Jo.
Men dette er lettere å forstå hvis man betrakter samfunnet som en samling av
vekselvirkninger (tilbakekoplinger) mellom forskjellige faktorer.
Disse er bl.a.
(1) utvikling av kunnskap, vitenskap og teknologi ("ideer i hodene på folk")
(2) utviklinga av produksjonen
(3) den kapitalistiske konkurransen - profittjaget
(4) den politiske striden, hvori opptatt kampen mellom klassene
(5) utvikling av menneskenes holdninger og ideologi
(6) natur, miljø, vårt fysiske eksistensgrunnlag
(1) og (3) er pådrivere for (2). (3) er pådriver for (1), men (VIKTIG) (1)
er også sjøldrevet, på den måten at (1) utvikler seg p.g.a. menneskelig
nysgjerrighet og virketrang, uansett samfunnssystem. Sånn sett er det (1)
som er den egentlige "motoren", siden dette fenomenet tikker og går
uavvendelig og uten å være avhengig av pådriv fra de andre faktorene. Enig
med Karsten her.
Videre: (1), (2) og (3) påvirker (4) og (5). Men (4) og (5) virker tilbake
på (2) og (3) - f.eks. ved at menneskene forandrer måten å produsere på
(erstatter dagens barbariske kapitalisme med noe bedre - som ikke
nødvendigvis er sosialismen slik vi kjenner den til nå). (1), (2) og (3)
påvirker (6), men (6) virker tilbake på alle de andre faktorene. Osv.
>Marx presenterer av og til denne produktivkraftutviklinga som en nøytral
>Deus ex machina og avslører dermed en scientistisk objektivisme, i øvrigt i
>motstrid både med andre utsagn om at "klassekampen" er historiens drivkraft
>(proletariatet som subjekt) og med teorien i "Kapitalen".
Poenget er at vi bør betrakte samfunnsutviklinga som et sett av
vekselvirkninger. Hvis vi gjør det og er på jakt etter den "egentlige
drivkrafta", må vi prøve å isolere den faktor som er (i det minste delvis)
*autonom* (fag-uttrykk for sjøldrevet), og som ikke *bare* oppviser bevegelse
fordi den drives av andre faktorer. Utvikling av kunnskap, vitenskap og
teknologi er en slik faktor. Produksjonen er *ikke* denne faktoren, heller
ikke klassekampen. For disse faktorene er drevet av andre faktorer - og
påvirker igjen andre faktorer - i et sirkulært årsaksforhold. De har ikke
noen autonom komponent. Derfor:
I den grad Marx framholder "produktivkraftutviklinga" eller "klassekampen"
som "motor" eller "drivkraft" så er dette FEIL. Nå kjenner jeg ikke Marx
godt nok til å si om dette er en rettferdig beskrivelse av hva han mente.
Men uavhengig av den gamle mester: Svært mange "marxister" hevder
slikt, og de kommer da opp i slike problemer som Karsten beskriver.
Karsten sier videre:
>.... hva former produktivkraftutviklingen? Hvorfor
>atombomber og atomkraft, men ikke solenergi? Hvorfor "romhotell", motorveier
>og genteknologi, men ikke bæredyktige transportsystemer?
Fordi menneskelig nysgjerrighet og virketrang i seg sjøl ikke garanterer at
resultatene blir bra for mennesker og natur. Og når (1) er påvirka av (3)
(se ovenfor) så kanaliseres nysgjerrighet og virketrang til dårlige formål.
>"Produktivkraftteorien" er en
>generalisering utfra Marx' opplevelse av situasjonen rundt den
>vitenskapelige og tekniske revolusjon i forrige århundre. Hele den voldsomme
>"produktivitet"sutviklinga under kapitalismen hviler på *prinsippet* fra
>dampmaskina: et voldsomt økende forbruk av fossile energikilder øker
>"produktiviteten" (output pr. person). Den har ikke sprengt noen
>produksjonsforhold og intet tyder på at den vil gjøre det. Men en økologisk
>krise kan framtvinge en annen produksjonsmåte med en helt annen oppfattning
>av "produktivitet".
Enig i det. Men jeg holder også på at den uavvendelige kunnskapsutviklinga
(hvori opptatt stadig bedre kommunikasjonsmuligheter) i samfunnet kan nå en
"kritisk masse" som utløser igangsetting av svære politiske endringer i
riktig retning. Det økologiske sammmenbruddet er (heldigvis) ikke den eneste
mulige vei til bedre samfunnsorganisering på lang sikt. (Et økologisk
sammenbrudd kan dessuten føre til at samfunnet sklir nedover til en tilstand
av før-teknologisk barbari, det er ikke sikkert at det fører til endring i riktig
retning.)
