KVJ skrev:
>Sovjetunionen var ikke "en torn i øyet på mektige, kapitalistiske kretser.."
>som sosialistisk trussel, men som statskapitalistisk blokkering av adgangen
>til deler av verdensmarkedet for den vestlige kapitalismen. I forhold til
>sosialismens mulighet/trussel var Sovjetunionen tvertimot det mektigste
>våpen for kapitalismen som har eksistert ved som effektivt skremmebilde
>fullstendig å undergrave troen på sosialisme både i den egne og i den
>vestlige arbeiderklassen. Dette gikk i løpet av den kalde krigen gradvis opp
>for den globale kapitalkommandoen i vest. Teorien om fredelig sameksistens
>var å gjøre en dyd av nødvendigheten sett fra Stalins synspunkt, presis som
>klassesamarbeidsstrategien var det for de klassiske sosialdemokratene. For å
>"sikre" (noe de selvfølgelig ikke kunne) sin egen maktposisjon i systemet
>måtte man samarbeide med de større makthaverne mot demokratiet. Derfor ble
>"sosialismen" (dvs. egen innflytelsessfære) noe unevnelig, som måtte snikes
>inn bak ryggen på konkurrenten. Poenget med uttrykket "friminuttet" er
>netopp å understreke at klassesamarbeidet har opphørt (er oppsagt), fordi
>herskerne (i kraft av Sovjetforløpets kolossale svekkelse av sosialistiske
>bevegelser) er blitt for mektige og ikke lengere trenger det.
Når jeg leser KVJ`s bidrag på KK-forum får jeg en følelse av at han driver
gjøn. Hva var alternativet til fredelig sameksistens da, KVJ? At
Sovjetunionen skulle ruste opp til en militær okkupasjon av hele
jordkloden, er det det man vil? Det ville jo aldri i verden ha lyktes
uansett, og ville ihvertfall ha diskreditert sosialismen for evig og
alltid. Hva er din kommentar til det, KVJ?
Jeg skrev:
>>For å forstå hvilken effekt Sovjetunionen har øvd på den samfulle verden i
>>det 20. århundre trengs det å gå dypere inn i materien. Inngående
>>historiske studier av en tidligere tabubelagt samtidshistorie viser dag for
>>dag nye sider av denne utviklingen; overvåkinga, genetikkprogrammer,
>>radioaktive forsøk på psykiske utviklingshemmede og avdekking av den
>>empiriske kjernen i norsk statsvitenskap med krav om mer materialistiske og
>>konstruktivistiske vinklinger i harmoni med den sovjetiske
>>samfunnsvitenskapen, alt dette er frukter av en progressiv utvikling i vårt
>>verdigrunnlag, en bevegelse bort fra fascistoide og umenneskelige teorier
>>uten toleranse for avvik og nyskaping.
KVJ skrev:
>Å ville gjøre den sovjettiske statsideologien til hovedansvarlig for alle
>humanistiske og vitenskapelige fremskritt i vårt århundre er velkjent
>SUKP-ideologi og ren historiemytologi. Tvertimot har denne statsideologiens
>bindsterke oppmarsj av fryktsom etterplapring fungert som en kolossal
>bremsekloss for egentlig nytenkning i store deler av verden, på samme måten
>som den vestlige positivismens "vitenskap som ideologi" har gjort det på sin
>måte.
Jeg driter i om det er SUKP-ideologi eller ikke. Det er ihvertfall ikke
inntrykket jeg får når jeg leser offisielle sovjetiske tidskrift, at
sovjeterne smykker seg selv for alle fremskritt i verden. Sovjeterne er jo
som kjent materialister og forholder seg til en verden med innebyggede
lover, de er forskere og ikke voluntaristiske sosialismeskapere. De
studerer hvordan den vestlige posititivsmen går i sakte, men sikker
oppløsning, og lar tvilende positivister som den store britiske
posisitivsten Alfred Ayer komme til orde i tidskriftet for å polemisere mot
den dialektiske materialismen, det er så tidlig
som i 1962.
