> La oss da ha en strategi som forener RV med de
oppriktige og ærlige
> revolusjonære og isolerer høyreelementene. Hva har RV
gjort på det
> omr> ådet
> de siste femten åra?
>
RV har gjort lite i forhold til dette, og helt ærlig
mener jeg det heller ikke er RVs jobb å legge seg inn i
de interne problemene i SV. Vi må faktisk respektere SV
som en egen demokratisk enhet, for og av medlemmene, og
ikke forsøke oss med konspiratoriske angrep mot den
rådende ledelsen i partiet. Visst kan vi si hva vi
mener, men vi kan ikke nedlate oss til å bli et redskap
for et mindretall i kampen i et annet parti.
>
> b) hvorfor i all verden skal vi ikke forholde oss til
Langeland, Moe,
> Vardøger - til venstrefløyen? Hvorfor bare til
ledelsen? Er det noe
> grunnleggende prinsipp for revolusjonær taktikk? Eller
er du blitt
> ledelses-fiksert Mathias?
>
Vi er nødt til å være realistiske her. Kristin Halvorsen
ble gjenvalgt uten motkandidat. I det store og det hele
klarer ledelsen å vri seg unna en hver form for
motstand, eller rettere sagt, venstrefløyen er mer tro
til partiet enn til idealene når det kommer til stykket.
Tilsvarende kan vi se med det nå proklamert
kommunistiske Ung Vänster i Sverige; i følge svensk
Rebell klarte ledelsen i Vänsterpartiet å forhindre en
partikritisk uttalelse. Med dagens SV har venstrefløyen
i realiteten tre valg:
a) Servilitet
b) Brudd
c) Desillusjon
Jeg mener å ha sett eksempler på alle tingene i det
siste i SV.
>
> Hva med Langeland og SU - de har bare en ting å gjøre
- å gå over> til RV
> som har gruppa "Revolusjon" i bagasjerommet, med et
AKP som har Nord-Korea
> partiet PTB som samarbeidspartner?
>
Det er ikke den eneste løsningen. De kan også danne et
slags VS. Men nettopp her ligger problemet med mye av
RV-tenkingen til Anders o.a.; RV skal være et ideologisk
sammensveiset parti, uten reelle meningsdivergenser.
derfor fremstår Revolusjon og AKP for ham som et
problem. For meg står det noe annerledes. Om RV kan
beholde sin forntkarakter, kan det være et godt grunnlag
for samarbeid mellom ulike venstrekrefter, et
progressivt samarbeid som skaper debatt og fremgang. Da
kan vi samarbeide med AMGere, RFere, RV-RVere og
venstre-SVere, så lenge vi ikke behøver være enige om
alt. Det klarer vi i andre sammenhenger, hvorfor skal
det parlamentariske arbeidet være så fordømt mye
annerledes? Et eksempel - Antikrigsnettverket i Bergen:
Etter at bomberegnet ga seg, har oppslutningen om
Antikrigsnettverket dempet seg. Selv om en del
enkeltpersoner annensteds fra (RV, RU, NKP, LAG, SU) er
med fremdeles, er det bare pasifistene i FMK og AKP, for
væpna revolusjon, som er med som *organisasjoner*. Det
er fordi vi begge ser at i et samarbeid må man gi og ta,
og på den måten skape fruktbare diskusjoner som faktisk
kan skape enhet på sikt. Denne enheten forsvinner i
Anders Ekelands partiprosjekt. Derfor er det umulig for
Hallgeir Langeland å være med i det, og ærlig talt ser
jeg heller ikke hvordan trottene på mellomlang sikt kan
være i det samme RV-partiet som for eksempel Revolusjon.
>
> Hvordan var forholdet mellom styrende og styrte i AKP
i de gode gamle
> dager? Hvordan fungerte AKP i forbindelse med KK-krisa
- demokratisk?
>
Hvordan det var i gamle dager, kan jeg ikke svare for,
da mitt medlemsskap kun strekker seg tilbake til 1997.