>Både utopismen på den ene siden og Marx' scientisme på den andre står i
>øvrigt i strid med berømte utsagn hos Marx om at "kommunismen ikke er en
>fiks og ferdig utopi, men den virkelige bevegelse..." ...
Dette oppfatter jeg som hans polemikk i en gitt politisk situasjon på
venstresida på hans tid. Hvis dette skal brukes til å avvise diskusjon om
langsiktige og fundamentalt annerledes samfunnsmodeller, så er dette
skadelig bruk av Marx-sitater. Min erfaring er forøvrig at å bruke sitater
fra autoriteter mot hverandre i diskusjoner oftest er ufruktbart.
(Hvis Marx var så avvisende, kan faktisk dette brukes mot mannen sjøl,
slik han og Engels skildrer kommunismen i Manifestet).
>...og at "arbeidernes
>befrielse må være deres eget verk". Hvordan kan befrielsen være folks eget
>verk, hvis den samtidig er et produkt av ubønhørligt virkende objektive
>lover i historien som har predestinert resultatet?
Den "samling av vekselvirkninger mellom faktorer" (heretter kalt "system")
som forklarer samfunnsutviklinga har et vesentlig særtrekk, som skiller den
fra enhver annen komplisert mekanisme: En av faktorene (menneskene, nr. (5)
ovenfor) har den egenskap at den forandrer karakter fordi den kan forstå
virkemåten til systemet som den er en del av. Når så faktorens egenskaper
endrer seg p.g.a. dette, endres også (total)systemets egenskaper. Det
subjektive ("arbeidernes eget verk") er derfor til visse tider helt avgjørende for
systemets utvikling, samtidig som de generelle rammebetingelsene bestemmes
av faktor nr. (1): utviklinga av kunnskap, vitenskap og teknologi.
(Faktor nr. (6) også: Blir det istid, vil ting nødvendigvis bli snudd på huet...)
>Men den mest moderne produksjonen i dag krever ikke utdanna mennesker, men
>"tittytainment" som du selv skriver.
Pizzaleveranser, MacDonalds, hushjelp-yrket, skopussing, vaktselskap-jobbing
- dvs. sånne junk-jobber som som nå tilbys i de rike landa, DE krever ikke
utdanna mennesker. OK, så langt.
Men moderne produksjon, i betydninga prosessindustri, robotisert produksjon
etc., krever høyt kvalifiserte ansatte. Det samme gjelder den stadig økende
andel personer som trengs i helse, omsorg, utdanning, kommunikasjon, IT, kultur,
medier.
Det depressive framtidsscenariet forutsetter at det meget betydelige
antall lønnsarbeidere i de utdanna kategoriene er insensitive og uinteresserte
i samfunnstilstanden rundt seg, på tross av skrikende problemer og et miljø
som stadig forverres. Jeg tror ikke det. (Under havne-konflikten i Australia
nylig var f.eks. lærerne og sjukepleierne blant de mest entusiastiske
supporterne).
>>Karsten, betrakter du kapitalismens grep over menneskenes sinn i dagens
>>samfunn som noe som bare *må* vedvare i overskuelig framtid?
>
>Nei, jeg er ikke objektivist, jeg iakttar den utvikling som finner sted. Men
>enhver optimisme må ha et grunnlag. Jeg har vanskelig for å se det på kort
>sikt og heller ikke så lett for det på langt, men da er alt jo veldig
>usikkert (og ikke så veldig interessant).
Her er vi uenige. Det ER ikke bare interessant, det har også betydning for
dagens politikk. Mer om det på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/artikler/hva-slags-framtid.html
og
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/artikler/kommunisme.html
>.... for å sitere Keynes: "In the long run, we're all dead".
Dette var en polemikk mot datidas liberalister, som akkurat som i dag sa
at folk må godta å ha det trangt nå for at det skal bli bedre seinere. Det
er derfor ikke rimelig å bruke Keynes mot det å diskutere langsiktige mål for
samfunnsutviklinga.
>Jeg er levende opptatt av det som skjer i min egen levetid. "En konkret
>analyse av en konkret situasjon".
Dette er et dårlig argument. Går det ikke an å være interessert i begge
deler?
Trond Andresen