At 02:49 20/03/98 +0100, Christian Jacobsen wrote:
>Jeg leste for første gang i hele mitt liv artikkelen som Trond Andresen
>viser til, og jeg synes den var interessant.
Takk!
>....(klipp)...
>...Men jeg liker voldsfilmer fordi de er en virkelighetsflukt. Jeg liker av
>smak og behag å se at Sylvester Stallone skyter ihjel ett par milliarder
>russere. Jeg synes det er kult når Harvey Keitel bare går igjennom en
>mellomstor eksplosjon. Jeg synes det er tøft. Jeg har ingen analyse på det,
>smaken _er_ som baken - delt.
Dette reiser et interessant spørsmål: Er man ikke hyklersk hvis man tar
avstand fra noe i samfunnsmessig sammenheng, som man kan ha en eller annen
form for "glede" av i gitte situasjoner sjøl? Christian ønsker kanskje å
være ærlig mot andre og mot seg sjøl, og følger derfor et prinsipp med ikke
å ikke ta avstand fra noe som han liker sjøl.
Noen tenkte eksempler på dette i tillegg til Christians personlige bekjennelser:
- kan du være mot militarisme og våpen-fetisjisme, hvis du synes det er
spennende og fascinerende med f.eks. jagerfly i luftkamp med hverandre,
store slag, etc.
- kan man være mot USAs krig mot Irak, når man glante fascinert på TV når de
viste bildene av hvordan de laserstyrte bombene traff målet på en prikk?
- kan du bekjempe porno som samfunnsfenomen hvis du som mann noen ganger
blir tent av å se på bilder eller film med nakne damer?
- kan du være mot utseende-tyranniet når du faktisk synes at noen modeller
eller filmstjerner er jævlig tiltrekkende?
- kan du være mot legalisering av hasj hvis du sjøl har prøvd det og har
hatt et par OK rus-opplevelser?
- Kan du være for kommunale restriksjoner på skjenking når du rett som det
er går på stamstedet og tar deg et par halvlitere?
- kan du være for begrensning av privatbilismen og for overgang til
kollektivtrafikk når du kjører bil, også i situasjoner hvor du strengt tatt
*kunne* ha tatt bussen? Og når du faktisk liker å kjøre bil?
- kan du være for drastiske begrensninger på CO2-utslipp i rike land når du
tar en Syden-tur i året (noe som gir et voldsomt bidrag til CO2- utslipp fra
deg personlig)?
- kan du være mot kapitalisme og utbytting av andre, samtidig som du har
plassert penger på høyrentekonto - og dermed mottar arbeidsfrie inntekter?
- (aktuelt i Sydney) kan du være mot spillekasinoer, og pokermaskiner på
puben, samtidig som du har prøvd en pokermaskin, og syntes det var artig?
- kan du støtte et forbud mot proffboksing, og i det minste at det ikke skal
vises av NRK, samtidig som du syntes det var spennende med kampen Mike
Tyson/Evander Holyfield, en kamp du så i sin helhet?
Jeg lar foreløpig disse spørsmåla stå åpne, og inviterer til reaksjoner.
Ut fra den ovenfor nevnte logikken med at man må
forsvare i samfunnsmessig sammenheng alt man måtte finne
underholdende/pirrende/spennende sånn reint privat, griper Christian til
volds-estetikernes standard-taktikk: Latterliggjøring og bagatellisering:
>> (Trond sa:) I USA er det i det siste begått en rekke mord hvor de
>>skyldige sjøl sier
>>at de gjorde det fordi de var inspirert av bestemte voldsfilmer, som
>>Oliver Stones NATURAL BORN KILLER
>
>Ikke sant? Og hvor mange ganger har ikke f.eks. Metallica eller Judas
>Priest vært i retten fordi unger har drept seg mens en av deres sanger
>spilte på stereoen? Eller hva med dem to unga i California som heiv en
>bowlingball på en forbikjørende bil på motorveien fra en gangbru, bare
>fordi Beavis & Butthead hadde gjort det samme? Og hardcore-bandet Sick Of
>It All (som jeg liker) er forbudt(!) i staten New York (hvor dem også
>kommer fra) fordi en eller annen psykopat gikk amok med en M-16 og Sick Of
>It All t-skjorte. Bra! Kjempefett!
Så til metoden med bagatellisering:
>Reservoir Dogs eller Natural Born Killers eller Omen eller Psycho eller
>whatever er ikke ment på unger. De har en aldersgrense. ...
Men i samme åndedrag sier Christian:
>...Unger lar seg påvirke av alt.
Dette var en *meget* viktig innrømmelse!
>Men det blir for dumt å skylde på filmen fordi en eller
>annen gutt i en bortglemt stat i USA synes at Antonio Banderas ser kul ut
>når han kaster håndgranater, og så prøver det samma.
Du motsier deg sjøl. På den ene sida "lar unger seg påvirke av alt". På den
andre sida kan det *aldri* ha noe med påvirkning fra overdoser med voldelig
underholdning når en "gutt" (la oss si en 14-åring) skader eller dreper
andre ved å etterape noe han har sett på film????? Som jeg sa i et tidligere
innlegg:
<sitat>
Dette "løser" kultur-nihilistene elegant ved følgende tjuvtriks:"Forskning
viser at de fleste barn ikke blir kriminelle eller voldelige av
videovold/dataspill". Men hva med minoriteten av unge som faktisk blir
påvirka i denne retninga -- dette *også* bekreftet av forskning?...
Et annet tjuvtriks er dette:"Selvsagt bør ikke en 5-åring få se Reservoir
Dogs av Tarantino. Men vi må kunne forutsette at moderne
voksne mennesker ...osv.". Indirekte sier kultur-nihilistene her at *det
finnes ingen mennesker mellom 5 og 19 år*! For ENTEN er du et lite lett
påvirkelig barn som åpenbart må beskyttes, ELLER så er du voksen, robust og
upåvirkelig av slikt. De ser kjekt og greitt bort fra at det foregår en
kontinuerlig og langvarig sosialiserings- og oppdragelsesprosess mellom
disse ytterpunktene.
<sitat slutt>
Litt mer latterliggjøring fra Christian:
>...Men det er ikke _alltid_ slik at
>bare fordi jeg er so-called kommunist, så kan jeg bare like "Lekestuen med
>Vibeke Sæther" eller "Sesam Stasjon".
Altså: De som mener utviklinga med verre og verre vold som
underholdningsestetikk er betenkelig, må mene at alternativet er "Lekestue
med Vibeke Sæther" eller "Sesam Stasjon". Kommentar overflødig.
>Når det gjelder Splatter - jeg synes der er morsomt. En av favoritt-scenene
>mine fra alle verdens filmer er Bad Taste, når noen sprenger en sau med
>bazooka. Jeg lo. Men jeg fikk ikke lyst til å gå å sprenge sauer etterpå.
Igjen: Alt vurderes ut fra om Cristian personlig synes noe er festlig eller
ikke. Men bør man ikke også sette ting inn i en samfunnsmessig sammenheng?
Kanskje noe kan være en del av et større mønster, som igjen sier noe om
viktige utviklingstrekk i samfunnet? Og kanskje det er slik at forståelse av
disse utviklingstrekka er av betydning for å skape den nødvendige politiske
vilje til å endre samfunnet til noe annet og bedre?
>Er det ikke mer rimelig at noe av ansvaret tas bort fra filmfolka og settes
>over på f.eks enkeltpersoner og foreldre (evt. tilsynsverger?)
>
>Vold er best på teve :)
>
>Håper du likte svaret...
Vel.
Det var i det minste et svar om temaet, ikke om andre ting!
Trond Andresen