Men, ja, jeg følte KK-krisa var et demokratisk prosjekt.
Umiddelbart da krisen oppsto ble det slått alarm i
lagene, det ble nøye diskutert, og diskusjonserfaringene
ble oppsummert av ledelsen. Det fantes dissenser, men
jeg vil anta at 90% av partiet sto bak, og lerdelsen
fikk vitterlig også full støtte på de påfølgende
landsmøtene. Det er dette som er forskjellen, ledelsens
tanker blir i AKP sendt ut til diskusjon i lagene, og de
hører faktisk på lagene. Og de stiller ingen fait a
complaints på landsmøter om de ikke får viljen sin
igjennom. Og om det er uenighet, så oppsummeres det til
en annen gang, slik at man får en mer enhetlig, en bedre
linje. Opposisjon er faktisk tillatt internt i AKP,
nettopp fordi vår organisasjon ikke er et mediashow a'la
SV. Og, bare for å få det helt på det rene;
"Bjerke-prosessen" ble iverksatt etter mange års stadig
større misnøye med avisa, etter sterkt press nedenfra,
både i partiorganisasjonen og utenfra (såvidt jeg kan
huske sto både Trond Andresen og Anders Ekeland på
opprop mot Røssaak-linjen).
>
> NKP var ideologisk helt døde pga. sin holdning til
Sovjet. Og holdninga
> ti> l
> Sovjet VAR helt grunnleggende for NKP - uten det var
det ikke noe parti
> igjen. Logisk nok har rest-NKP vært en helt håpløs
pro-sovjetisk
> gjeng> - og
> er det fortsatt.
>
Reidar T. Larsens NKP-regime bar i seg mye nytt.
Tilnærmingen hans til SF, er nettopp et eksempel på
dette. Selv om jeg mener at mye av datidens NKP var
dødt, fantes det progressive krefter. Det var disse SF
og AIK likviderte ved at de ble med i SV, på tross av at
SV utviklet seg til IKKE å bli noe kommunistisk parti.
>
> Den demokratiske, revolusjonære marxismen er ikke død.
Tvert imot.
> Netto> pp
> på så grunnleggende spørsmål som Sovjet og Kina har
den hatt i> hovedsak rett.
>
Det er ikke slik at en ide automatisk får gjennomslag
fordi den erriktig. Nazismen var ikke riktig, men den
fikk like fullt gjennomslag. Det jeg synes Anders
formidler her, er en utrolig negativ tradisjon innen
marxismen. For noen år tilbake kranglet jeg på
Fridemokratenes mailingliste om filosofi, og det jeg
virkelig fikk ut av dette, var min oppfattelse av den
ultimate sannhet. For på tross av at den finnes, kan den
aldri kartlegges, og om den nå mot all logikk skulle
kartlegges, så ville det være uinteressant, fordi den er
i stadig bevegelse. Skal man skape revolusjon må man
skape en mest mulig riktig teori. Man må skape en teori
som i praksis kvalitativt kan overskride kapitalmakten.
Så sann må den være, men ikke mer sann enn det. Faktisk
må deler av veien skapes mens vi går.
Men det som ihvertfall ikke hjelper er at vi
revolusjonære (jeg anser ikke SV som parti som
revolusjonært, jf. Karsten V Johansens innspill) sitter
i hver vår skyttergrav og sender ut bannbuler mot
hverandre. Man må skape diskusjon for å skape enhet.
Problemet er bare at "fasitmakerne" ikke vil delta i
dette. Sektens forstander nekter organisasjonen å ha et
aktivt diskuterende liv, og dermed sementerer man
motsetningene mellom de revolusjonære kreftene. Selv
leser jeg Vardøger med glede, og jeg må innrømme at
siste nummer er noe av det beste som er skrevet på
venstresiden i Norge de siste årene. Men jeg hadde mye
kritikk av nummeret før. Når så vi sist en revolusjonær
SVer eller en AMGer diskutere noe som står i Røde Fane?
