>......
>TA ser det som et faresymptom at "Ved (film- og medie-, min
>anm.)instituttene velger f.eks. en påfallende stor andel studenter
>filmoppgaver rundt krim, seriemord, tortur, annen "action" (og "film
>noir" er veldig moteriktig for tida)." Men er dette rart -- eller for
>den saks skyld betenkelig? Er det ikke nettopp en i utgangspunktet
>bra ting? Se på biologi og kjemi: etterhvert som forurensning er
>blitt et stadig viktigere fenomen, er det blitt stadig vanligere
>blant biologer og kjemikere å forske og skrive om den. Ingen ville
>drømme om å anklage biologer og kjemikere for å være for miljøgifter
>av den grunn. Snarere ville man vel si at det er bra at forskningen
>holder på med det som angår oss nå.
Dette er en gedigen kortslutning. Jeg har overhodet ikke tatt til orde mot
FORSKNING (som bør være kritisk, som all forskning) på fenomenet
fiksjonsvold i dens forskjellige avskygninger. Snarere tvert i mot, dette er
jo et viktig samfunnsfenomen! Det jeg spesifikt har tatt avstand fra -- og
det skal meget godt gjøres å lese noe annet ut av det jeg skriver -- er den
hedonistiske "vold som underholdning" og "verdens elendighet som vidunderlig
råmateriale for estetisk produksjon"-innstillinga som er så utbredt blant
studenter og synsere innafor film og bildemedier. Jeg sier ikke med dette at
de overhodet har reflektert over det ideologiske grunnlaget slik jeg skisserer
det her. Dette er bare gøy og spennende.
Det dreier seg her altså fra min side
om kritikk av den nesegruse holdninga til en motebølge! Nå er det sjølsagt
slik at hvis et par studenter i et semesterarbeid eller lignende lager et
eller annet patetisk kortfilm-forsøk på å etterape Tarantino, så har jo
dette -- siden de forutsetningsvis er knytta til et institutt -- formelt
karakter av akademisk virksomhet, og med maksimal velvilje kan vil noen
kanskje kalle det "forskning". Men jeg tror de fleste her på KK-forum
skjønner forskjellen på medieforskning og det jeg kritiserer.
>Hvorfor gjelder ikke det samme for medievitenskap? Og vil man stille
>krav til naturvitere om at de hele tiden og overalt skal bokstavere
>for oss andre at miljøgifter er skadelige?
Din parallell med forskning på miljøgifter er mildest talt anstrengt.
Det bør forlanges av folk innafor humaniora og samfunnsvitenskap at de
-- sjøl om de ikke trenger å utbasunere dette til stadighet -- oppviser en etisk
*holdning* til fiksjonsvold. Men i stedet er reaksjonen det typiske
laugsmessige selvforsvar; latterliggjøring av kritikk: "Folk har alltid
vært redd for slikt som er nytt". Medie- og kunstmiljøets forsvarsreaksjoner
er like lite imponerende som tabloidjournalistenes, når de skal bagatellisere
kritikk utenfra.
>Nå sier ikke jeg at det ikke finnes fascinasjon ved vold i
>medievitenskapelige miljøer.
Understatement of the year, i hvert fall hvis vi betrakter den yngre del av
miljøet. Nå snakker forøvrig ikke jeg om alle medievitenskapelige miljø, men
de som jobber med kunst- og underholdningsorienterte bildemedier. Ikke
framstill det slik at jeg går løs på medieforskninga generelt.
>Hvor utbredt den er, aner jeg ikke.
Har du sett et typisk filmklubb-program? Leser du det som skrives i diverse
urbane blekker? Følger du noe med i hva studentene ønsker å drive med, og
hva de presterer? Og hva slags film har status blant den yngre halvdel av
miljøene i dag?
>Men hvis studentene samler seg om kvelden for å se ekle videofilmer og
>drikke øl, eller spille Grand Theft Auto, for den saks skyld, er det
>ingen av dem som tror det er medieforskning de driver med.
