Sigurd Lydersen har rett i en ting, og det er at ml-bevegelsen er et resultat av Sovjetkritikk, mer bestemt den kinesiske og albanske. Frem til da, hadde den grunnleggende saken for marxist-leninister vært å forsvare Sovjetunionen i ykt og tynt. Sovjetunionen var ideologien (det er blant annet denne linjen jeg mener Lydersen gjør seg til representant for). Ettersom kritikken av Sovjet oppsto, ble den kritikken det hellige. Etter bruddet mellom Kina og Albania, fremsto Albania nok en gang som ideologi. Dette er de herskende kritikkene.
Ved siden av har det eksistert annen kritikk. Trotski leverte en grunnleggende kritikk av Sovjetsystemet. På samme måten som Kina, Albania etc har blitt grunnleggende for enkelte retninger, har tilsvarende Trotski eller Pannekoek blitt stående uimotsagt av deres tilhengere. Når disse krever at marxist-leninister skal ta oppgjør med seg selv, burde det være et naturlig krav å kreve at de selv burde ta oppgjør med sin egen kritiske ideologi. Det er ikke slik at de herskende alltid har feil og opprørerne alltid rett. Det er i tilfelle en innrømmelse av nederlag. Stalin ved makten betyr ikke nødvendigvis at han representerte et borgerskap. Jeg ville heller like å høre konkret hvorfor enkelte mener han gjorde det, og ikke arbeiderklassen (slik for eksempel Trotski faktisk mente). Det er ikke slik at autoritet er lik faenskap. Den argumentasjonen ender opp i en motsigelsesfylt og nederlagsdømt anarkisme.
--- Mathias