Jeg vil spørre Anders og andre; hva med siste nummer;
hva med Harald Minkens artikkel om revolusjon, hva med
Johan Petter Andresens artikkel om arbeiderklassens
utvikling, hva med Benny Andersson og Åsmund Egges
artikler om borgerkrigen i Russland? Skal vi få en
meningsfull diskusjon må vi gå inn på hverandres
argumenter.
>
> - Vi måtte sjølsagt kjempe for tendens- og
fraksjonsfrihet i SV også.
> > Det
> tok noen år i RV - kanskje går det letter i SV. Det
vet man ikke før
> m> an
> har prøvd. Umulig er det ikke. At vi ikke får så mye
hjelp av AKP
> (som> er
> mot tendens- og fraksjonsfrihet) er sjølsagt en
ulempe.
>
Hvem er "vi" som skal gjøre det? Skal vi stå utenfor SV
og rope på fraksjonsfrihet, eller? Skal vi konspirere
for å få det? Jeg vet ikke helt hvem jeg synes dette
minner mest om, Pablo eller Bakunin, med sine hemmelige
selskaper.
Når det gjelder AKP, er det ikke sant at vi er mot
fraksjonsfrihet. Vi støtter fraksjonsfriheten i RV, og
vi ønsker gjerne at andre fraksjoner oppstår og kommer
til. Personlig skulle jeg ønske at NKP tok til vettet og
gikk inn. Jeg skulle ønske at "tendenslisten" faktisk
fremsto som den reelle fraksjonen den er, sto åpent ut
med sine meninger, og ikke lot det være et ullent,
hemmelig selskap. Det vi imidlertid er mot, er
fraksjonsfrihet i kommunistpartiet/partiene. Det kan
aldri det "SRV" Anders Ekeland vil skape bli.
>
> RV er ikke noen "samling av fraksjoner". I RV er det
som seg hør og bør
> > i
> et levende revolusjonært parti en masse diskusjoner,
skiftende allianser
> (akkurat som i bolsjevikpartiet). Det som særkjenner
RV er at striden
> mellom to antagonisktiske politiske strømninger,
marxismen og stalinismen
> stadig pågår. På en argumenterende og kameratslig måte
- og det er> bra -
> men samtidig er det ikke noe teselskap. En av
strømningene må få
> hegem> oniet
> - de kan ikke smeltes sammen.
>
RV er en samling av fraksjoner, det argumenterer Anders
for selv i denne passasjen, ved at han mener at en
retning må få hegemoniet. Og hva er ikke en retning i
denne sammenhengen annet enn en fraksjon? Ønsker man at
RV skal bli en bestemt ting, ja, så organiserer man en
fraksjon i denne sammenhengen. Selvsagt ikke i alle
spørsmål, men i helheten. Bare det at AKP og Revolusjon
eksisterer. Bare det at en liten gruppe trotskister og
andre anti/ikke-AKPere har dannet sitt eget lukkede
diskusjonsforum, hvor "dissenterende" stemmer ikke
slipper inn, er et bevis på at man skaper fraksjoner.
Noen er fastere enn andre, ja vel, men kom ikke og
fortell meg at RV ikke er en samling av fraksjoner.
Selvsagt er RV også mer enn dette, i det en samling i
ethvert tilfelle står for noe mer enn enhetene alene,
men det som bærer RV, er samlingen, frontkarakteren.
>
> RV smuldrer ikke opp innad i SV. De motsetningene som
går på kryss og
> tv> ers
> i SV og RV vil sjølsagt fortsette å gå på kryss og
tvers. Marxismen
> > vil
> styrke seg i og med at Ekelander og Langelander kan
dra i hop (og samtidig
> sjølsagt være uenig om en masse saker). Solheimer og
stalinister vil
> bli
> isolert og de frykter logisk nok enhver slik prosesses
av
> diskusjon-enhet-diskusjon-enhet mellom RV og SV som
pesten. RV gjør
> logisk
> nok ingen ting overfor SV - hverken det ene eller det
andre.
