Det eneste i Norge som er mere kvalitetsløst tåpeligt intellektuelt sett enn
ml'erne er deres pseudointellektuelle "kritikere" i Oslogryta. Selvfølgelig
er ovestående fra T. Lie en veldig nyansert analyse. Spøk tilside - var
alle, ja bare flertallet av de som spilte en rolle i opprøret mot det
halvtotalitære kaldkrigssamfunnet som Haakon Lie-generasjonen hadde skapt
"revolusjonsromantikere"? Eller var det bare en del av de senere AKP'erne?
Hadde angrepet mot konsumsamfunnet, atomdemokraturet osv. intet annet
innhold? Og har faktisk de fleste av de som bar fram 60-årenes opprør i dag
"inntatt maktposisjoner"? Hvilke maktposisjoner har i dag gamle SF'ere osv.?
Halvgamle nedslitte lærere? Så vidt jeg kan se, står de heller svakt i
forhold til Røkke & co., ja selv i forhold til små kulturpaver som Lie, hvis
edder og galle de til stadighet ville fått over seg, hvis de leste ham. Det
har nå snart i en generasjon vært "in" å spytte på "68-generasjonen", ofte
symbolsk representert ved "lærerne". For meg å se føres den egentlige ånden
fra 68 i dag videre i det skjulte, mens den totalitære kaldkrigsretorikken,
kamuflert som "postmodernisme" igjen er blitt enerådende i norsk
offentlighet, pussig nok samtidig med at "kommunismen" forlengst er
forsvunnet. Vi må i dag reformulere det Zappfe sa: "Målet med det norske
samfunn er ikke å bli tatt av russerne" til "målet med det norske samfunn er
å hate 68'erne helt til 50 år etter at den siste av dem er død". I ingen
andre land drives gjentakelsen av dette hatets idiotiske formularer og
mytologier til noe i nærheten av hva det er i Gnore. Disse såkalte
intellektuelle i Oslo som leder an i påtenningen av heksebålene med de
liberale forædderne fra 68 er mentalt sett bygdetullinger: bare
storbygdetullinger fra Norge synes en historie er like god/morsom 50'ende
gang den fortelles.
>
>Hva da med oss andre, vi post-68'ere? Vi som ble voksne etter de store
fortellingers tid - vi som er trans- >eller postmoderne i vår erkjennelse,
om enn ikke alltid i praksis. Vår virkelighet og dens idegrunnlag er >langt
mer estetisk begrunnet enn politisk fundert - vi lar personlig opplevelse,
nytelse, og mental stimulans >telle mer. Våre intellektuelle interesser og
oppgaver er spesifikke og lokale. Vi skiller mellom privat og >offentlig. Vi
holder våre forskjellige verdisett, estetiske preferanser og private
irrasjonelle >tilbøyeligheter utenfor det store fellesskapet.
Man skal alltid lytte til selvros, den kommer fra hjertet. Men skal det, at
disse "estetiske preferanser", "private irrasjonelle tilbøyeligheter" osv.
til stadighet offentliggjøres som halvferdige forstudier til hovedoppgaver i
idehistorie, sosiologi eller filmvitenskap i morrabladet bety at de "holdes
utenfor det store fellesskapet"? Jeg visste ikke at blekka hadde så få
lesere. Men det er bra, hvis navlepilleriet er i tilbakegang.
>En post-68'er har et privat selvskapende prosjekt i forhold til sin
identitet - og gjerne avvikende nok til å >skremme tidens
regjeringsoppkjørte normative establishment. Friheten til selv å definere
privatsfæren, om den >skulle være irrasjonell, seksuell eller estetisk
ekstrem, er hennes klare menneskerett.
En fantastisk frihet: "friheten til selv å definere privatsfæren". Den
friheten fantes også under nazismen eller stalinismen, og de fleste benyttet
den til å snu ryggen til historiens verste forbrytelser, ofte mens de selv
begikk dem. Det er den friheten som bl.a. i morrabla utfolder seg under
stadig mere "estetisk ekstremt" og "ironisk" konsum av TVkanalenes og
filmindustriens volds- og perversitetsdyrkende avfallsprodukter. For å si
det med "De Musikalske Dvergene": "Du lever et liv du har lest om i en bok/
det eneste eg vet e' at du e' faen ikkje riktig klok".
Vh. Karsten Johansen