Re: Kritisk ideologi

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Thu, 11 Jun 1998 09:38:14 +0200 (MET DST)

At 20:51 10.06.98 PDT, Bismo wrote:

>Det er ikke rart kommunistene behandlet trotskistene dårlig under 2.
verdenskrig. Trotskis standpunkt hadde >for eksempel i forhold til Norge
vært at den norske arbeiderklassen burde holde seg i ro. Håkon Meyer (som
>Øystein Sørensen kaller trotskist) fulgte dette til ytterste konsekvens med
å gå i samarbeid med >okkupasjonsmakten. Jeg kjenner ikke til hvordan det
var i andre land, men det skulle overraske meg om det var >annerledes.

"Behandlet dem dårlig". Millioner utover trotskister fikk denne "dårlige
behandlingen" og døde av det. Mens forbausende få om noen tok skade av
trotskismens påståtte intriger. Bismos hets er jo velkjente stalinistiske
toner som er et ekko av Stalins fantastiske løgnekampagner rundt
Moskvaprosessene, kampagner som ble tilbakevist punkt for punkt allerede
dengang. Nazistiske kilder viser klart hvilken angst nazistene hadde for
"jøden Trotski" osv., bare overgått av stalinismens paranoia. På reisen fra
Norge til Mexico ble Trotski overvåket av den velkjente norske
nazi-sympatisøren og politisjefen Jonas Lie. Trostkistenes rolle i kampen
mot fascismen rundt om er velkjent, eks. den spanske borgerkrigen. I Danmark
var trotskister med i spissen for "situasjonens generalstab" i forbindelse
med streikeaksjoner i 1943 og ikke minst ved den omfattende generalstreiken
i 1944 ("Folkestreiken"), mens DKP forsøkte å holde igjen i sin velkjente
angst for arbeidernes selvstendige kamp. Det er nok av stoff om det, men jeg
tviler på det finner slik nåde for Bismos forhåndsdomstol at det bare kan
bli tatt opp til vurdering. Det er også velkjent at KP-partiene skulle kjøre
forsoningslinje med okkupanten etter Hitler-Stalinpakten i 1939 og fortsatte
med det til 1941, inntil Hitler tok Stalin på senga. Trotski var blitt
myrdet av Stalins agent i 1940, men lite hjalp det Sovjet i 1941. Tyske
kommunister forrådt av Stalin og overlatt til sin skjebne i KZ-leirene, og
de som slapp unna til Sovjet myrdet der. Men her tier Bismo igjen, for det
har han vel ikke "hatt tid til" å lese noe om. Eller han har bare ikke
funnet det interessant. Idet hele tatt: det motstanderens argumenter hviler
på er alltid bemerkelsesverdig uinteressant og alt for tidkrevende å
undersøke. "Jeg kjenner ikke til (f.eks. konsentrasjonsleire i Tyskland),
men det skulle overraske meg (f.eks. om de fantes)." Hva slags
argumentasjon er det?? Eller: jeg har i Time Magazine funnet noe om en
amerikansk kommunist som vistnok jobbet for KGB, så det skulle overraske meg
om ikke alle de andre gjorde det samme. Slik er Bismos logikk. Er det en
vederheftig måte å debattere på? Det er på nivå med gasskammerbenektere og
rasister.

>Når det gjelder "fargeskift" så er jeg ganske enig når det gjelder Kina,
selv om jeg ikke kjenner overvettes >til det. Når det imidlertid gjelder
Sovjetunionen, er analysen vår at "fargeskift" viste seg ved den 20.
>kongressen, oppgjøret med "antipartigruppa" o.l. Men den kom selvsagt ikke
automatisk, og var et resultat av >krefter innad i Sovjetunionen.

Altså: på den 20. kongressen i 1956 hvor Stalin omsider ble fordømt og
delvis avslørt (i Krustjovs hemmelige tale) noe som førte til en første
lempelse i forfølgelsene og en smule oppreisning for ofrene! DA mener Bismo,
skjedde "fargeskiftet" i Sovjet, men under undertrykkelsen og det indre
folkemordet som foregikk i årtier før var det "sosialisme". En "sosialisme"
ethvert normalt menneske i tilfelle må ønske å unngå for enhver pris. Det er
en utrolig obskurantisme og faktisk å gjøre tykt narr av folks intelligens å
gjenta denne "analysen" for ørtende gangen og selvfølgelig igjen uten gnist
av argumentasjon. Vi må til propaganda fra Israels ambassade eller inn i den
katolske kirkas mørkeste avkroker for å finne tilsvarende voldtekter på
elementær logikk.

>Når det gjelder trotskistenes påståtte annerledeshet, så består den kun i
at trotskismen aldri har blitt >realpolitisk virkelighet, og følgelig er det
vanskelig å komme med konkret kritikk av trotskismens praksis >like
omfattende som av stalinismen. Men samtidig blir Trotskis synspunkter ved
makten nærmest hellige. Når >kritiserte en trotskist sist nedslaktingen av
opprøret i Kronstadt, hvor Trotski sto bak?

Nedslaktningen av Kronstadt bør fordømmes. Victor Serge gjorde det. Jeg gjør
det. Men gjør AKP det? Tar de avstand fra Lenin og Trotski i Kronstadt og
støtter Arbeideropposisjonen i 1921 og dennes kamp mot fraksjonsforbudet
mens de fortsatt betrakter Stalins folkemord som er Kronstadt i 127. potens
som "sosialisme"? I så tilfelle må man virkelig spørre om det ikke finnes
grenser for hykleri.

>Jeg viser til historiker Øystein Sørensens bok "Fra Marx til Quisling".

Altså: Sørensens billige anti-Marx-hets basert på tendensiøs fortolkning av
noen norske småbegivenheter helt i den ytterste randen av det historiske
forløp er uten videre troverdig og nok til en fellende dom over trotskister
over et helt kontinent, mens et vell av samtidige kilder avfeies uten
argumenter og uleste. Det er å opphøye et provinsielt og spekulativt
anekdotisk produkt til avgjørende historieskriving av verdenshistorisk
format, mens man ikke engang gidder å overveie å lese de mest anerkjente
sosialistiske og andre historikeres samtidige såvelsom senere analyser av de
begivenheter saken faktisk dreier seg om. Jeg kan ikke ta denslags dogmatisk
smålighet alvorligt. Bismo må gjerne forbli salig i sin tro, men ikke tro
han bedriver historie med en analyse som står til stryk i videregående skole.

Vh. Karsten Johansen