kan sjøl - på vegne av
bevegelsen - ramse opp en lang rekke ærerike kampanjer og demonstrasjoner.
KVJ bare irriterer Mjaaland med sine sarkastiske utlegninger om ml'ernes
merkverdige teoretiske grunnlag. Mjaalands presise konklusjon er: *Tror
nok det er bedre å gå ut og gjøre noe enn å kaste bort tida på arrogante
pratmakere og bedrevitere.*
Det er påfallende hvordan trekkene fra m-l'bevegelsens nedgangsår dukker
opp igjen. Tidlig på 70-tallet begynte mistilliten til m-l'bevegelsen å bre
seg i miljøene der bevegelsen tidligere hadde rekruttert best. En av
grunnene var blant annet de praktiske følgene av hvordan 'praksis'-begrepet
fra Feuerbach-tesene ble vulgarisert. 'Praksis' var for nyrekrutterte
m-l'ere et moralsk imperativ, gå ut i gatene, klistre plakater, selg
Klassekampen, så får du praksis-stjerner i kaderboka di.
'Praksis' ble stilt i motsetning til teoretiske studier. De studiene som
var nødvendige for å holde visse begrep fra hverandre, skulle
sentralkomiteen ta seg av. Menige m-l'ere ble kommandert ut for å skaffe
seg praksis-stjerner i kaderboka. Denne teorifiendtlige holdningen, som var
en forutsetning for ledelsens ufeilbarlighet, var en av grunnene til at
m-l'bevegelsen ikke greide å holde tritt med politiske konjunkturer og kom
med merkverdige utspill og nødvendige linjeskift som skapte mistillit også
internt.
Nå ser vi det igjen. Karsten Vedel Johansen terger med sine kompromissløse
innlegg Fanden fram på flatmark, slik at vi kan se konturene tydelig, og
kjenner dem igjen.
Når det gjelder Stalin, skal jeg til slutt bare få bringe videre ei linje
fra ei sitatsamling, redigert av Darwin P. Erlandsen:
*Se Sibirien og dø.* (Josef Stalin).
vennlig hilsen
Arne Eriksen
Postboks 937
9001 Tromsø
e-mail: arne@trollnet.no
tlf. +47 77687034