At 07:27 13.06.98 PDT, Lars Akerhaug wrote:
> I retningslinjene for reform 94 heter det at elevene skal ha
>innflytelse i undervisninga....
> "Innflytelse".. På pampete byråkratispråk høres dette sikkert kvasst og
>radikalt ut... Men hva betyr det egentlig?
Nei, og det kan du si om utrolig mye av det som står i reform 94, selvom de
også finnes mange brukbare ideer der. Hvis elevene f.eks. virkelig kunne
det, som de ifølge læreplanen i historie skal kunne, kunne de gå direkte opp
til eksamen ved universitetet. Det er helt urealistisk (ingen lærer kan i
det daglige stress beherske det, som elevene skal kunne ifølge denne
læreplanen) og meningsløst og det viser, at reform 94 først og fremst er
ment som reklamefasade for Arbeiderpartiets skole, "verdens beste skole" osv.
> Virkeligheten, som enhver skoleelev veit, er at læreren kan høre på
>eleven når læreren gidder, og så kan lærere sjøl bestemme seg for om det
>er fornuftig eller ikke...
Det er jo forskjell på lærere, som på folk flest. Men ingen lærer med 28
elever i en klasse har mulighet for å høre på særlig mye fra hver elev hver
time (45 minutter), gitt at læreren jo faktisk er forpliktet på den
urealistiske læreplanen som jeg nevner ovenfor. Vi ble ikke hørt ved
utformingen. Vi skulle bare lystre. Ofte er elevene heller ikke særlig gode
til å høre på hverandre. Da må læreren styre, megle osv., det er jo derfor
han er der. Det er ofte en fryktelig utakknemmelig jobb, resultatet er
usynlig, viser seg kanskje først fem år senere og læreren får aldri høre om
det. Det er ofte en ensom jobb. En jobb som har lavstatus i dagens samfunn,
markert ved at overvekten av kvinnelige lærere, særlig på barnetrinnet,
vokser. Når da i tillegg kommer den nåværende konstante hets og hån fra alle
kanter mot lærerne som gruppe, får det begeret til å flyte over for fler og
fler. Lærerne er ikke elevenes fiender, de har mye mektigere fiender enn som
så. Det er ikke lærerne som vil redusere dem til menneskemateriell. Det
finnes en skjult læreplan...Eliteskolene er på vei. Spriket mellom elevers
oppvekstvilkår øker, elevsolidaritet er ofte bare en fasade, bak hvilken det
ny klassesamfunnet skjuler seg. Elevrådsdeltakelse er ofte begynnelsen på en
karriere i næringslivet, karriereplanlegging har en tendens til å spre seg
helt ned til ungdomstrinnet. Slikt bør radikale elevrepresentanter forholde
seg til. Problemene er ikke enkle, det finnes ikke enkle svar.
> Det er ikke alltid sånn at "de gamle vet best"... Rudolf Nilsen skrev i
>et av sine dikt "du skal ikke gå til de gamle, barn, og spørre hvordan
>verden er"... Dette er nok sant også idag.
Her er jeg uenig med Nilsen brukt ukritisk i dag. Hans naive
fremskrittsideologi er fra trettitallet og kommer uhyggelig til kort overfor
dagens verden. Selvfølgelig skal ungdommen først og fremst undersøke verden
på egen hånd. Men hvilke muligheter gir video/TV-terroren dem for det? Her
blir de forevist en bestemt versjon av verden, men manipulasjonen er skjult.
Du må tenke på at Nilsen skrev i en helt annen tid, en tid hvor det ikke
fantes TV og ikke radio (i vanlige hjem), hvor det fantes lærere som "Apen"
og de andre fra Hans Scherfigs "Det forsømte forår". Selv i min barndom på
sekstitallet sto vi rett ved pultene ved timens begynnelse, og det fantes en
mattelærer, som fikk de usikre til å besvime ved tavla. Ingen drømte om å
true en lærer med å ramponere hennes bil. Skolen holdt på til lørdag kl.14.
Jeg er glad for at den tid er borte, men det finnes i dag helt andre
problemer, som at elever i dag strever med ting i matte i 2. klasse
videregående, som flertallet i min tid behersket i 7. klasse. Grunnleggende
prosentregning f.eks. Hvem tjener på at ungdommen ikke kan hovedregning?
Spør i fagbevegelsen. Gå til de gamle og spør, ja, hvordan det var å være
bygutt og ikke kunne lese godt nok.
Vh. Karsten Johansen