>...(klipp)...
>...det var ikke meininga å latterliggjøre eller å bagatellisere noe som
>*er* ett problem, og som vi nettopp fikk bekrefta i en skolegård i
>Arkensas. Poenget mitt er at det er ett sjukdomstegn med selve systemet at
>slikt skjer. Men så kommer vi til det som Trond er opptatt av, nemlig
>hvorfor gjør dem det, og hvem har skylda? Trond har funnet svaret - de gjør
>de fordi den kommersielle kulturen lærer dem det, og såklart har da også
>den kommersielle kulturen skylda for det.
Nei, så ensidig ser jeg det ikke. Se mitt svar til Erling Sandmo,
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra250198/0450.html
>Jeg *kan* være enig. Alle ser at det er en utvikling i "kulturen" i den
>rike vestlige verden, volden blir hardere, pornoen blir hardere, vold blir
>mer akseptert, porno blir mer akseptert.
Notert!
>Trond har sålangt som jeg har oppfattet det, ikke kommet med noen løsning
>på problemet, eller hva han mener kan være en løsning, han har bare satt
>pekefingeren på et problem. Men er løsninga - som jeg ser som en direkte
>motsettning til dagens voldsfikserte samfunn et pedagogisk korrekt og myk
>tilværelse? Jeg veit ikke. Jeg tviler, men jeg veit ikke. ....
>....
>Men en reduksjon, evt forbud av Quake eller Tarantino vil skje på de som
>ikke "klikker" sin bekostning, og det er et stoooooort flertall. Altså, for
>å ta et poeng som Trond kommer til å bli sinna for, nemlig dette med
>historisk vold (eller noe).
>
>I gamle dager så kappåt ikke Askeladden med trollet, han drepte det og
>dritt....Snorre's sagaer
>er jo et badekar fyllt med blod. Konger som kutter trellene sine i to for
>de "stod så lageleg til for eit hogg...
Her er det altså flere ting å ta fatt i:
(1) Hva er min "løsning"
(2) Skal vi sensurere, på tross av at det er et stooort flertall som ikke
har problemer med dette?
(3) Har ikke vold, og fascinasjon med vold, alltid bare vært en ufravikelig
del av menneskenaturen?
Til (3) først: Jeg tror jeg har dekning for å si at utbredt vold *mennesker
i mellom* (jeg ser bort i fra vold mot dyr i forbindelse med nødvendig jakt,
husdyrhold etc. for å opprettholde tilværelsen) er et fenomen som først og
fremst har gjort seg gjeldende i *klassesamfunn*, historisk sett. Volds- og
aggresjons-utfoldelsen har vært svært mye lavere i egalitære "ur-samfunn" av
jeger- og sanker-typen, et eksempel er de meget fredelige og gjestfrie
inuitene ("eskimoene") før den hvite mann trengte inn i deres områder. Men
dette er det kanskje antropologer som kan si noe mer om? Uansett, spørsmålet
er ikke om mennesket (og det er vel her bare mannen vi snakker om) har visse
naturgitte tendenser til aggresjon (hormoner, instinkter, etc.) - men
hvorvidt disse naturgitte fenomener er så sterke at man bare må kapitulere
for dem og til og med gjøre dem til gjenstand for en slags dyrking, ELLER om
dette kan reduseres til et uproblematisk minimum ved å skape gode, trygge
samfunn, som også finner mannlig aggresjon knakende uinteressant som
gjenstand for underholdnings- og kulturproduksjon. Dette bringer meg
over til neste punkt.
