Jeg er stort sett enig med Trond Andresen i det han sier om folks "do
what I say, don't do what I do"-holdninger (Fritt etter Phil
Collins). Jeg får imidlertid et problem angående filmer som
f.eks. Natural Born Killers og Trainspotting, to filmer som jeg synes
var _bra_.
La oss først se på Natural Born Killers - den har elementer som av
mindre modne personer kan oppfattes som "rå", og "kule, men det er
fordi den bruker disse elementene _mot_ de mediene som ellers har
monopol på slike ting. En annen film som jeg mener blir misforstått
over en lav sko er Trainspotting. Tenåringer fra sør til nord har sin
egen velbrukte piratkopi og lytter til Underworld mens de snakker om
hvor "rå" den han derre "Begbie" var.
Gjør dette NBK og Trainspotting til dårlige filmer; meningsløs dop- og
voldsromantikk for de uopplyste massene? Min subjektive mening er
nei. Bør vi allikevel forby disse filmene?
Problemet slik jeg ser det er at folk flest, og unge i særdeleshet,
har blitt såpass avstumpet at man må ty til hardere og mer relistiske
virkemidler for å nå fram med det man vil si. Man kan argumentere med
at dette kun gir en selvforsterkende effekt, men på den andre siden
har jeg fremdeles tro på at noen filmer _må_ være brutale for å nå
fram med sitt budskap. Det er for eksempel bra at 50-60-tallets
romantiske framstilling av krig og heltemot ("Give this letter to my
mother", stønner den døende, unge marinesoldaten idet han utånder for
"god, our nation and way of life") er erstattet med kvalmende bilder
av avrevne lemmer og livredde guttunger som aldri skulle vært sendt
hjemmefra.
Så da er vi ved kjernen i saken: Hvem skal bestemme hva andre skal se?
Hva er "nødvendig", og hva er unødvendig vold? Kan man i det hele tatt
bruke vold, selv i den "uskyldige" form som den fantes i de gamle
western-filmene, som underholdning?
-- -Tor André Myrvoll "There will never be a nuclear war; there's too much real estate involved." - F. Zappa