>Jeg skjønner godt Karstens beske beskrivelse av dagens virkelighet. Men jeg
>synes du smører litt tjukt på, og -- viktigere -- din betraktningsmåte er
>veldig statisk. Det du vel er enig i, er at samfunnsmentaliteten (dvs.
>moral, normer, prioriteringer) forandrer seg når måten å produsere på endrer
>seg, og at endringer i produksjonsmåte igjen skjer p.g.a. utviklinga innen
>vitenskap og teknologi.Dette vil -- på godt og vondt -- i siste
>instans medvirke til at livene våre, og vår mentalitet, forandres. Og den
>utviklinga er ustoppelig, igjen både på godt og vondt.
Dette er en lang diskusjon. La meg nøye meg med å vise til Cornelius
Castoriadis' kritikk av Marx, hvor han påpeker at modellen med
produktivkraftutviklingen som motor rommer en rekke problemer: hva er det
som bestemmer produktivkraftutviklingen? Kommer ikke den bl.a. av ideer i
hodene på folk? Her vil jeg for egen regning føye til: hvorav noen
foretrekkes fremfor andre - hva former produktivkraftutviklingen? Hvorfor
atombomber og atomkraft, men ikke solenergi? Hvorfor "romhotell", motorveier
og genteknologi, men ikke bæredyktige transportsystemer?
Marx presenterer av og til denne produktivkraftutviklinga som en nøytral
Deus ex machina og avslører dermed en scientistisk objektivisme, i øvrigt i
motstrid både med andre utsagn om at "klassekampen" er historiens drivkraft
(proletariatet som subjekt) og med teorien i "Kapitalen". Et eksempel:
grekerne hadde i prinsippet oppfunnet dampmaskina - Herons kule. Hva er
grunnen til at de ikke bruker ideen i produksjonen? Standardsvar: de hadde
tilgang på slaver, investerte ikke penger i produksjon osv. Tyder det på at
det er "produktivkreftene" som her sprenger seg frem, gjennom
produksjonsforholdene?
I noen samfunnsformer - først og fremst under kapitalismen, kan vi iaktta en
voldsom utvikling av produksjonsteknikken - i een bestemt henseende
("produktivitet" i en viss forstand). I andre utvikles teknikken til et
visst nivå - og står deretter stille i årtusener. Eskimoene utviklet en
teknikk som var perfekt tilpasset deres livsvilkår. Deretter stillstand.
Visse teoretikere mener, det er de økologiske kriser som skaper reell
forandring og fremtvinger nye produktivkrefter og produksjonsformer, en
teori jeg tror har mere for seg. "Produktivkraftterorien" er en
generalisering utfra Marx' opplevelse av situasjonen rundt den
vitenskapelige og tekniske revolusjon i forrige århundre. Hele den voldsomme
"produktivitet"sutviklinga under kapitalismen hviler på *prinsippet* fra
dampmaskina: et voldsomt økende forbruk av fossile energikilder øker
"produktiviteten" (output pr. person). Den har ikke sprengt noen
produksjonsforhold og intet tyder på at den vil gjøre det. Men en økologisk
krise kan framtvinge en annen produksjonsmåte med en helt annen oppfattning
av "produktivitet".
Både utopismen på den ene siden og Marx' scientisme på den andre står i
øvrigt i strid med berømte utsagn hos Marx om at "kommunismen ikke er en
fiks og ferdig utopi, men den virkelige bevegelse..." og at "arbeidernes
befrielse må være deres eget verk". Hvordan kan befrielsen være folks eget
verk, hvis den samtidig er et produkt av ubønhørligt virkende objektive
lover i historien som har predestinert resultatet?
>Et eksempel på en enorm endring i riktig retning i vårt århundre, er
>kvinnenes frammarsj: Fra å være pyntegjenstand og/eller (hus)slave til å bli
>anerkjent som (ikke ennå helt) likeverdig. Uansett om verden fortsatt kan
>oppvise kvinneundertrykking og -utnytting i stor skala
>(og ta da med i betraktning at i motsetning til
>tidligere får vi nå høre om all elendigheta p.g.a. medie- og
>kommunikasjonsrevolusjonen), så er det et enormt framskritt for
>menneskeheten som her har skjedd på skarve 100 år. Og hva er årsaken til
>dette? I hvert fall ikke "bedre og klokere" gener. Forklaringa er vel
>heller at moderne produksjon krever utdanna mennesker, men da følger nissen
>med på lasset: Kunnskap og utdanning til massene -- ikke bare til
>overklassen -- gir (ikke alltid, men i gjennomsnitt, og over tid) klokere
>holdninger og beslutninger.
Men den mest moderne produksjonen i dag krever ikke utdanna mennesker men
"tittytainment" som du selv skriver. Når produksjonsmaskinen går nesten av
seg selv og en brøkdel av oss kan produsere alt som trengs: hva skal folk da
med utdanning? DA er mennesket berøvet sine "produktivkrefter", sin
skaperevne - dekvalifisert. Dette vil kanskje føre til et opprør. Vi kan
bare håpe.
>Karsten, betrakter du kapitalismens grep over menneskenes sinn i dagens
>samfunn som noe som bare *må* vedvare i overskuelig framtid?
Nei, jeg er ikke objektivist, jeg iakttar den utvikling som finner sted. Men
enhver optimisme må ha et grunnlag. Jeg har vanskelig for å se det på kort
sikt og heller ikke så lett for det på langt, men da er alt jo veldig
usikkert (og ikke så veldig interessant).
>Kanskje er vår uenighet større enn den trenger å være fordi vi har
>forskjellige tidshorisonter? Min er på et par hundre år, din er kanskje
>kortere, et par tiår?
Sikkert, men for å sitere Keynes: "In the long run, we're all dead". Jeg er
levende opptatt av det som skjer i min egen levetid. "En konkret analyse av
en konkret situasjon".
Vh. Karsten Johansen