Jeg har ikke snakka om medieforskning i denne sammenhengen, så her
polemiserer du mot en beleilig stråmann du har stilt opp for anledninga. Jeg
har i stedet kritisert den spesielle del av medie"forskninga" som
bagatelliserer påvirkningseffekten fra fiksjonsvold på barn og unge. Jeg har
ennå ikke fått noe svar på de spørsmål jeg har stilt der:
(Trond sa:)
>Dette "løser" kultur-nihilistene elegant ved følgende tjuvtriks:"Forskning
>viser at de fleste barn ikke blir kriminelle eller voldelige av
>videovold/dataspill". Men hva med minoriteten av unge som faktisk *blir*
>påvirka i denne retninga -- dette *også* bekreftet av forskning?
> ....
>Et annet tjuvtriks er dette:"Selvsagt bør ikke en 5-åring få se Reservoir
>Dogs av Tarantino (en såkalt kult-film med umåtelige mengder vold og blod,
>og med en dvelende torturscene). Men vi må kunne forutsette at moderne
>voksne mennesker ...osv.". Indirekte sier kultur-nihilistene her at *det
>finnes ingen mennesker mellom 5 og 19 år*! ENTEN er du et lite lett
>påvirkelig barn som åpenbart må beskyttes, ELLER så er du voksen, robust og
>upåvirkelig av slikt. De ser kjekt og greitt bort fra at det foregår en
>kontinuerlig og langvarig sosialiserings- og oppdragelsesprosess mellom
>disse ytterpunktene.
(sitat slutt fra Trond. Så igjen til Erling, som sier:)
>Kravet TA stiller er faktisk en verdi- og dermed
>politisk styring av forskningen, samt at resultatene skal gis
>normativ svadaform.
Nei. jeg stiller akkurat samme krav til medieforskning som til teknologisk
forskning: Forskeren må være seg bevisst sitt samfunns- og etiske ansvar.
Slike krav stilles til stadighet til folk innafor folk i tekniske og
naturvitenskapelige disipliner, og det er alminnelig akseptert at dette er
rimelig. En annen sak er at en rekke forskere gir faen i dette. Men et
interessant poeng er at kritikken og analysen (forskningen på forskningen, så
og si) er mye mer velutvikla inn mot teknologi og naturvitenskap, enn mot
humaniora og samfunnsfag. Denne siste kategorien tror åpenbart at siden de
sysler med kultur, mennesker og samfunn som akademisk fag, så skal de sjøl
ha seg frabedt å bli objekt for kritisk analyse. (Påpeker man dette, så er
gjerne forsvaret å komme viftende med Pierre Bourdieu -- "se, vi har et
kritisk forhold til oss sjøl, æda bæda" -- men det holder ikke i lengden, for
Bourdieu beskjeftiga seg med et spesielt felt som ikke dekker det vi
diskuterer her, nemlig den prestisje og "kulturelle kapital" man skaffer seg
ved å være "finkulturell" og utøve "god smak". Dette er interesant nok, men ikke
i vår sammenheng.)
>Når det gjelder filmkritikk i pressen, er kanskje ikke spørsmålet
>like enkelt. Men igjen må det da være en kritikers og kommentators
>funksjon å fortelle oss ting på en måte som får oss til å forstå hva
>de er -- på en måte som gjør at det går an å danne seg et bilde av
>dem selv? Jeg er faktisk mer interessert i å få vite hva ekspeditøren
>sier om Grand Theft Auto enn i hva KA mener om hvor dum han er.
VI FIKK JO IKKE VITE DET! Hvis vi skulle bli informert om tenkemåten til
denne selger av underholdningsvold, måtte journalisten ha fulgt opp, FOR Å
PRØVE HAM UT! Jeg har jobba i radio i 14 år, og hvis jeg hadde unnlatt å
følge opp etter svaret "- vi ser an våre kunder", som BER om et
oppfølgingsspørsmål, så hadde det vært enstemmig stryk på etterfølgende
redaksjonsmøte!
>At ikke KA har stilt et spørsmål som gjør akkurat dét overtydelig, betyr
>selvfølgelig verken at hun går god for det han sier eller at hun er
>en dårlig journalist, som TA får seg til å skrive.
Vi er rett og slett uenige om hva som hadde vært kritisk journalistikk i
denne saka. Greit nok, begge syn er nå presentert her på forumet.
