(klipp)
> Det fargerike fellesskap byr meir einsretting eg eg har opplevd i
> mi tid. Aldri har avisredaksjonane vore så angbitande
> "korrekte". Det går rykte om at media har kursa seg i
> einretting i "det multikulturelle". Er det rett er det spinngale.
>
Jeg har problemer med å se hva Jostein Laugaland egentlig mener når han
påstår at det fargerike fellesskap byr på ensretting. Hvilke forhold i
samfunnet får deg til trekke denne konlusjonen? Hvordan ensrettes vi?
Noen aviser opptrer som "korrekte", javel, men såvidt jeg kan se, er de
vel så opptatt av å formidle stereotypier hva "utlendinger", "innvandrere"
og andre grupper angår. Massemedia er i liten grad opptatt av å ta folk på
alvor som individer.
Dette er likevel avisenes og medias problem, og sier lite om hvorvidt det
fargerike fellesskap er ensrettende. Ideen med et fargerikt fellesskap er
jo den stikk motsatte: Et samfunn som gir rom for å være forskjellig,
ikke bare i utseende, men også i trosspørsmål og livsførsel. Nøkkelordet
er, som jeg og andre har påpekt før, respekt. Du har ditt syn og lar meg
ha mitt, og omvendt. Vi må gjerne diskutere riktigheten av dem, men må
til syvende og sist godta at vi er ulike og har forskjellig syn. Det er
dét et multikulturelt samfunn handler om!
Så langt har vi ikke kommet i Norge enda, men vi er et godt stykke på
vei. Skal vi komme helt fram, tror jeg de som vil dit i størst mulig grad
må begynne å leve etter ideene sine. Det betyr f.eks. å sette ut i
praksis slagordet om "kamp mot all rasisme - der du jobber, osv".
Antirasistisk kamp i dag er veldig sentrert rundt enkelte miljøer,
demonstrasjoner og aksjoner. Det er bra, men ikke nok.
Alf Lund