>Men hovedpoenget hans er mer overraskende:
>
>>Det sensasjonelle har skjedd at en terroristisk fordriving av en million
>>mennesker er opphevet, og disse menneskene vender nå tilbake. Dette er
>>uansett NATOs lugubre motiver, spredte hevnaksjoner, etc. noe NYTT og
>>POSITIVT,
>
>Meget sensasjonelt. Ildkraft virker, det vet vi alle, og NATO/USA har
>alltid mer i reserve.
Du skjønner hva jeg mener hvis du vil.
Men la meg gjenta for sikkerhets skyld. Med "sensasjonelt" mener jeg at en million
fordrevne mennesker faktisk kan vende tilbake til sine hjem etter noen måneders
flyktningetilværelse.
Med din oppskrift ville de forblitt permanente flyktninger, slik palestinerne
fortsatt er etter 50 år.
>I tillegg glemmer Trond Andresen å fortelle at det --
>sensasjonelt -- hittil er kommet ca 70 000 ikke-albanske flyktinger til
>Serbia (bl.a. sigøynere),
Spar deg sarkasmene. Jeg har sjølsagt ikke kontroll på dette. Men omfanget
av hevnaksjonene er moderat i forhold til det kosovoalbanerne er blitt
utsatt for. Det burde også vært unødvendig å minne om rekkefølgen her:
FØRST var det noen som gikk amok mot andre. SÅ møter de seg sjøl i døra.
Serberne flykter i hovedsak på eget initiativ (de fordrives ikke), og de har
i hovedsak tent på husene sine sjøl. Et mindretall av dem får nå smake
samme medisin som de rundelig delte ut til kosovoalbanerne. Jeg synes ikke
det er så jævlig rart at man flykter hvis man først har vært med på å drepe,
og/eller fordrive, og/eller plyndre, og/eller tenne på naboens hus - når
naboene stikk i strid med hva man satset på, faktisk nå vender tilbake.
>(Det er selvsagt positivt at de kosovo-albanske flyktningene kan vende hjem
>og deler så gjerne deres eventuelle glede).
"..eventuelle glede"? Så du sitter inne med opplysninger om at de bare er
sånn halvveis fornøyde med at de kan vende hjem igjen?
Og du får ha meg unnskyldt, men ut fra helheten av det du har skrevet de siste
par måneder, tror jeg ikke mye på ditt engasjement for kosovo-alabanerne.
De synes bare interessante sånn reint instrumentelt, når de kan brukes til
andre politiske formål. Dette har du til felles med store deler av "venstresida".
>>som bør brukes som springbrett for politiske kampanjer
>>for at det internasjonale samfunn nå må begynne å gripe inn mot lignende
>>urett andre steder - slik faktisk Ramos-Horta har gjort i Øst-Timor-
>>konflikten.
>
>Hvem/hva er dette "internasjonale samfunn" Trond Andresen tenker på?
FN, sjølsagt.
>Hittil har uttrykket betydd det bombeglade NATO/USA -- superhumanistene så
>og si -- de med overveldende makt og innflytelse i verden. Vil Trond
>Andresen gå sammen med NATO/USA i kampen for "å gripe inn mot lignende
>urett andre steder" (etnisk rensing)?
For titusende gang: Dette må skje i FN-regi. Med styrker som
bør være allsidig sammensatt, fra mange medlemsland.
>Men Trond Andresen tenker sikkert ikke på NATO/USA.
>
>Hvem andre kan han sikte til? FN?
Ja - FN. FN. FN. FN. FN.
>Som i henhold til den nye NATO-strategien
>for verdens mektigste land ikke skal være den øverste rett?
Dette vil nå bli et politisk stridspørsmål internasjonalt. Utfallet av
denne striden er ikke gitt. Det er mange land, og tildels mektige
land, som nå ønsker å sette grenser for soloaksjoner fra USA
sin side.
>Eller skal
>enkeltland f.eks. Kina eller Japan kunne "gripe inn", f.eks. i Indonesia?
Dette veit du du like godt som meg ikke er aktuelt, med tanke på den
politiske situasjonen både i verden og i disse landa. Men jeg er for at FN
om nødvendig skal kunne intervenere på Øst-Timor, slik Indonesia oppfører
seg, med paramilitære morderbander støttet av hæren. Er du mot FN-inngripen
på Øst-Timor?
>Iran i Israel? Norge i Washington? Hvem skal gripe inn i Tyrkia, der f.eks.
>Tyrkia's "Hacem Thaci" (uten sammenlikning forøvrig) i dag er dømt til
>døden? Tenker han på NATO likevel?
Hvis du slutter å flåse, er jeg villig til å diskutere videre. Men fortsetter du
på denne måten, gidder jeg ikke være med lenger. Når det er sagt, mener
jeg utgangspunket nå er gunstig for å reise kravet om internasjonalt press
mot Tyrkia, inklusive trussel om utplassering av FN-styrker for å
beskytte sivilbefolkningen i de kurdiske områdene.
Jeg har prøvd etter beste evne å få debatt om helt reelle dilemmaer som
venstresida står ovenfor i dagens verden, spesielt i et innlegg 30. mars,
<http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra050199/0632.html>,
hvor jeg sa:
>Diskusjonen rundt NATO-Jugoslavia-konflikten reiser en del interessante
>prinsippielle spørsmål for slike (bl.a. meg sjøl) som mener at en riktig
>sosialistisk strategi må basere seg på at landenes statlige suverenitet skal
>respekteres. Prinsippet er at den politiske kampen for å endre samfunnet
>skal foregå innen det enkelte land, uten intervensjon utenfra.
