Utgangspunktet for alt arbeid med barn og ungdom m=8C v=BEre at de er
=8Clreite folk. Sj=BFlsagt er ikke all atferd funksjonell, men det er noe
man m=8C jobbe med.
Min forst=8Celse av skole er at barn og ungdom skal f=8C ta i bruk det de
allerede har. Vi m=8C m=BFte dem der de er, ikke der de burde ha v=BErt.
Vi m=8C som voksne g=8C p=8C oppdagelsesferd i ungenes verden, ikke for =8C bli
barn, men for =8C forst=8C hvordan de tenker om sin egen hverdag.
Med kunnskap om det enkelte barn kan jeg legge tilrette en oppl=BEring som
treffer b=8Cde den enkelte og gruppa.
N=BFkkelordet for oppl=BEringa m=8C v=BEre HANDLINGSKOMPETANSE.
Men handlingskompetanse m=8C ligge innenfor en gruppeutvikling av klassen.
Derfor m=8C jeg arbeide b=8Cde med det enkelte barn og med de gruppene som
vedkommende er medlem av.
To begrep som er viktige i denne sammenheng blir tilpasset oppl=BEring og
ansvarsl=BEring.
Disse to begrepene har v=BErt med i l=BEreplanene siden 1974, men sv=BErt f=8C
skoler og l=BErere har tatt dem p=8C alvor. Sj=BFl normalplanene av 1939 er
ikke innf=BFrt alle steder.
Tilpasset oppl=BEring betyr at man tilrettelegger oppl=BEringa slik at den
gir det enkelte barn en UTVIKLING i funksjonell og hensiktsmessig
atferd. Dette gjelder b=8Cde faglig og sosialt.
Ansvarsl=BEring betyr at det enkelte barn utvikler en evne til =8C ta et
st=BFrre ansvar for sin egen og andres utvikling.
Norsk skole har som regel utviklet det motsatte. Barn har ikke f=8Ctt ta
ansvar verken for sin egen eller andres utvikling.
Resultatet har ofte blitt handlingsinkompetanse.
Men er det barnas skyld?
=81 snakke om elevmakt uten =8C snakke om ansvarsl=BEring, er etter min mening
fullstendig absurd. Det ene forutsetter det andre. Men da m=8C det taes et
oppgj=BFr med den gamle realskolemodellen. Den skaper mennesker uten
handlingskompetanse.
Med vennlig hilsen
Kai Br=8Cthen