svar om vold, kultur og moral.

Christian Jacobsen (morning@online.no)
Fri, 27 Mar 1998 04:36:24 +0100

>Dette reiser et interessant spørsmål: Er man ikke hyklersk hvis man tar
>avstand fra noe i samfunnsmessig sammenheng, som man kan ha en eller
>annen form for "glede" av i gitte situasjoner sjøl? Christian ønsker
>kanskje å være ærlig mot andre og mot seg sjøl, og følger derfor et
>prinsipp med ikke å ikke ta avstand fra noe som han liker sjøl.
>Noen tenkte eksempler på dette i tillegg til Christians personlige
>bekjennelser:

Uhm, ja? Jeg trur nesten det er litt viktig å være ærlig. Men det er ikke
et prinsipp å ikke ta avstand fra ting jeg liker/kunne likt. Så snever er
jeg ikke. Jeg bygger ikke en politikk på *meg*.

>- kan du være mot militarisme og våpen-fetisjisme, hvis du synes det er
>spennende og fascinerende med f.eks. jagerfly i luftkamp med hverandre,
>store slag, etc.- kan man være mot USAs krig mot Irak, når man glante

*kutter der*

Uhm... hva kan jeg si? Men er det slik Trond; Kan en høre på Wagner og
alikevel være imot anti-semmitisme? Kan en lese Knut Hamsund og likevel
være imot den tyske okkupasjonen av Norge? Kan en bruke en pc når
strømforbruket vårt er så altfor, altfor høyt? Kan vi lese avisa når treet
kommer fra skogen som bare svinner henn?

Såklart må en jo finne en grensegang imellom politisk overbevisning og
personlinge ønsker, og det er jeg temmelig sikker på at de fleste har
gjort, på ulike plan. Noen har valgt å ikke røyke, for å la være å støtte
kapitalindustrien på den måten, noen har valgt å ikke spise kjøtt, fordi
kjøtt er mord og noen har valgt å være avhold fordi "rusa mennesker gjør
ikke opprør", eller.no. Jeg ser poenget demmes.

Hvis jeg ville, så kunne jeg trukket Trond sine kverruleringer om akkurat
dette tilbake til steinalderen. For det er sånn, at simpelthen bare vår
blotte *eksistens* på jorda er miljøskadelig.

Okay, det var ikke meininga å latterliggjøre eller å bagatellisere noe som
*er* ett problem, og som vi nettopp fikk bekrefta i en skolegård i
Arkensas. Poenget mitt er at det er ett sjukdomstegn med selve systemet at
slikt skjer. Men så kommer vi til det som Trond er opptatt av, nemlig
hvorfor gjør dem det, og hvem har skylda? Trond har funnet svaret - de gjør
de fordi den kommersielle kulturen lærer dem det, og såklart har da også
den kommersielle kulturen skylda for det.

Jeg *kan* være enig. Alle ser at det er en utvikling i "kulturen" i den
rike vestlige verden, volden blir hardere, pornoen blir hardere, vold blir
mer akseptert, porno blir mer akseptert.

Trond har sålangt som jeg har oppfattet det, ikke kommet med noen løsning
på problemet, eller hva han mener kan være en løsning, han har bare satt
pekefingeren på et problem. Men er løsninga - som jeg ser som en direkte
motsettning til dagens voldsfikserte samfunn et pedagogisk korrekt og myk
tilværelse? Jeg veit ikke. Jeg tviler, men jeg veit ikke. Men vi må se på
tidsalderen vi lever i, og (jeg trur det var en eller annen kommunist som
sa det) at det vestlige samfunnet er dekadent. Med andre ord, skikkelig på
trynet. Og ja, verden er på trynet, det veit vel de fleste som har opplevd
selv mindre deler av virkeligheten. Og de fleste finner en slags utvei,
noen velger alkohol, noen velger narkotika, noen velger ækksjen og melder
seg inn i fremmedlegionen, men mesteparten gjør jobben sin hver dag, og
slapper av med litt surrealistisk ækksjen foran teveen. Som Derrick. Eller
Tarantino.

Jeg har ikke erfaring eller kunnskap til å besvare på hvorfor folk
plutselig "klikker" etter å ha sett Tarantino - men kan det være noe med at
han lager så bra filmer at folk føler at de faktisk tar del i handlinga?
Flesteparten har vel opplevd det etter å ha lest ei lang og bra bok? Eller
- for å fri til de yngre: har dere aldri lidd av quakeofobi (som er
sjukdommen en utvikler etter å ha spillt quake for lenge)?

Men en reduksjon, evt forbud av Quake eller Tarantino vil skje på de som
ikke "klikker" sin bekostning, og det er et stoooooort flertall. Altså, for
å ta et poeng som Trond kommer til å bli sinna for, nemlig dette med
historisk vold (eller noe).

I gamle dager så kappåt ikke Askeladden med trollet, han drepte det og
dritt. Rødhette sin bestemor ble ikke gjemt i ett kott, hun ble voldtatt og
drept. De tre unga i skogen gikk seg ikke vill, faren deres fant dem og
halshugde dem. Eller for å ta enda eldre og "sikker" kilde, Snorre's sagaer
er jo et badekar fyllt med blod. Konger som kutter trellene sine i to for
de "stod så lageleg til for eit hogg", eller Guds forbannelse over dem som
bryter de ti bud; Han skulle drepe menn og høre deres kvinners skrik, han
skulle slakte som en bjørn i en sævveflokk, og det var ikke måte på. Eller
dem som skulle være teite nok til å skade Kain "ville få igjen det 7.
dobbelte".

Hovedforskjellen her er nemlig: moralen. I dagens moral er det en happy
ending hvis slemmingene dør (som oftest arabere med dårlige
engelsk-kunnskaper og som samtidig er rimelig teite), helten overlever,
gjerne med flere skuddsår, men alt blir okay, og han får jenta, som også
ofte er en journalist som plooootselig har havnet midt i en krig.

Kanskje jeg er gammelmodig, men datidens moral var bedre, den sa noe om
hvordan *vi* og ikke Rambo skulle oppføre seg.

>Det var i det minste et svar om temaet, ikke om andre ting!

*neier*

k@meratslig hilsen

- Christian Jacobsen
you'll never walk alone