Det du ikke kjenner til, KVJ, i likhet med resten av vestlig venstreside,
er at det går en hovebrytning i moderne filosofi mellom en positivistisk
retning og en posistivismekritisk, mer historiserende og teoretiserende
retning. På 60-70-tallet ble den positivismekritiske retningen monopolisert
i Norge og Vesten av nymarxister av ymse slag, sånn som Jurgen Habermas og
her hjemme Hans Skjervheim og elever som Rune Slagstad. Rune Slagstad er
typisk når han i sine skrifter setter likhetstegn mellom sosialdemokratiets
vitenskapsoptimisme og bolsjevismen, og på et moralistisk grunnlag
forkaster dem begge som foreldete. Det Slagstad da gjør er å skape en
kunstig brytning for å dekke over den egentlige brytningen, som står mellom
den idealistiske positivismen, som sosialdemokratiet i fullt monn står
innenfor med beinharde logiske empirister som Arne Næss og Stein Rokkan som
ledende ideologiske skikkelser. Den moderne materialistiske tradisjonen,
derimot, som ble utviklet og lå til grunn for det sovjetiske prosjektet er
i sin essens posisivismekritisk og åpner for immanent verdiproblematikk i
vitenskapen, og slår tidlig fast at ingen observasjoner kan betraktes
uavhengig av det abstrakte teoriapparatet de fortolkes gjennom. Du kan
drive så mye gjøn du vil med dette KVJ, saken er at dette er harde fakta
som man må kjenne til for å forstå dagens verden. Ignorerer man disse fakta
så setter man seg selv nådeløst på sidelinjen. Dette er ens eget valg, og
det er mye bra med sidelinjen, jeg er enig idet.
Jeg skrev:
>>Som historiestudent i Bergen har du sikkert overvært, eller vil overvære
>>prof. Meyers forelesninger over antikken. Disse anbefales. Meyer
>>anskueliggjør i disse et uunngåelig trekk ved det menneskelige samvær;
>>gaveutvekslingen, og bygger sin analyse av de antikke samfunn på dette
>>grunnlaget. Handel er gaveutveksling og er like uuttryddelig som livet
>>selv.
KVJ skrev:
>Å si at potlatch (gaveutveksling) i de primitive samfunn er det samme som
>handel og vareutveksling er å gjøre narr av historievitenskapen. Som i all
>reduksjonisme dekker utsagnet "det er jo bare det samme som" alltid over at
>det som påstås å være det samme rommer en vesensforskjellighet som netopp
>nødvendiggjør det udialektiske postulatet. Når noen sier at mennesket er jo
>"bare et dyr", så hadde det jo ikke vært nødvendig å si dette, hvis det
>virkelig "bare" var tilfellet. Hvis man ikke kan se forskjell på potlatch
>hos eskimoene og den løpske handelen med dilldall på våre dagers
>verdensmarked påstår man egentlig, at historien står stille, at alt er et
>forskjellsløst kontinuum. Jeg henviser til Bjørn Qvillers skrifter om dette,
>som igjen bygger på bl.a. M.I.Finleys studier av antikken. Det er netopp det
>ideologiske ved våre dagers teorier om handel, at de er historieløse og
>f.eks. fortsatt argumenterer for frihandelens velsignelser ut fra teorien
>fra forrige århundre om komparative handelsfordeler, som imidlertid intet
>har å gjøre med situasjonen på et verdenmarked med fri bevegelighet av
>kapital. For slett ikke å snakke om problemene med økologisk forurensing som
>skyldes den voksende handelen (eks. vann fra ballasttanker som medfører
>spredning av fremmede alger som det lokale økosystemet ikke kan holde nede,
>hvorfor det begynner å bryte sammen).
Potlatch er et nytt utrykk for meg, jeg håper det virkelig betyr
gaveutveksling, kan du være så snill å fortelle mer om bakgrunnen til dette
begrepet, KVJ, det interesserer meg og dersom du gjør det så vil jeg
betrakte det som en gave fra deg til meg og jeg vil følgelig havne i en
liten gjeld til deg, (eller du betaler litt på den gjeld du står i til meg,
det kommer an på øyet som ser).
Dersom KVJ mener at gaveutveksling ikke har noe med dagens
verdensomspennede handelsystem å gjøre så må han forklare meg hva som er
forskjellen. Slik jeg ser det er det selvfølgelig fremdeles gaveutveksling
det dreier seg om. Det nye er at den subjektive faktoren har fått, og får
en stadig større rolle. Dette er, slik jeg forstår det, grunnlaget for
George Soros kritikk av den moderne kapitalismen og advarsel mot
markedskreftene, som stor valutaspekulant ser Soros hvordan folks
forestillinger i seg selv påvirker den moderne økonomien, og gjør den
kaotisk fordi folks forestillinger ikke nødvendigvis trenger å harmonere
med virkeligheten. I mitt stille sinn ser jeg en linje mellom Soros
erkjennelsesteoretiske poeng og Lenins refleksjonsteori, at virkeligheten
lar seg reflektere i folks bevissthet, og at denne refleksjonen inneholder
element av absolutt sannhet og relativ sannhet, som er omskiftelig og
påvirkes av ytre kulturelle faktorer.
Sånn sett er det idag et skrikende behov for en dialektisk materialistisk
økonomi for å forstå dagens verden, en økonomisering som ikke bare operer
med kvantifiserbare størrelser, men også ser på kvalitative trekk som
mening og de forskjellige teorisett som folk betrakter verden igjennom. Men
uansett, KVJ, så er det i bunn og grunn gaveutveksling det er snakk om. På
forhånd takk!
>Vh. Karsten Johansen
Sigurd Lydersen