Litt mer om "Y2K" eller "år 2000"-problemet, som i bunn og grunn
gjerne kan omtales som "tosiffertabben":
Som nyutdanna dataingeniør foreslo norske Kirsti Berg allerede i 1974 å bruke
fire sifre i årstall. Hennes historie kan kanskje si noe mer om vår tids -- og
alle tiders? -- dyreste tabbe. (Og ørlite om det å være kvinne i databransjen)?
http://w3.digi.no/digi98.nsf/pub/dd19991126153900ero5955748836
Først: Jeg har tidligere omtalt denne artikkelen av Gisle Hannemyr:
SIVILISASJONENS ENDELIKT?
Først publisert i: PC World Norge, nr. 8, 1998
http://home.sol.no/~gisle/y2k01.html
Klipp herfra:
"Ett knippe Y2K-problemer skyldes at programmere helt opp til midten av
nittitallet bare benyttet to siffer til å lagre årstall i ulike databaser
(så år «1998» blir lagret som «98»)."
Dette til tross for tidlige oppfordringer som dette, sitert samme sted:
«Allocate four digits for the year. A new millenium is coming.»
-- Henry Ledgard: Programming Proverbs for Fortran Programmers (1975)
Kirsti Berg sa altså det samme allerede i 1974...
Min konklusjon:
En ganske idiotisk tabbe som nå har kosta samfunnet dyrt, globalt med
kostnader anslått til nærmere 5000 milliarder kroner (jf. tidligere innlegg).
Dette altså i ei tid da "seriøse bransje-skribenter" blindt oppfordrer
til økte IT-investeringer -- attpåtil på bekostning av gamle og syke.
Tabben bør få konsekvenser. Den bør i det minste slå tilbake på de ansvarlige
fag/profesjoner i form av generelt svekket tillit og økt kritisk bevissthet.
I morgen, tirsdag 30. november, arrangerer Aksjon 2000, Kommunenes
Sentralforbund og IKT Norge seminaret "Tusenårsskiftet - hvordan unngå
juridisk bakrus?" der blant andre professor i rettsinformatikk Olav Torvund
går gjennom bransjens holdning til og ansvar for år 2000-problemet.
http://w3.digi.no/d2.nsf/frames/beg1999111610282739515220
-Bra!
Kirsti Berg ser tilbake på 1974:
-------------------------------------------
- Jeg ble også ledd ut. Det var dumt. Men jeg var ung og uerfaren, og jeg reiste ikke problemstillingen på et mer prinsipielt plan. Jeg har noen ganger tenkt på hva som kunne ha skjedd dersom jeg hadde systematisert mine motforestillinger og tilkjennegitt et prinsipielt standpunkt i en faglig artikkel.
Berg mener hun umulig kan ha vært alene om å reise spørsmålet og at hånfliret gjerne kan ha hindret andre fra å erklære et tilsvarende standpunkt.
Det interessante poenget er dette: La oss anta at valget av tosifret årstall i datofelt virkelig var begrunnet av et resonnement knyttet til forventet levetid og knappe dataressurser. Da burde man på et eller annet senere tidspunkt ha anvendt det samme resonnementet for å støtte en overgang til firesifrede årstall. Resonnementet forutsetter nemlig et bevisst forhold til et systems antatte levetid.
- Om man hadde holdt på antakelsen om syv års levetid, og lagt til en sikkerhetsmargin ut fra erfaringen av at eldre kode ofte lever videre i nye systemer, burde man gått bort fra tosifrede årstall i god tid før 1990. Det gjorde man som kjent ikke. Jeg vet ikke hvorfor. Det er verdt et forskningsprosjekt å finne ut hvorfor.
------------------------------------------
- Ja, det er det minste! Ville ikke det naturlige være å nedsette en storstilt havarikommisjon?
Nå veit vi jo ikke om vi får oppleve noe havari overhodet, men det er jo nettopp tanken
på totalhavari som har fått alle milliardene til å flomme fritt på veien mot år 2000.
Mvh. Bjarne Nærum
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:43 MET