Re: Det fargerike fellesskap

Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Wed, 06 May 1998 12:38:59 +0200

At 10:26 06.05.98 +1, you wrote:
>Sigurd Lydersen.
>
>Kvifor ikkje vri over til ein meir fruktbar diskusjon.
>
>Kva med kampen for demokrati?
> Er demokrati og ytringsfridom viktig?
>Kan demokratiet overleve dersom nasjonalstaten ikkje gjer det?

På dette området foregår de mest interessante tingene i dagens Russland.
Sindige marxist-leninister i det russiske UD med Jevgenij Primakov i
spissen bruker FN aktivt for=A8å realisere det de kaller en multipolar
verden. Den sterke russiske motstanden mot vestlig krigføring i Irak var
motivert ut ifra en slik tankegang. Til forskjell fra aggressive vestlige
regimer som har svelgt det amerikanske kredoet om en unipolar
amerikansk-styrt verden. Dette er hovedskillet i internasjonal politikk,
hvor det russiske alternativet framstår som det mest realistiske og
progressive.

En multipolar verden innebærer at nasjonene fortsetter å bestå, løsningen
ligger ikke i en oppløsning av nasjonene, men i stadig mer avanserte
mekanismer for samkvem mellom dem, d.v.s. FN. En oppløsning av nasjonene
innebærer på den andre siden å strebe mot å gjøre verden til en eneste stor
nasjon, spørsmålet er hva slags; unipolaristene har svaret klart; en stor
amerikansk verdensnasjon. Dette er den amerikanske utopien, og dette er en
mye farligere ideologi og utopi enn den sovjetiske noen gang var.Det
amerikanske samfunnet er pr. dags dato for fordomsfullt og rasistisk og
subjektivt idealistisk til at det kan bli allmennmenneskelig. Amerikanerne
må innse sin kulturelle begrensning og oppdage verdien av andre folkeslag,
andre outlooks. Det vil skape en mer fredlig verden.

>Det multikulturelle samfunn.
>
>Er det "fargerike fellessakap" ein blåøyd utopi?
>Dei radikale har iallfall snudd tvert om frå kollektivisme til
>individualisme. Det hetsar nasjonale tankar og hyllar dei
>supernasjonale (minoritetar). Ser dei radikale lyset i tunellen eller
>er dei på vei inn i mørket saman med kristen sosialistane på
>veg til eit grenselaust Utopia.

Problemet med det fargerike felleskap slik SV vil ha det er at SV ikke
besitter det teoretiske fundament som skal til for å tre over i andre
kulturelle praksiser, språkspill. Å forstå og inkludere fremmedkulturelle
dreier seg ikke om et sett moralske normer, det er ikke et spørsmål om å
være snill mot de undertrykte fra andre verdenshjørner. Å forstå andre folk
er en brutal prosess. Bare legg merke til hvordan RV`ere og NKP`ere
reagerer på meg fordi de ikke forstår det jeg sier. Da er det ikke mye
toleranse igjen, da er det tragisk rør og kroken på døra. Og jeg er jo
norsk som dem.

Tenk dere da hva det kreves for å sette seg inn i tankegangen til f.eks.
muslimer. De er ikke i vår verden, de lever i en annen tid, har helt andre
referanser og normer for oppførsel. På denne måten har FrP og nynazistene
til forskjell fra SV, RV og dessverre NKP helt rett i at utlendinger i
Norge er et problem. Spørsmålet er om løsningen er å stenge grensene for så
å skjerme oss mot dette problemet.

For sputnikfolket er denne løsningen åpenbar, for de lever bare her og nå
og er mest opptatt av campingvogna si og hva slags pølser de skal kjøpe til
grillen, for dem er Carl I. konge og har rett.

For unge utdannede nordmenn med krutt i pungen og åpne sanser derimot
fremstår denne løsningen som unnaluring i forhold til en historisk prosess
som må tas på alvor og som vi ikke kan gjemme oss for ved å stikke hodet i
sanden som struts. Den fremmedkulturelle utfordringen setter krav til oss
som nordmenn, dette forstår unge folk og defor strømmer de i hopetall til
universitetet og studerer filosofi, antropologi, religionshistorie og andre
hyperaktuelle fag for å møte denne utfordringen.

Jeg er en typisk representant for denne bevegelsen. Hverken mer eller
mindre. Og som representant for denne bevegelsen reagerer jeg på det
opplegg som universitetet har å gi oss i forhold til det vi etterspør. Et
ensidig pensum og karakterjag hvor den opprinnelige beveggrunnen forsvinner
av syne. (Som det står på en dovegg ved Universitetet i Bergen; "Jeg er det
postmoderne menneske, det visste jeg ikke før jeg begynte å studere, jeg
trodde jeg hadde det bra, nå går jeg til psykolog." Akkurat sånn er det) Vi
lures inn i meningsløse labyrinter hvor jobben som må gjøres blir usynlig i
mangel av adekvate kanaler.

Det er her jeg får en lus å loppe på noen og enhver. Burde ikke
studentdemokratiet være en naturlig møteplass for opplyst ungdom som vil
møte globaliseringsprosessen på konstruktivt vis? Jo selvfølgelig. Hva er
det da som gjør at den ikke blir det? Det er det vesentlige spørsmålet,
Laugaland, som burde oppta alle her på KK-forum først og fremst.


>Kva med "det kulturelle og religiøse vanvidd". Er det ein realitet?
>Korleis skal vi takle det?

Med opplysning, opplysning og enda mer opplysning. Eller som Lenin
formulerte det: Ucitsja, ucitsja i ese raz ucitsja; Studer, studer, studer
enda mer. (At det i det postsovjetiske Russland og Øst-Europa blir utlagt
som Studer Lenin, Lenin, Lenin får en bære over med.)

>jostein
>Jostein Laugaland , HiS Postboks 2557 Ullandhaug
> 4004 Stavanger
>Tlf 51 83 10 16 email: jostein.laugaland@it.his.no
>Fax 51 83 10 42

hilsen Sigurd Lydersen med enormt mye på hjertet