Re: filmvold (var kultur)

Lars Staurset (lars.staurset@statkart.no)
Mon, 23 Mar 1998 16:26:24 +0100

Tor Andre Myrvoll wrote:
>
> * Trond Andresen
> ø Dette reiser et interessant spørsmål: Er man ikke hyklersk hvis man
> tar
> ø avstand fra noe i samfunnsmessig sammenheng, som man kan ha en eller
> annen
> ø form for "glede" av i gitte situasjoner sjøl? Christian ønsker
> kanskje å
> ø være ærlig mot andre og mot seg sjøl, og følger derfor et prinsipp
> med ikke
> ø å ikke ta avstand fra noe som han liker sjøl.
>
> Jeg er stort sett enig med Trond Andresen i det han sier om folks "do
> what I say, don't do what I do"-holdninger (Fritt etter Phil
> Collins). Jeg får imidlertid et problem angående filmer som
> f.eks. Natural Born Killers og Trainspotting, to filmer som jeg synes
> var _bra_.
>
> La oss først se på Natural Born Killers - den har elementer som av
> mindre modne personer kan oppfattes som "rå", og "kule, men det er
> fordi den bruker disse elementene _mot_ de mediene som ellers har
> monopol på slike ting.

Meir modne personar (over 18? 30? 50?) hevar seg sjølvsagt over slikt,
og forstår at dette er kunst og derfor må vere bra saker. Når så desse
filmane har brøyta veg gjennom sensuren, kjem andre filmar (som ikkje er
kunstverk, men har "monopol på slike ting" (?)) med dei same
valdseffektane. Men dei er det jo berre mindre modne personar som bryr
seg om å sjå, så då er det vel ikkje så farleg?

En annen film som jeg mener blir misforstått
> over en lav sko er Trainspotting. Tenåringer fra sør til nord har sin
> egen velbrukte piratkopi og lytter til Underworld mens de snakker om
> hvor "rå" den han derre "Begbie" var.

Har dei godt av det?
>
> Gjør dette NBK og Trainspotting til dårlige filmer; meningsløs dop- og
> voldsromantikk for de uopplyste massene? Min subjektive mening er
> nei. Bør vi allikevel forby disse filmene?
>
> Problemet slik jeg ser det er at folk flest, og unge i særdeleshet,
> har blitt såpass avstumpet at man må ty til hardere og mer relistiske
> virkemidler for å nå fram med det man vil si.

Og kva ende ser du på den spiralen? Må "man" bruke meir og meir
filmvald, og kva blir i så fall bodskapen til dei unge og avstumpa?

Kven er forresten "man" - er det Hollywood-kapitalen? Dersom dei har ein
bodskap dei vil nå "modne personar" med, kvifor skriv dei ikkje like
godt ein aviskronikk? Eller kan det tenkjast at dei har litt profitt i
tankane når dei lagar film?

Man kan argumentere med
> at dette kun gir en selvforsterkende effekt, men på den andre siden
> har jeg fremdeles tro på at noen filmer _må_ være brutale for å nå
> fram med sitt budskap. Det er for eksempel bra at 50-60-tallets
> romantiske framstilling av krig og heltemot ("Give this letter to my
> mother", stønner den døende, unge marinesoldaten idet han utånder for
> "god, our nation and way of life") er erstattet med kvalmende bilder
> av avrevne lemmer og livredde guttunger som aldri skulle vært sendt
> hjemmefra.

Du har kanskje eit poeng der, men er det ikkje nok med Dagsrevyen?
>
> Så da er vi ved kjernen i saken: Hvem skal bestemme hva andre skal se?
> Hva er "nødvendig", og hva er unødvendig vold? Kan man i det hele tatt
> bruke vold, selv i den "uskyldige" form som den fantes i de gamle
> western-filmene, som underholdning?

Eg kan ikkje gje noko fullstendig svar på dette. Ut frå omtalen av dei
filmane som er nemnde her (eg har ikkje sett dei), synest eg det er bra
at vi har eit apparat som silar ut det verste og set aldersgrenser på
resten. Det er iallfall somme ungdommar som respekterer aldersgrensene
når dei får ei god forklåring på kvifor dei er der.

Skytinga og slåstinga i gamle western-filmar (iallfall dei eg har sett)
er nedtona på ein slik måte at effektane ikkje blir viktige i seg sjølv,
og det er sannsynlegvis mindre skadeleg for fjortisane.

Lars Staurset