av ymse grunner har jeg tilbragt år av mitt liv med å studere voldens
historie i Norge -- med hovedvekt på 1600- og 1700-tallet. Jeg har
gjort det på Blindern (shoot me) i løpet av et hovedfag og seinere et
doktorgradsstudium på historie. Dette sier jeg ikke for å ikle meg en
masse akademisk arroganse og autoritet, men for å tilkjennegi hvor
innspillet mitt kommer fra.
Jeg tror det kan være lurt å skille mellom to problemstillinger her.
En er mediefikseringen på vold, både i journalistikken -- den er nok
et vel så stort problem som dens søster underholdningsindustrien --
og spørsmålet om i hvilken grad mediepåvirkning gjør folk mer
tilbøyelige til å bruke vold selv. En annen (selv om de to er
beslektet) er det store spørsmålet om hvorfor samfunnene rundt oss er
i ferd med å bli stadig mer voldelige. For jeg tror det blir litt
snevert, Trond, å se medievolden som Den Ene Store Faktoren her.
I norsk sammenheng regner man med at den sivile volden ble mer og mer
utbredt og hyppig fram mot begynnelsen av 1600-tallet. Det man har av
kilder, tyder på at Bergen mot slutten av 1500-tallet hadde en
drapsfrekvens på linje med Bronx inntil for kort tid siden. Siden
gikk den markert tilbake, om enn antakelig med svingninger underveis.
De siste tiårene har den vært på frammarsj igjen, selv om vi her ennå
ikke er i nærheten av det nivået man kunne oppleve for 350 år siden
eller så.
Det er klart at denne utviklingen skyldes en hel bråte forskjellige
faktorer. Nedgangen fra 1600-tallet av skyldtes antakelig en mer
utbredt kriminalisering av volden, skjerpede
straffer, styrket statsmakt, materiell velstandsøkning, et
gjennomslag for en pietistisk kristendom og noe så dunkelt og lite
håndgripelig som en ny respekt for individer som mennesker -- for å
antyde noe. Dette er jo ellers ting vi ikke vet noe sikkert om.
Det vi kan vite noe om, er at mer eller mindre voldsunderholdning
ikke er noen faktor i den eldre historien. For min egen del tror jeg
at medievolden er noe av det som må trekkes inn når vi skal forklare
utviklingen her og nå. Men historien viser oss nokså klart at det er
temmelig mange andre faktorer som også påvirker voldsfrekvensen. Og
ser vi litt utenfor Vesten og på ting som skjer i andre deler av
verden, er det vel temmelig iøynefallende at volden ikke alltid kan
tilbakeføres til Tarantino et co.
Så uten å ville bagatellisere problemet medievold og
voldsunderholdning: dette er bare en del av det ganske dystre bildet
vi ser tegne seg av voldsutviklingen. Og det rykker i meg når jeg ser
en gammel marxist som Trond rykke ut og applaudere summariske
privat-henrettelser av svarte rap-stjerner fordi han ikke liker at de
glorifiserer vold i tekstene sine:
>Velfortjent har noen av disse pop-idoler møtt seg sjøl i døra
>ved at de faktisk er blitt skutt av ungdom som er fanga inn i den
>samme "drive-by-shooting"-mentaliteten.
Det er vel litt større samfunnsstrukturer som manifesterer seg her,
vel? Kan en tillate seg å kline til sånn når en snakker om
voldeliggjøringen av det svarte USA uten å snakke om
fattigdom, utbytting og rasisme? Tror du disse typene ble skutt
først og fremst på grunn av tekstene de framførte? Eller kan det ha
vært andre ting som styrte handlingene til svarte,
arbeidsløse, neddopede drapsmenn?
Jeg synes det blir vanskelig i det hele tatt å knytte voldsvideoer
og dataspill så ensidig til konkrete voldsutbrudd a la Arkansas. Det
er så klart det har med mer å gjøre. Det kan godt hende at James
Bulger fra Liverpool ble drept på den måten han ble fordi de andre
guttene hadde sett Child's Play 3, men AT han ble drept, var ikke
først og fremst filmindustriens ansvar -- selv om det var belelig for
det engelske regimet å kunne skylde på den og på gjerningsbarna.
Og det er litt den følelsen jeg får her: vel og bra å diskutere
kultur og vold, men man spiller i hendene på atskillig større aktører
enn Tarantino ved å snakke som om det er han som er den siste store
skurken i kjeden. Et fort blikk på fortiden eller verden utenfor
Dagbladet viser at voldsutvilkingen handler om atskillig større ting.
Erling Sandmo