>... it is the fourth such incident in recent months and it has law
>enforcement experts and gun-control advocates warning of an alarming new
>trend. "The prevalence rates (hyppighet) of youth violence are increasing
>exponentially by virtue of the culture of guns and the code of the street
>mentality," says the American university criminologist Ronald Weiner...
>... Weiner says guns have become a fashion statement for the hip crowd.
>"It's cool. It's not just the clothing that kids wear but the presence of
>weapons which is basically a message that one is 'with it' ".
>...Young Americans between 12 and 15 are the victims of crime more often than
>any other age group.
Aftenposten oppsummerer på sin side:
> Tidligere skytedramaer nylig: 1. desember åpnet en ungdom ild mot medelever under et
> andaktsmøte på Heath High School i West Paducah i Kentucky, tre ble drept og fem
> såret. En 14-åring ble arrestert og siktet for udåden.
>
> To måneder tidligere skjøt en 16-åring i Pearl i Mississippi ned og drepte sin mor, og
> oppsøkte deretter sin skole der han gikk berserk med pistol, skjøt ned ni medelever og
> drepte to av dem, deriblant sin tidligere kjæreste.
>
> I Arkansas 15. desember var det en ung snikskytter som forskanset seg utenfor en skole
> i byen Stamps. To ble såret, også her ble en 14-åring arrestert og såret. For nordmenn
> kan det også være naturlig å ta med skyteorgien ved Greenville i Tennessee i fjor, da den
> norsk-amerikanske Lillelid-familien ble skutt ned av en ungdomsgjeng. Også det ga
> inntrykk av å være en type blind vold.
Jeg regner med at de fleste lesere her på KK-forum ikke svelger
teorien til vårt franske film-geni (filmen "Doberman") om at det er "arv"
som forklarer dette. Da må det på et vis komme fra samfunnet. Og for de
- som de gode marxister de muligens ønsker å være - som mener at det er nød
og klasseforskjeller og arbeidsløshet etc. som er årsaken: Hvorfor forekom
ikke slikt f.eks. under den store depresjonen på 30-tallet, da folk bevislig
hadde det mye verre enn nå? Hvorfor forekommer det også fra barn som vokser
opp i vanlige familier med relativt trygge og normale vilkår?
Dette er er noe som er knytta til det moderne samfunnet på 90-tallet. Og vi
må se på forhold i overbygninga. Så derfor følgende spørsmål:
*Hvor* finnes underholdninga med våpenfetisjisme (våpen-dyrking)? Hvor finnes
skildringene av helter som "løser problemene" med pistol? Hvor er det
"forbildene" er kyniske og uten medmenneskelighet, og dreper med
et skjeivt smil? (Slik propaganda og underholdning har alltid eksistert i
noen grad, men hvor er det dette nå har tatt helt overhånd, både i omfang,
styrke og ryggesløs Machiavellisk kynisme?)
-I akkurat sånne filmer som våre urbane film-feinschmeckere dyrker,
samtidig som de ler oppgitt over moralistiske fossiler med "medie-panikk". I
akkurat sånne filmer som filmstudentene ved NTNU synes er stas, for å sitere en
av de få av dem som er kritisk:
>Det er så mykje "gutefilm" på Ffv. "Alle" vil laga filmar med pistolar og
>narko - i vesle Noreg!
(Parallelt med denne filmkulturen har du i popmusikken den like avstumpa
"gangsta"-rap'en, som i stor grad dyrker "idealet" med voldelige,
våpen-fetisjistiske mannssjåvinistiske kyniske sjølopptatte dop-langende
drittsekker. Velfortjent har noen av disse pop-idoler møtt seg sjøl i døra
ved at de faktisk er blitt skutt av ungdom som er fanga inn i den samme
"drive-by-shooting"-mentaliteten. For å slippe en unødig diskusjon: Dette er
ikke et angrep på rap-musikk generelt, men på en en variant av den).
Så mange av våre feinschmeckere tilhører "venstresida" at de har en
lammende innflytelse på debatten om problemet
blant radikale folk (og i avisa KK).
Man (spesielt blant de unge) er livredd for å bli oppfatta som reaksjonære
(eller enda verre, naive - for blant de kuuuule er det verre å være naiv enn å
være reaksjonær) kristen-moralister. Og middelaldrende folk som har en følelse
av at noe er som de ikke burde være, holder kjeft fordi de er redde for å
bli oppfatta som sånne moralister som tror de ser et alvorlig problem, men
egentlig ikke skjønner at det er bare de sjøl som eldes, og gamlinger er av
reint biologiske årsaker alltid redde/misunnelige/uforstående overfor det
som rører seg blant de unge. (Å rykke ut mot dette for en halvgamling på
venstresida (eks.: undertegnede), er omtrent like enkelt som å være tjukk og
ha utstående fortenner, og sitte på TV for Kvinnefronten og argumentere mot
utseende-fikseringa i dagens samfunn: Seerne legger liten vekt på hva du
sier, bare at "det er ikke rart at hu der er opphengt/misunnelig, med det
utseendet, hø hø".)
Skal det gjenoppstå noen slags sosialistisk ungdoms- eller studentbevegelse
som er verdt navnet, går det ikke an for radikalere (og ikke minst radikale
unge folk som vil utrette noe) å late som om den pillråtne amoralske
voldsfikseringa, som bare pøses ut i sterkere og sterkere grad av
kapitalismens underholdningsmaskineri (som i større og større grad innflyter
på våre liv og våre samfunn), bare kan puttes pent og pyntelig i skuffen for
"personlig smak" og "privatliv": Dette er POLITISK som bare faen.
Etter at kapitalismen og
kremmer-mentaliteten helt mista glansen for den tenkende delen av ungdommen på
slutten av 80.-tallet, er det denne dritten som mange nå gulper begeistra i
seg, som "kunst", som "tidtrøyte", samtidig som de ikke reflekterer for fem
øre over den motbydelige ideologiske bagasjen som følger med, og samtidig
som de passiviseres politisk. Det siste så treffende formulert av bell
hooks, New York (sitat fra tidligere innlegg fra meg i debatten):
>"Tarantino is certainly the ultimate in 'white cool'. His is a hardcore
>cynical vision that would have everyone see racism, sexism and homophobia
>but behave as none of that shit really matters, or if it does, it means
>nothing 'cause none of it is gonna change, 'cause the real deal is that
>domination is here to stay - going nowhere - and everybody is in on the act".
>
>..... "Tarantino er til hvit å være, så kuul som det går
>an. Hans verdensanskuelse er en hardkokt kynisk en, som åpent erkjenner
>rasisme, kvinneundertrykking, homofobi - men som forholder seg til dette som
>om all den dritten der ikke betyr noe, og hvis den gjør det hjelper det
>ikke, for ikkeno' vil endre seg, undertrykkinga er her for alltid - og alle
>er med på den hvis de får sjansen".
Når vil Klassekampens kulturredaksjon drive fram en diskusjon rundt dette?
Eller er dette fortsatt bare et korstog for Bondevik, Svarstad Haugland og
denne håpløst sensurkåte og utgamle Høyre-kjerringa i Oslo, kinodirektør
Moræus Hansen?
Trond Andresen