Fra spøk til alvor - denne allvitende tendensen på venstresiden er skadelig. Sokrates sa noe som "Jeg vet en ting, og det er at jeg intet vet". Og det er en kjerne av sannhet her. Dersom man står så fast på sine teorier, så vil en eventuell avvikelse fra skjemaet benektes. Det er særlig her jeg mener Althusser har gjort en viktig innsats med sine filosofiske betraktninger over Marx. Jeg skriver altså at jeg ikke vet, men jeg vet også at dersom jeg ikke hadde skrevet noe, så ville KVJ oppfattet det som forsøk på ihjeltiing. Når jeg likevel da kommer med antydninger, er det kun basert på antagelser som passer best ihop med den teorien jeg mener å se på samfunnet som sådan. Men selvsagt lar jeg nye opplysninger virke inn på helhetsbilde. Å ikke gjøre dette, ville være å henfale til postmoderne tenking, og det er en felle jegt for all del vil unngå.
>
> Altså: på den 20. kongressen i 1956 hvor Stalin omsider ble fordømt og
> delvis avslørt (i Krustjovs hemmelige tale) noe som førte til en første
> lempelse i forfølgelsene og en smule oppreisning for ofrene! DA mener Bismo,
> skjedde "fargeskiftet" i Sovjet, men under undertrykkelsen og det indre
> folkemordet som foregikk i årtier før var det "sosialisme".
>
Krustsjovs kritikk av Stalin, begrenset seg stort sett til persondyrkelsen av ham som person. Det var ikke denne kritikken som i seg selv markerte et fargeskifte. Det var imidlertid et symptom på dypereliggende årsaker som begynte allerede under Stalin og terroren på 30-tallet.
Jeg vil videre spørre Johansen om hvor i all verden han har det fra at det ikke vil forekomme undertrykking under sosialismen. Det er jo nettopp det det handler om - undertrykking av borgerskapet og eventuelt fiendtlige mellomlag. OG OGSÅ DERES MEDLØPERE. Mordet på Kirov, i sammenheng med Sovjetstatens isolasjon, tvangskollektiviseringens feilslåtthet og den voksende fascismen, kunne meget god føre til undertrykkelse, også terror, uten at det endret klasseforholdene. For det er det som er det sentrale.
>
> En "sosialisme"
> ethvert normalt menneske i tilfelle må ønske å unngå for enhver pris. Det er
> en utrolig obskurantisme og faktisk å gjøre tykt narr av folks intelligens å
> gjenta denne "analysen" for ørtende gangen og selvfølgelig igjen uten gnist
> av argumentasjon.
>
Her avslører KVJ seg som populist. Vi skal bare fremme den sosialismen folk synes er flott. Men sosialisme betyr mye rart. Den Russiske Revolusjon betød intervensjonskrig, sult og ytterligere umiddelbare økonomiske tilbakeskritt. Særlig Engels påpekte gang på gang i disputtene med Bakunin at en REVOLUSJON ER AUTORITÆR OG UNDERTRYKKENDE og Mao påpekte at det ikke er et teselskap. Folk i Nord-Vietnam ville sikkert umiddelbart fått det bedre dersom de hadde akseptert USAs krav.
>
> Vi må til propaganda fra Israels ambassade eller inn i den
> katolske kirkas mørkeste avkroker for å finne tilsvarende voldtekter på
> elementær logikk.
>
Merkelig - betyr logikk for KVJ den oppfatningen han har, mens alt annet er ulogisk? Det mente også Descartes, "Cognito ergo sum", på tross av hvor absurd det han kom frem til var. Hva mener KVJ er et logisk brudd? At sosialismen med en gang ikke er fred, frihet og alt gratis?
>
> Nedslaktningen av Kronstadt bør fordømmes. Victor Serge gjorde det. Jeg gjør
> det. Men gjør AKP det?
>
Jeg tror ikke AKP som parti har noe syn på det. Og det har ikke jeg heller. Jeg tar imidlertid ikke avstand fra det på moralsk grunnlag, det må i tilfelle bli på et politisk grunnlag.
>
> Tar de avstand fra Lenin og Trotski i Kronstadt og
> støtter Arbeideropposisjonen i 1921 og dennes kamp mot fraksjonsforbudet
> mens de fortsatt betrakter Stalins folkemord som er Kronstadt i 127. potens
> som "sosialisme"? I så tilfelle må man virkelig spørre om det ikke finnes
> grenser for hykleri.
