Når det gjelder "fargeskift" så er jeg ganske enig når det gjelder Kina, selv om jeg ikke kjenner overvettes til det. Når det imidlertid gjelder Sovjetunionen, er analysen vår at "fargeskift" viste seg ved den 20. kongressen, oppgjøret med "antipartigruppa" o.l. Men den kom selvsagt ikke automatisk, og var et resultat av krefter innad i Sovjetunionen.
Når det gjelder trotskistenes påståtte annerledeshet, så består den kun i at trotskismen aldri har blitt realpolitisk virkelighet, og følgelig er det vanskelig å komme med konkret kritikk av trotskismens praksis like omfattende som av stalinismen. Men samtidig blir Trotskis synspunkter ved makten nærmest hellige. Når kritiserte en trotskist sist nedslaktingen av opprøret i Kronstadt, hvor Trotski sto bak?
>
> - "Stalin ved makten betyr ikke at han nødvendigvis representerte et
> borgerskap" - Sjølsagt ikke. Det jeg hevder er at det finnes et så mange
> overgrep mot vanlige folk, mot den kommunistiske bevegelsen at dette er
> en nesten uungåelig konklusjon for den som er villig til å studere saken.
> Titusenvis av kommunister verden over er gått gjennom perioder med stigende
> tvil, hvor til slutt begivenheter som tvangskollektivisering,
> Moskvaprosesser, hemmelige avtaler med Hitler, mordet på Komintern,
> anti-semmitismen, prosessene i Øst-Europa etter krigen, den kvalmende
> ensrettinga av presse og litteratur, persondyrkelsen, løgner og
> forfalskninger, Berlin -53, Ungarn 56, Tsjekko -68, Afgahnistan - til
> slutt har det blitt for mye - man måtte se på Stalin og hans etterfølgere
> som en fiender av sosialismen, som representanter for noe annet enn vanlig
> folks interesser. Om man kaller det en kaste, et byråkratisk skikt, en ny
> type (kapitalist) klasse er underordnet - er en del av den vitenskapelige
> debatten om Sovjets karakter.
>
Som Egge påpeker i sin bok, var kollektiviseringsprosessen en ide Stalin tok fra blant andre Trotski, i opposisjon til Bukharin. Og Egge viser videre hvordan denne prosessen var med på å sette Sovjetunionen i vanskeligheter landet ikke kom seg ut av, blant annet det Ekeland nevner. Jeg tror likevel det var i grunnen en nødvendighet for Sovjetunionen, og det viser også langt på vei at den Bukharinsk/Stalinske tesen om sosialisme i ett land var feilslått. Denne tesen er kanskje Stalins alvorligste feil. Nå fantes det riktignok ikke noe alternativ. Men for å spøøre Ekeland og likemenn (og likekvinner?) - tror dere sosialismen på sikt kunne overlevd i Sovjetunionen (og Mongolia) alene?
>
> - Du hevder fortsatt at "kritikk er ideologi", mens jeg mener det er helt
> klart at vi (kritikerne) har et vell av historiske kilder og argumenter som
> vi bygger vår kritikk på. Vår konklusjon ang. Stalin kommer etter
> forholdsvis omfattende studier. Mange av oss var i utgangspunket m-l'ere.
> Hadde vi funnet noen holdepunkter for å stå fast på et m-l grunnlag hadde
> vi gjort det. Men det var ingen ting å klynge seg til - når man først
> begynte å studere overgrepa konkret.
>
Kritikk er ikke ideologi i seg selv, men det brukes som det av mange. Kritikk er helt nødvendig i mange sammenhenger, men må ikke overdrives. Althusser er et eksempel på en teoretiker som (i det forholdsvis lille jeg har lest av ham) klarer å kombinere en kritisk sans mmed evnen til å ta vare på det allerede hevdvunne.
>
> - "Jeg ville heller like konkret å høre hvorfor enkelte mener at Stalin
> tilhørte borgerskapet" - Herregud! - vi har jo servert eksempel på eksempel
> på overgrep, på enorme privilegier for byråkratskiktet. Vi har anbefalt
> bøker som dokumenter dette i detalj. Det er nok mer fruktbart å spørre -
> hvor mye faenskap kan Stalin gjøre før *DU* er villig til å ta ham ned fra
> pidestallen. Finnes det noe overgrep, noen typer politikk som for deg er
> helt uakseptabel for marxister? Å gjenninføre forbudet mot abort?
> Justismord på Lenins nærmeste medarbeidere? Fordrive hele folkeslag? Sende
> sovjetiske soldater som ble tatt til fange av Hitler til Gulag? Svelger du
> alt dette? Er ikke noe overgrep, eller summen av dem for grovt?
>
Betyr overgrep automatisk at man er borgerskap? Hva med Trotskis overgrep mot Kronstradt-opprørerne? Det er ikke automatisk slik at kvantitative overgrep slår over i et kvalitativt borgerskap. Sosialismen er fremdeles et klassesamfunn, og det vil fremdeles være overgrep. Spørsmålet er hvem overgrepene ble ført overfor. Og jeg er ikke i tvil om at Moskvaprosessene var overdrevne, men de var i bunn og grunn en reaksjon på noe helt konkret og reelt.
>
> - Til slutt: Legg fram et konkret bevis for at Håkon Meyer var trotskist
> eller trekk tilbake denne påstanden. Spør dem som har fortalt deg det. Er
> det fortsatt noen i AKP som sprer denne gamle løgnen?
>
Jeg viser til historiker Øystein Sørensens bok "Fra Marx til Quisling".
>
> PS: Du har fortsatt ikke svart på mitt spørsmål om Polivkas politiske
> schizofreni (hate DDR - elske Albania)
>
Det lille jeg kjenner til når det gjelder Albania er enda mindre enn det jeg kjenner til med DDR. Men på overflaten virker det på meg ganske komisk.
--- Mathias