- hvor har du fått ditt syn på Stalin fra? Hvorfor er du positiv til Stalin
i utgangspunktet? Kan du anbefale oss en bok som du mener begrunner at man
bør være positiv til Stalin?
- trotskistene har vært kritiske til Trotskij. Det er ført veldig mange
debatter om Trotskijs arbeiderstatsteori, om Trotskijs medvirkning til
etableringen av ett-partistaten, Trotskijs syn på POUM i den spanske
borgerkrigen, Finlandskrigen, bøndenes rolle i den kinesiske revolusjonen,
om hans spådommer om utviklinga etter 2. verdenskrig, taktikken i Frankrike
ved generalstreiken i 1936 (jfr. Overgangsprogrammet) osv. osv. Etter min
mening har vi levd godt opp til Marx motto: De omnibus dubitandum (Man skal
tvile på alt). Det finnes en omfattende litteratur - har Bismo satt seg inn
i den? Deler av den? Lest en eneste bok/brosjyre/pamflett?
- det er en grunnleggende metodisk forskjell på Moskva-, Peking, Tirana-,
Pyong Yang-kommunister og trotskister. Vi bytter ikke fyrtårn. Vi erklærer
ikke gårsdagens "store revolusjonære ledere" (Deng, Lin Piao, Hoxha,
Tito...) for "kontrarevolusjonære". Hvordan kunne AKP svelge alle
revurderinge av Deng, at firerbanden (les femmerbanden) hadde utøvd "et
fascistisk diktatur over folket og partiet" - uten at det begynte å ringe
noen bjeller? Denne teologiske (ikke ideologiske) måten å tenke på (Kristus
og Anti-Krist) er dypt umarxistisk - men et helt grunnleggende trekk ved
ulike stalinistiske retninger. Hele denne spøkelseshulen av "fredelige
kontrarevolusjoner", "svik", "skifte farge" - hvor fraværet av faktiske
argumenter glimrer ved sitt fravær er et stalinistisk fenomen. Det var
Stalin&Co som startet denne skolen med historieforfalskning og demonisering.
Og det er ingen uskyldig hets. I Hitlers fengsler behandlet stalinistene
trotskistiske fanger som fiender. Det skjer også i dagens tyrkiske fengsler.
- "Stalin ved makten betyr ikke at han nødvendigvis representerte et
borgerskap" - Sjølsagt ikke. Det jeg hevder er at det finnes et så mange
overgrep mot vanlige folk, mot den kommunistiske bevegelsen at dette er
en nesten uungåelig konklusjon for den som er villig til å studere saken.
Titusenvis av kommunister verden over er gått gjennom perioder med stigende
tvil, hvor til slutt begivenheter som tvangskollektivisering,
Moskvaprosesser, hemmelige avtaler med Hitler, mordet på Komintern,
anti-semmitismen, prosessene i Øst-Europa etter krigen, den kvalmende
ensrettinga av presse og litteratur, persondyrkelsen, løgner og
forfalskninger, Berlin -53, Ungarn 56, Tsjekko -68, Afgahnistan - til
slutt har det blitt for mye - man måtte se på Stalin og hans etterfølgere
som en fiender av sosialismen, som representanter for noe annet enn vanlig
folks interesser. Om man kaller det en kaste, et byråkratisk skikt, en ny
type (kapitalist) klasse er underordnet - er en del av den vitenskapelige
debatten om Sovjets karakter.
- Du hevder fortsatt at "kritikk er ideologi", mens jeg mener det er helt
klart at vi (kritikerne) har et vell av historiske kilder og argumenter som
vi bygger vår kritikk på. Vår konklusjon ang. Stalin kommer etter
forholdsvis omfattende studier. Mange av oss var i utgangspunket m-l'ere.
Hadde vi funnet noen holdepunkter for å stå fast på et m-l grunnlag hadde
vi gjort det. Men det var ingen ting å klynge seg til - når man først
begynte å studere overgrepa konkret.
- "Jeg ville heller like konkret å høre hvorfor enkelte mener at Stalin
tilhørte borgerskapet" - Herregud! - vi har jo servert eksempel på eksempel
på overgrep, på enorme privilegier for byråkratskiktet. Vi har anbefalt
bøker som dokumenter dette i detalj. Det er nok mer fruktbart å spørre -
hvor mye faenskap kan Stalin gjøre før *DU* er villig til å ta ham ned fra
pidestallen. Finnes det noe overgrep, noen typer politikk som for deg er
helt uakseptabel for marxister? Å gjenninføre forbudet mot abort?
Justismord på Lenins nærmeste medarbeidere? Fordrive hele folkeslag? Sende
sovjetiske soldater som ble tatt til fange av Hitler til Gulag? Svelger du
alt dette? Er ikke noe overgrep, eller summen av dem for grovt?
- Til slutt: Legg fram et konkret bevis for at Håkon Meyer var trotskist
eller trekk tilbake denne påstanden. Spør dem som har fortalt deg det. Er
det fortsatt noen i AKP som sprer denne gamle løgnen?
Vh
Anders E
PS: Du har fortsatt ikke svart på mitt spørsmål om Polivkas politiske
schizofreni (hate DDR - elske Albania)
At 13:36 05.06.98 PDT, Mathias Bismo wrote:
>Jeg tror det kanskje kunne være en ide å presisere hva jeg mener med
kritikk som ideologi, i og med at enkelte gjør det de kan for å bruke det
på en verst mulig måte..
>
>Sigurd Lydersen har rett i en ting, og det er at ml-bevegelsen er et
resultat av Sovjetkritikk, mer bestemt den kinesiske og albanske. Frem til
da, hadde den grunnleggende saken for marxist-leninister vært å forsvare
Sovjetunionen i ykt og tynt. Sovjetunionen var ideologien (det er blant
annet denne linjen jeg mener Lydersen gjør seg til representant for).
Ettersom kritikken av Sovjet oppsto, ble den kritikken det hellige. Etter
bruddet mellom Kina og Albania, fremsto Albania nok en gang som ideologi.
Dette er de herskende kritikkene.
>
>Ved siden av har det eksistert annen kritikk. Trotski leverte en
grunnleggende kritikk av Sovjetsystemet. På samme måten som Kina, Albania
etc har blitt grunnleggende for enkelte retninger, har tilsvarende Trotski
eller Pannekoek blitt stående uimotsagt av deres tilhengere. Når disse
krever at marxist-leninister skal ta oppgjør med seg selv, burde det være
et naturlig krav å kreve at de selv burde ta oppgjør med sin egen kritiske
ideologi. Det er ikke slik at de herskende alltid har feil og opprørerne
alltid rett. Det er i tilfelle en innrømmelse av nederlag. Stalin ved
makten betyr ikke nødvendigvis at han representerte et borgerskap. Jeg
ville heller like å høre konkret hvorfor enkelte mener han gjorde det, og
ikke arbeiderklassen (slik for eksempel Trotski faktisk mente). Det er ikke
slik at autoritet er lik faenskap. Den argumentasjonen ender opp i en
motsigelsesfylt og nederlagsdømt anarkisme.
>
>---
>Mathias
>
>