>
Joda, det finnes nok grenser for hykleri, men det er tydelig at KVJ vil noe annet enn AKP vil. På meg fremstår KVJ mer og mer som en førmarxistisk, utopisk sosialist. Det er ikke Stalins terror i seg selv som var sosialisme, men det finnes argumenter for å hevde at det var sosialisme, selv om dette skjedde.
Når det gjelder fraksjonsforbud, er det bare det å si at AKP er for fraksjonsforbud fordi partiet, for å sitere Althusser "i sin bevissthet og sin organisasjon må være en sammensveiset enhet for å unngå indre motsetninger og makte å slå motstanderen" og videre at en kjede er ikke sterkere enn dens svakeste ledd (eller at en tanngard ikke er pen å se på, selv om 80% av tennene er aldri så pene). Fraksjonsvesen øker muligheten for lojaliteten et annet sted enn hos partiet, og følgelig svekker den ene delen, og åpner det for angrep.
>
> Altså: Sørensens billige anti-Marx-hets basert på tendensiøs fortolkning av
> noen norske småbegivenheter helt i den ytterste randen av det historiske
> forløp er uten videre troverdig og nok til en fellende dom over trotskister
> over et helt kontinent, mens et vell av samtidige kilder avfeies uten
> argumenter og uleste.
>
Det var overraskende å se Johansen beskrive en SVer som en anti-marxist, når han på denn annen side er for valgsamarbeid mellom SV og RV. Men, men... Jeg tror faktisk at en norsk historiker har mer greie på hva som skjedde under 2. verdenskrig enn en dansk forståsegpåer. Henvisningen var forøvrig bare ment som en replikk til Anders Ekeland. Men det er slett ikke uinteressant hva Meyer foretok seg. Det viser heller at han faktisk tok Trotskis anbefaling om nøytralitet i forhold til nazistene og sosialdemokratene på alvor (og er ikke det sosialfascisme, så...).
>
> Det er å opphøye et provinsielt og spekulativt
> anekdotisk produkt til avgjørende historieskriving av verdenshistorisk
> format, mens man ikke engang gidder å overveie å lese de mest anerkjente
> sosialistiske og andre historikeres samtidige såvelsom senere analyser av de
> begivenheter saken faktisk dreier seg om. Jeg kan ikke ta denslags dogmatisk
> smålighet alvorligt.
>
Det overrasker meg at KVJ legger så mye energi i å kritisere meg når han ikke vil ta meg alvorlig. Jeg på min side blir direkte forbannet over enkelte av hans påstander om mine meninger. Og jo, jeg leser faktisk sosialistiske analyser av Sovjetunionen og lignende. Spørsmålet er da selvsagt hva man mener med sosialisme. Hos KVJ går det tydelig før Marx' tid. Men jeg har eksempelvis begynt på Marcuse' bok "Sovjetmarxismen" som jeg ikke tror akkurat er noe partsinnlegg for Stalin. Samtidig vil jeg ha en balanse. Det nytter ikke som IS å si "les dette heftet, så vet du alt om temaet". Og i henhold til det jeg har lest hittil (Egge, Fossum, Lenin, Stalin, Trotski, Althusser, Materialisten, Røde Fane, New International mm) så har jeg faktisk funnet de ikke-trotskistiske som de beste. Det kan være vanskelig å svelge for en hardbarket trotskist som KVJ, men jeg tør å begi meg inn på analyser av grunnleggende feil også under Stalin, Mao og egentlig hvem som helst. Tilsvarende tør ikke KVJ, og
med ham, det meste av den trotskistiske bevegelsen (hvis man kan kalle den det), gå inn på potensielle grunnleggende feil hos Trotski og andre guruer og kritiske ideologer. Selvkritikk synes som et fremmedord. Og for eksempel Terje Valens artikkel i Røde Fane som tok for seg ulikhetene mellom Lenin og Trotski, ja den blir avvist med henblikk på Moskva-prosessene (i forhold til den nevnte artikkelen må jeg igjen innrømme at jeg ikke kjenner de fulle fakta, men stoler på at foilk jeg er mye enig med i andre saker, har en fornuftig analyse her).
> Bismo må gjerne forbli salig i sin tro, men ikke tro
> han bedriver historie med en analyse som står til stryk i videregående skole.
>
Tja, jeg strøk ikke akkurat...
--- Mathias