Til (1): Hvis vi nå tenker på lang sikt og ser ut over kapitalismen, og
forestiller oss at det er etablert en form for fornyet, moderne sosialisme,
hvor man har lært av alle de autoritære og byråkratiske tabbene som ble
begått i ettparti-systemene, så er det naturlig at Christian spør: Har man
egentlig lært noe hvis dette samfunnet skal innebære et slags velmenende
kulturelt overformynderi, med statlig styring mot en "pedagogisk korrekt og
myk tilværelse". Jeg tror ikke veien å gå er mer sensur enn i dag, eller prektige
kommissærer som "veileder" i "positiv kultur". Jeg har i stedet tro på
at *andre* former for menneskelig utfoldelse vil gjøre dagens
volds-fiksering uinteressant og ut-datert. Det vil ikke lenger være "marked"
for det, for andre ting vil oppta guttene og mannfolka. Hvis vi tenker oss
et samfunn hvor ungene har en trygg oppvekst, hvor ungdommen er sikra en
meningsfylt framtid og arbeid, hvor familiene har inntekt og jobb, skikkelig
helsevesen og boligforhold, og hvor naturmiljøet forbedres i stedet for å
ødelegges, så er det jo opplagt at kriminalitet og vold som reelt
samfunnsproblem vil bli drastisk redusert (det vil ikke forsvinne, noen
mennesker vil uansett av reint psykiske og/eller personlige årsaker fortsatt
begå mord eller andre grove forbrytelser. Men dette vil ikke lenger være et
stort problem, men ubetydelig i samfunnsmessig målestokk). Dermed forsvinner
også det meste av råmaterialet for underholdnings- og kulturproduksjon rundt
dette. Sjølsagt vil noen folk fortsatt finne det spennende å kikke på gamle
gangsterfilmer etc. ("Sånn var det den gangen"), men det vil ikke ha det
samme omfang, og det vil ikke influere i nevneverdig grad på oppførselen og
normene til barn og ungdom. Jeg forestiller meg at dette framtidssamfunnet
har så mye annet spennende å drive med, at folk som fortsatt er opphengte i
dagens type fiksjonsvold (slik som deler av vår tids urbane filmklubb-klientell),
vil bli betrakta som avlegse og patetiske, omtrent som vi i dag betrakter
sånne personer som tar til orde for å gjeninnføre monarkiet og
aristokratiet i de Øst-Europeiske landa etter Sovjetunionens fall.
Så kan jo Christian og andre innvende: Ja, men hva med hormonene,
instinktene hos gutten og mannen?? Kan man fornekte drivkrefter som er
bygget inn i halve befolkninga av naturen sjøl?? Nei, men dette er nokså
problemfritt å kanalisere inn i (for oss andre) ufarlige former: I det
framtidssamfunnet jeg skildrer, vrimler det av aktiviteter som gir
"adrenalin-kick": Lagidretter, kampsport, fjellklatring, fallskjermhopping,
you name it. Disse aktivitetene er ikke nødvendigvis ufarlige for *utøverne*
(det er ofte en del av poenget) - og de gir den nødvendige utløp for de
drifter som syder og bobler i en del av hannkjønns-befolkninga.
Til slutt til (2): Men hva gjør vi i dag? Skal vi sensurere? Jeg minner om
at vi lever i et samfunn hvor profitørene er villige til å gjeninnføre
Romerrikets gladiatorkamper, hvis de bare fikk lov. De har ingen skrupler
med hele tida å flytte grensene når det gjelder narkotika, barneprostitusjon
og -porno, ekstrem voldsunderholdning. Det er bare samfunnets evne til å stå
i mot som hindrer dette i å utarte totalt.
Reint prinsipielt er vel *alle* i denne debatten enige om at et minimum av
kontroll med barn og unges adgang til det råeste og mest spekulative innen
voldsunderholdning, det må man ha (hvis det er noen som mener at en hver
samfunnsmessig inngripen mot f.eks. barns mulighet til å få tak i sånt, er
forkastelig, så si fra!). Da gjenstår spørsmålet om *graden* av
samfunnsmessig kontroll, eller sensur, hvis man vil bruke det ordet. For min
del synes jeg 18-års-grense på kinoene løser en stor del av problemet. Jeg
tror også jeg vil gå inn for aldersgrense for å få kjøpe de verste
dataspillene og leie de verste videoene (*er* det allerede aldersgrense på
bestemte videeo-filmer? Jeg veit ikke). Verre er det ikke. Ellers mener jeg
det viktigste er debatt for å skape *holdninger*, dvs. komme dit at de
fleste ungdommer trekker på skuldrene og avviser mye av dette som den
spekulative dritten det er - de har nok av andre ting de finner mer givende.
Når det er sagt, synes jeg det er helt greit at en kinosjef velger å *ikke*
sette opp en bestemt film med den begrunnelse at "dette er en
voldsforherligende drittfilm, det finnes nok av andre filmer å sette opp i
stedet". Så kan sjølsagt de urbane hyle opp om sensur av viktige
kunstneriske bidrag, og så sette opp filmen for visning i klubbens regi (og
føle seg som heroiske forkjempere for ytringsfriheten, mot "formynderne"
- en rolle de neppe misliker). Greit nok. At det oppstår diskusjoner om dette,
sånn som i dette forum, er helt utmerka.
Ellers: Det forbauser meg at kvinnene (og jenter som ellers ikke har
problemer f.eks. når det gjelder å skrive moralistiske anvisninger her på
KK-forum om hvordan føre debatter på en pyntelig måte) er så dørgende tause
i denne diskusjonen. På dette området representerer jo dere den halvpart av
befolkninga som har nådd et høyere utviklingstrinn. Hvorfor tier
dere? Er dette uinteressant for dere?
Trond Andresen