La oss da ha en strategi som forener RV med de oppriktige og ærlige
revolusjonære og isolerer høyreelementene. Hva har RV gjort på det området
de siste femten åra?
>Hvem er SV-ledelsen? Utenrikspolitisk talsmann i SV,
>Erik Solhim, boikotter KK, han er uklar i forhold til
>NATO og EU, og har uttalt at AKP burde vært oppløst i
>skam. Partileder Kristin Halvorsen mener ikke at
>Jugoslaviabombingen er et eksempel på NATOs Out Of
>Area-strategi, og nekter derfor å delta i motstanden mot
>Det Nye Nato. Nestleder Øystein Djubedal - nuff said.
>Det er disse som styrer partiet, ingen Hallgeir
>Langeland eller Kari Anne Moe. Det er disse vi må
>forholde oss til.
a) jeg er klar over hva troikaen mener
b) hvorfor i all verden skal vi ikke forholde oss til Langeland, Moe,
Vardøger - til venstrefløyen? Hvorfor bare til ledelsen? Er det noe
grunnleggende prinsipp for revolusjonær taktikk? Eller er du blitt
ledelses-fiksert Mathias?
c) Hvordan klarer KK å unngå å oppfordre til å stemme RV - hvor ble det av
formålsparagrafen? Hva sier AKP'erne i styret - kommer det en offentlig
kritikk - kommer det en kritikk i korridorene? Har vi begynt
modningsprosessen mot enda et redaktør og redaksjonsskifte? Godvær helt
fram til tordenværet braker løs - som sist?
>
>Om AKP burde vært oppløst i skam? Det er det fullt lov å
>mene. Kanskje også Anders Ekeland mener det. Men hvordan
>i all verden mener Anders Ekeland eller andre pabloister
>at AKPere (som tross alt er en betydelig del av RV) skal
>kunne samarbeide med Solheimen? Meningsuoverenstemmelser
>er en ting, det lar seg rett og slett ikke gjøre for meg
>å være med i samme parti som Solheimer og Halvorsener.
Hva med Langeland og SU - de har bare en ting å gjøre - å gå over til RV
som har gruppa "Revolusjon" i bagasjerommet, med et AKP som har Nord-Korea
partiet PTB som samarbeidspartner?
>En annen ting som gjør at SV ikke er kommunister, er
>forholdet mellom styrende og styrte innen partiet.
>Partiet ledes av en parlamentarisk topp.
Hvordan var forholdet mellom styrende og styrte i AKP i de gode gamle
dager? Hvordan fungerte AKP i forbindelse med KK-krisa - demokratisk?
>Den andre siden er SVs størrelse. Da SV ble stiftet i
>1973-75, var NKP med, men de gikk ut. Årsaken til dette,
>var at de var Lillebror. De hadde ikke vært på
>Stortinget siden 1961, mens SF og ikke minst AIK var
>langt mer vitale. At Reidar T. Larsen kom inn var flaks,
>ingen NKPere sto på sikre plasser. Storebrødrene
>forsøkte å svelge Lillebror, og svelget ganske riktig de
>mest vitale delene av NKP. Siden denne katastrofen har
>NKP ligget for døden. Det er faktisk slik at store vil
>svelge de små.
NKP var ideologisk helt døde pga. sin holdning til Sovjet. Og holdninga til
Sovjet VAR helt grunnleggende for NKP - uten det var det ikke noe parti
igjen. Logisk nok har rest-NKP vært en helt håpløs pro-sovjetisk gjeng - og
er det fortsatt.
Den demokratiske, revolusjonære marxismen er ikke død. Tvert imot. Nettopp
på så grunnleggende spørsmål som Sovjet og Kina har den hatt i hovedsak rett.
>
>En naturlig hemsko er at SV faktisk har fraksjonsforbud.
>Å gå inn i SV som en fraksjon, er dermed utelukket.
- Vi måtte sjølsagt kjempe for tendens- og fraksjonsfrihet i SV også. Det
tok noen år i RV - kanskje går det letter i SV. Det vet man ikke før man
har prøvd. Umulig er det ikke. At vi ikke får så mye hjelp av AKP (som er
mot tendens- og fraksjonsfrihet) er sjølsagt en ulempe.
Men
>om den ble opphevet, noe som måtte skje før RV kunne gå
>inn, og dermed er svært usannsynlig, hvilken fraksjon
>ville RV utgjøre? RV er jo nettopp en samling fraksjoner
>selv. RV ville trolig smuldre opp i et virvar av
>taktiske allianser.
RV er ikke noen "samling av fraksjoner". I RV er det som seg hør og bør i
et levende revolusjonært parti en masse diskusjoner, skiftende allianser
(akkurat som i bolsjevikpartiet). Det som særkjenner RV er at striden
mellom to antagonisktiske politiske strømninger, marxismen og stalinismen
stadig pågår. På en argumenterende og kameratslig måte - og det er bra -
men samtidig er det ikke noe teselskap. En av strømningene må få hegemoniet
- de kan ikke smeltes sammen.
RV smuldrer ikke opp innad i SV. De motsetningene som går på kryss og tvers
i SV og RV vil sjølsagt fortsette å gå på kryss og tvers. Marxismen vil
styrke seg i og med at Ekelander og Langelander kan dra i hop (og samtidig
sjølsagt være uenig om en masse saker). Solheimer og stalinister vil bli
isolert og de frykter logisk nok enhver slik prosesses av
diskusjon-enhet-diskusjon-enhet mellom RV og SV som pesten. RV gjør logisk
nok ingen ting overfor SV - hverken det ene eller det andre.
>
>Alternativet er ganske enkelt, det er det kommunistiske
>partiet, og det er det jeg synes vi bør diskutere.
Hvilken plass har alle de oppriktige revolusjonære i SU og SV i danninga av
det partiet? Ingen? De må komme over som enkeltmedlemmer uten noen form for
press/invitt fra oss?
Alt det der om Pablo må jeg la ligge av plasshensyn (og fordi det er
temmelig gresk for de fleste på kk-forum), men jeg har aldri vært enig med
Pablo. Har aldri drevet med "entrisme sui generis" etc. Tvert imot, jeg
blir alltid kritisert av mine nærmeste for å være altfor "utaktisk" og åpen
om taktikk og strategi for partibygging i Norge. Kritikk av pabloismen
treffer ikke meg - jeg mener at å drive entrisme i dagens sosialdemokrati
er et 100% sikkert tegn på at man er helt på jordet, at man lever i
tredveråra - i beste fall.
Vh
Anders E