>
Så tar vi en titt i krystallkula igjen... Såvidt meg
bekjent skrev en viss Erik Solheim og en viss Anders
Ekeland bøker sammen i sin tid. Såvidt meg bekjent var
Erik Solheim for 20 år siden uttalt revolusjonær. Og
hvem har vi i dag? En mann som benytter seg av Dialog
(blekka til Norges Konservative Studentforbund) til å
hetse alt hva revolusjonære krefter står for.
Bordet fanger mye mer enn man faktisk innbiller seg. Og
det er derfor jeg mener SV er en blindvei. SV er
organisatorisk basert på å være et sosialdemokratisk, et
parlamentarisk parti. Før dette er forandret, så vil
strukturen uunngåelig ha innvirkning. Ingen
detetrminisme, men man vil i enda større grad enn i
dagens RV ha behov for teoriforståelse, en forståelse i
hvilken den parlamentariske startegien inngår som en
komponent på veien mot sosialisme og kommunisme. Hvilket
spillerom vil slike tanker få i SV? Jeg vet en mann som
Hans Ebbing har forsøkt. Men hva har endt med ham og
hans; selv partiledelsen kaller ham en museumsvokter.
Jeg tror Anders på den ene siden er alt for
deterministisk i forhold til tanken om "den gode ides
fortreffelighet" og på den andre siden har alt for stor
tro på mulighetene innen SV-systemet.
Men, gi meg en realistisk forklaring på hva som vil
kunne gjøre SV til et revolusjonært parti, uten Erik
Solheim, men med Mathias Bismo (hvis dere vil ha meg
med), Anders Ekeland og Kari Anne Moe. Det er realismen
i pårosjektet som gjør at jeg i utgangspunktet avfeier
hele greien.
>
> Hvilken plass har alle de oppriktige revolusjonære i
SU og SV i danninga
> a> v
> det partiet? Ingen? De må komme over som
enkeltmedlemmer uten noen form
> fo> r
> press/invitt fra oss?
Ja, det må de. Kollektive medlemsskap er en brekkstang
for karrieremakere. Men selvsagt er de velkomne til å
være med i prosessen. Men også da som enkeltindivider.
Så kan man komme frem til en plattform som både SVere,
RVere, AMGere, AKPere, NKPere etc. kan være med på. "Den
store sammensmeltingen" har jeg ingen tro på.
>
> Alt det der om Pablo må jeg la ligge av plasshensyn
(og fordi det er
> temmelig gresk for de fleste på kk-forum), men jeg har
aldri vært enig
> m> ed
> Pablo. Har aldri drevet med "entrisme sui generis"
etc. Tvert imot, jeg
> blir alltid kritisert av mine nærmeste for å være
altfor "utaktisk"
> og> åpen
> om taktikk og strategi for partibygging i Norge.
Kritikk av pabloismen
> treffer ikke meg - jeg mener at å drive entrisme i
dagens sosialdemokrati
> er et 100% sikkert tegn på at man er helt på jordet,
at man lever i
> tredveråra - i beste fall.
>
Vel, du vil tydeligvis konspirere med SVere for å vinne
hegemoniet over din tidligere våpenbror Solheim. Du vil
ikke bygge på det du mener er riktig, men forsøke å
presse det du mener er ritkig over hodene til andre.
Personlig tror jeg ikke på noen slik fasit, og dermed
tror jeg heller ikke at man kun ved den gode tankens,
eller det gode programmets, kraft kan skape et
revolusjonært parti. Det blir for utopisk, for
idealistisk for meg.
--- Mathias Fra datalaben på UiB-------------------------------------------------- This mail sent through IMP: http://webmail.uib.no/
----- End forwarded message -----
--- Mathias-------------------------------------------------- This mail sent through IMP: http://webmail.uib.no/