>
>Samtidig så er jeg i ferd med å modifisere dette standpunktet noe. Mer om
>hvorfor lenger nede, men først til reformforslaget: Det bør bygges opp en
>internasjonal styrke i regi av et reformert FN (dvs. et FN hvor mer makt
>flyttes til Hovedforsamlinga, vekk fra Sikkerhetsrådet). Styrken skal både
>ha en fredsopprettende og fredsbevarende funksjon. Den skal ha betydelig
>militær slagkraft, med deltakere fra mange medlemsland, slik at man kan
>sette sammen styrken med slike nasjonaliteter som er minst mulig
>kontroversielle for partene i en gitt konflikt. Den skal også omfatte et
>stort ubevæpnet megler- og gjenoppbyggingskorps, som i fase 2 kan gå inn i
>konfliktområder og hjelpe til med å stabilisere situasjonen og å starte
>gjenoppbygging/repatriering. Denne FN-styrken må også samarbeide med et
>etterforskingsapparat og en internasjonal domstol a la Haag-domstolen, med
>sitt eget nett av agenter og med store ressurser. Disse går inn og
>arresterer mistenkte krigsforbrytere i fase 2.
>En person som etterlyses av dette apparatet skal ikke føle seg trygg, sjøl
>innafor et territorium hvor forbryteren fortsatt har makt og venner
>(Karadzic i Bosnia). I prinsippet skal dette FN-apparatet kunne love ut
>belønninger på millioner av dollar for informasjon eller handlinger som
>innebærer pågripelse av navngitte krigsforbrytere. Jeg tror noe slikt vil
>gjøre at forbrytere mot menneskeheten vil bli pågrepet i mye større grad enn
>i dag, og dette vil virke avskrekkende på noe sikt.
>
>Hvorfor så dette forslaget om rett til FN-intervensjon på visse vilkår? Bør
>ikke sosialister for en hver pris holde på at statenes suverenitet er
>ukrenkelig? Vil ikke stormakter som USA kunne bruke enhver utvanning av
>dette prinsippet til å rettferdiggjøre egne framtidige intervensjoner?
>
>-Det er to faktorer som gjør at jeg har endra syn i noen grad:
>
>(1) Intervensjoner med åpent koloniale, geopolitiske eller ideologiske
>begrunnelser ("fri markedsøkonomi") er ikke lenger salgbare. Menneskeheten
>som kollektiv er blitt noe mer opplyst, i det minste hvis vi ser dette over
>et hundreårs-perspektiv, og i verdensgjennomsnitt. I dag kan militær
>inngripen bare begrunnes med humanistiske motiver. Uansett om dette i mange
>tilfeller bare er en fasade over lugubre vikarierende motiver, er det okke
>som et framskritt.
>Verden har gått framover på den måten at universelle menneskerettigheter
>blir mer og mer aksepterte. Sjøl om dette er hykleri fra de mange makthaveres
>side, så må de i det minste i økende grad ta hensyn til det p.g.a.
>opinionen. Dette reduserer faktisk handlefriheten til imperialistiske stater
>betydelig. Denne utviklinga vil fortsette, jfr. neste punkt:
>
>(2) Grunnen til at makta må ta hensyn til verdensopinionen, er utviklinga
>innen media- og kommunikasjonsteknologi, og økende (igjen: I gjennomsnitt,
>og over tid) utdanningsnivå verden over. Befolkninger kan i stadig mindre
>grad slaktes ned, og angrep på land kan i stadig mindre grad foretas, uten
>at hele verden får vite om det, når det skjer, og i detalj - og tar avstand.
>
>I lys av ovenstående blir vurderinga av scenariet for en sosialistisk
>samfunnsendring i Norge slik: Makthaverne kan ikke innføre blodig
>unntakstilstand, fordi de og deres potensielle medhjelpere veit at de
>individuelt vil måtte stå til rette etterpå. De må derfor akseptere en overgang
>til sosialisme uten å gå til unntakstilstand/borgerkrig, så lenge et klart flertall av
>befolkninga uttrykker ønske om ei slik samfunnsendring. Og andre land
>(f.eks. USA) kan vanskelig intervenere militært mot sosialismen, fordi det
>finnes en veldefinert og innarbeidet internasjonal ordning i FN-regi, som
>klart slår fast at bare FN kan intervenere, etter grundige og
>demokratiske behandlingsprosedyrer, og på strenge vilkår. Det at det faktisk
>finnes et apparat i FN-regi med militær makt, slik jeg har skissert ovenfor,
>vil gjøre det vanskeligere for USA (med NATO på slep) å *sjøl* intervenere,
>mye vanskeligere enn i dag.
>
>På samme måte som jeg er for at man under kapitalismen skal ha et politi
>som beskytter innbyggerne mot vold og drap, SJØL OM det samme politiet
>i marxistisk forstand også er en vesentlig del av den kapitalistiske
>statens voldsapparat -
>er jeg for at konglomeratet av mer eller mindre kapitalistiske stater verden
>over, "verdenssamfunnet", skal ha ei ordensmakt som hindrer det
>samme i større skala, SJØL OM det samme FN-apparat da *kan* tenkes
>å bli anvendt for å intervenere militært mot et rettferdig sosialt opprør
>i et land.
>
>Dette er noen innledende tanker til en diskusjon som nå bør komme for fullt.
>Jeg synes dette er mye mer fruktbart enn moralistisk (og feilaktig) å hyle
>på forsida av Klassekampen at det er "160 mordere på Stortinget", eller
>gjentatt demonisering av Solheim til kjedsommelighet (sjøl om jeg personlig
>har svært liten sans for fyren).
>.....
>....
Dette innlegget har bare blitt møtt med knereflekser.
Trond Andresen