Re: Elevmakt

Trond Andresen (t.andresen@uws.edu.au)
Sun, 14 Jun 1998 14:02:23 +1000

Et problem med denne debatten er sjølsagt at den kan bli ført mellom to
fronter, bestående av (halv)gamlinger som meg og Karsten på den ene sida, og
ungdommer som Lars og Magne på den andre, og at den dermed kan degenerere
til et oppgjør hvor hver generasjon går i den fella å bare utgyte sine
fordommer mot den andre generasjonen.

Men hvis vi bare passer på å være oss dette bevisst, er det fullt mulig å
diskutere "elevmakt" på tvers av generasjonsgrensene.

At 07:27 13/06/98 PDT, Lars Akerhaug wrote:

> Det er mye som må gjøres med skolen idag. Men jeg tror nok ikke
>løsninga, som KVJ påstår, er å tvinge skoleélever til å ta beina ned av
>pulten, og sitte pent og ydmykt foran læreren.

Nå sa ikke KVJ noe om dette, men la meg ta deg på ordet:

En del av løsninga er gjensidig toleranse og respekt. Dette pålegger både
lærere og elever visse forpliktelser for hvordan de forholder seg til
hverandre. En elev med beina på pulten i timen sender et signal som er tvetydig:
Er dette bare en avslappa måte å sitte på, eller er dette en form for utstudert
mobbing av læreren ("prøving av grenser" av den mest infantile type),
spesielt effektiv fordi læreren blir usikker på hva dette er ment som? Husk at
sjøl om læreren har den formelle autoritet, så er elevene mange, læreren er
aleine. En velkjent mobbeteknikk på arbeidsplassen - og et klasserom er en
arbeidsplass for både lærer og elev - er å bevisst gjøre slikt som er
tvetydige: Harmløs spøk/avslapping, eller er det ment som ondsinna
psykisk plaging? På samme måte som eleven har krav på å føle seg trygg og
trives på skolen, har læreren krav på det samme. "Beina på pulten" blir for
meg i beste fall mangel på sosiale antenner, i verste fall mobbing.

Sjøl underviser jeg i et auditorium, med langt flere til stede enn i et
klasserom. Noen har en tendens til å sitte og prate med hverandre under
forelesning. Sjøl om dette ikke er vondt ment, og sjøl om kanskje de andre
studentene ikke blir forstyrra, så ødelegger det min konsentrasjon foran
tavla, og dermed blir undervisninga dårligere - dessuten mistrives jeg. Hvis
slik prating er spesielt langvarig eller høylytt, ber jeg derfor disse
studentene tie stille, eller forlate auditoriet. Er dette undertrykking,
Lars Akerhaug?

Et forsvar for beina på pulten og eventuelle andre former for "kuuule" brudd
på rimelige normer for oppførsel i en undervisningssituasjon (walkman,
drikke brus, etc.), har ingenting med radikalisme å gjøre. Dette er bare
amerikanske pubertets-nykker av Beavis- og Butthead-typen.

En virkelig radikal oppførsel fra elever vil derimot være

- å utfordre læreren når hen bringer videre de vanlige borgerlige myter og
meninger i fag som norsk, historie, samfunnskunnskap, etc. Skaffe seg
alternativ kunnskap (lettere enn noensinne i dagens informasjonssamfunn) og
insistere på diskusjon i klasserommet.

- å utfordre innholdet i forskjellige fag, dvs. foreslå andre innfallsvinkler
og eksempler i pensum.

- å insistere på at kunnskap er viktig, men samtidig føre en kontinuerlig
debatt om _hva_slags_ kunnskap.

- å utfordre læreren og skolesystemet, når det mases enda mer om
karakterenes ekstreme viktighet, eller når læreren favoriserer de skolefinke
og overser eller er nedlatende mot de som ikke har gode karakterer.

- å motarbeide mobbing, klikkdannelse og utstøting av med-elever.

- å kjempe for ytrings- og organisasjonsfrihet i skolemiljøet: Rett til å
sette opp oppslag, dele ut løpesedler, holde møter, etc. Rett til å drive
organisasjonsvirksomhet i skolens lokaler, også i skoletida i ledige stunder
innimellom undervisningsøktene. Men samtidig:

- Å markere avstand til kjekkasserier av
typen "legg ned skolen", "all makt til elevene", og lignende.

- å kjempe sammen med lærerne mot nedskjæringer i skolen, for gratis
læremateriell, etc.

Jeg er 51 år gammel, og må dermed bare teoretisere om hva jeg sjøl ville ha
oppfatta som radikal oppførsel i skolen. Hva sier Magne, Lars etc. om mine
punkter? Spesielt vil jeg gjerne vite hva de synes om Karstens og mitt syn at
kunnskap er viktig, og at radikale elever bør kjempe for at skolen gir dem
vesentlig kunnskap - og at dette igjen betyr at det er radikale elevers
medansvar å hjelpe til å skape en god situasjon i klasserommet for
læring. Ja, dette betyr at det er til og med. er _progressivt_
at elevene lærer seg "tørre" ting som matematikk, naturvitenskap, grammatikk,
rettskriving.

Lars sier også

>......Og ungdommen vil alltid tilegne seg sine egne uttrykk og sin egen
>kultur. Uten at KVJ eller andre gamle forståsegpåere kommer til å forstå
>dem. Uansett hvor radikale de hevder å være....

Dette er for lettvint. Å forstå nye kulturuttrykk går ikke på fysisk alder,
men innstilling. Når det er sagt, er det mye rart som seiler under flagget
"nye kulturuttrykk". Å gjennomskue "ny" spekulativ dritt - som i realiteten
er gammalt piss på nye flasker - men som f.eks. serveres som kuuul svart
undergrunnskultur fra New York - vil noen ganger være lettere for de
"gamle forståesegpåere".

Forøvrig, til Magne. Du sier

>Jeg har bestandig ment at elevene skal ta over skolen....

Hva mener du med at "elevene skal ta over skolen"? Betyr det at elev-allmøtet
skal velge rektor, godkjenne skolens budsjett, ansette og si opp lærere, bestemme
hva slags fag, hvor mye av hvert, og innholdet i hvert fag? Hvis du mener dette,
er jeg uenig med deg. Foreløpig har du bare lansert et kjekt slagord. Har du klart
for deg hva du mener med dette? Jeg venter i spenning.

>......... som Hernes og de andre
>forståsegpåerne har kjørt i grøfta med dustereformer som ødelegger karriæra
>for en forograf fordiatte han ikke kan tegne *pust* men det er vel bare dumt
>eller?

Er dette et eksempel på Lars sine "ungdommens nye kulturuttrykk"? Det er
nemlig helt uforståelig for meg. Hva er en forograf, og hva betyr det å
"ikke kunne tegne *pust*"? Og _hvilke_ "dustereformer" er det som ødelegger
karriæra for forografen?

Trond Andresen