>Likevel er det lett å forstå dem som vil at kritikere skal rope
>varsku om utviklingstendenser (det var jo paradoksalt nok til en viss
>grad det KA gjorde i utgangspunktet), men her må man faktisk operere
>med et slingringsmonn og et minimum av toleranse. Filmkritikere er
>filmkritikere. De blir bedre av å ha politisk innsikt og allmenne
>bakgrunnskunnskaper, men man må innrømme dem at det
>faktisk er film de skal skrive om.
Betyr det at de bare skal vurdere estetikken og ikke filmens innhold,
ideologi og samfunnssyn? I *Klassekampen*, av alle aviser?!
Synes du Liv Jørgensens (Dagbladet) slakt av "G.I. Jane" ble for "politisk",
i motsetning til Kari Andresens "poetisk"-estetiske hyllest til filmen?
>Akkurat som medieforskere må få
>lov til å være medieforskere og ikke anti-voldsaktivister.
"Få lov"? Har jeg ropt på forbud? Du antyder hele tida at jeg er ute etter å
sensurere, å diktere. Du finner ikke en eneste setning fra meg i denne
debatten som sier noe sånt! Jeg er ute etter å skape holdninger, og jeg
etterlyser holdninger fra et miljø som bare viker unna og vil fortsette og
pusle med sitt uten "innblanding" fra det øvrige samfunn, helt til de slår
angstbitersk og med "kollegialt samhold" tilbake mot de fæle utenforstående,
i håp om at de fortsatt skal få holde på uten å bli plaget med debatt og kritiske
spørsmål. Problemet er at dette kultur-intellektuelle miljøet rett og slett
ikke er vant til debatt med folk utafor eget miljø, de oppfatter det som en
trussel.
>TAs problem ligger både i fraværet av logikk og i fraværet av
>toleranse.
Hva pokker er "intolerant" med å utfordre et gitt miljø til debatt om
holdninger jeg er uenig i? Er ikke det en elementær demokratisk rett?
>Han liker ikke voldsunderholdning. Greit nok. Han liker
>ikke at man skriver om den eller forsker på den -- ikke på den måten
>som er gjengs i all annen forskning, ikke minst på det feltet hvor
>han jobber selv.
Det holder bare ikke å kamuflere all fascinasjon med -- og underholdningsprega
konsum av-- fiksjonsvold, som "medieforskning". Se ellers kommentar
innledningsvis.
>Og han mener
>at hvis man skal skrive om voldsunderholdningen, må man i det minste
>gjøre det på en måte som får det fram at det ikke skal kunne tenkes
>noe annet om den enn det TA selv har gjort forlengst.
Har jeg sagt at jeg vil NEKTE noen å skrive slik f.eks. Kari Andresen gjør?
Det er da likevel min fordømte rett å polemisere offentlig mot det jeg
oppfatter som hennes og mange andres plattform. Eller er det sånn at
akademikere og skribenter innafor billedmedier har en særskilt rett til å
bli forskånet for kritikk, på tross av at de er offentlige personer som
befolker podium og medier og synser i vei sjøl?
> ...her er jeg uenig. Og det er ikke fordi jeg mener så
>mye annet enn TA sånn rent privat.
>Men i en situasjon hvor volden
>øker dramatisk i alle media, og hvor stadig flere søker til den som
>underholdning, ....
Du er altså enig med meg i at det skjer en alarmerende utvikling?
>....trenger vi minst av alt en forskning og en
>journalistikk som ikke ser noen mening i å diskutere eller lytte til
>det andre har å si, .....
Jeg diskuterer som bare det, og når det gjelder lyttinga, burde det gå fram
av mine innlegg at jeg har fulgt godt med på hva den andre sida sier og mener
over lang tid, og at jeg belegger mine argumenter med relevante eksempler.
Jeg ber deg spesielt om å lese
"Vold som nytelse - og de ynkelige moderne intellektuelle",
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/artikler/vold-film.html
>....trenger vi minst av alt en forskning og en
>journalistikk som ikke ser noen mening i å diskutere eller lytte til
>det andre har å si, og som ikke er interessert i hva det i praksis --
>og ikke bare i moralsk henseende -- er vi har med å gjøre.
Hva i all verden betyr dette siste?
Trond Andresen