Forfattet av: Mary Ann Lundteigen, teknisk kybernetikk.

«Kick-off» er et begrep som ofte brukes i industrien om selve oppstarten av et nytt prosjekt og arrangeres vanligvis som et møte der flest mulig som skal jobbe i prosjektet samles for å legge planer. Her er det forslått en form for kick-off møte tilpasset et studentprosjekt.

Før du starter opp fordypningsprosjektet eller masteroppgaven, kan det være lurt å sette lese igjennom læringsmålene slik de er formulert i fagkoden. Læringsmålene gir føringer og rammer utover den konkrete problemstillingen du skal jobbe med.

• Fordypningsprosjekt (15 stp, for 5-årig master)
• Fordypningsprosjekt (7.5 stp), for 2-årig master
• Masteroppgave, for alle

I tillegg til disse generelle rammene gitt fra instituttet/NTNU og veileder, så er det lurt å tenke igjennom dine egne forventninger, ønsker og rammer. Oppgavene krever mange timers arbeid og det er viktig å finne en god balanse i forhold til andre ting som er viktig for deg (fag, fritid, deltidsjobb).

Tema og oppgavebeskrivelse er ofte å betrakte som foreløpig og det er både behov for konkretisering og mulighet for å diskutere egne ønsker. Du skal også ha en lenger samarbeid med en faglærer og eventuelle medveiledere og det er viktig å legge en plan for veiledningen.

Ta tidlig grep og ikke vær redd for å ta initiativ. På en måte kan du se på deg selv som prosjektlederen for eget arbeid, mens veilederen er prosjektansvarlig.

Kontakt derfor faglærer og be om et oppstartsmøte så raskt som mulig rundt den datoen fordypningsprosjektet eller masteroppgaven formelt er i gang. Det anbefales at du selv foreslår en agenda for møtet. Et eksempel på en agenda kan være:

• Gjennomgang oppgave slik den var gitt opprinnelig (problemstilling, deloppgaver): Avklaringer, avgrensninger, mm
  • Tenk igjennom egne ønsker til retning og fokus - hva vil være viktig for deg?
• Valg av språk (engelsk/norsk)
• Forventninger (student/veileder(e))
• Veiledningsform og tidspunkt (tidspunkt, hyppighet, hvordan få tilbakemelding, opprette teamsrom?)
• Eventuelt: Innhold prosjektplan*

Et godt tips er alltid å ha forberede noe til veiledningsmøtet - gjerne i en powerpoint eller lignende. Dette bør du også gjøre for oppstartsmøtet.

*Det er ikke alle faglærere som etterspør en prosjektplan og det er heller ikke et krav om å levere en slik. I korte trekk er prosjektplanen dette en kortfattet (1-3 sider) dokument som inneholder en konkretisering av oppgaven utfra oppstartsmøtet med tilhørende arbeidsplan og risikovurdering. Planen har til hensikt å hjelpe deg som student til å komme i gang å ha en plan. En analogi kan være å markere veivalg på et kart når du planlegger en fjelltur. Det er ikke sikkert at du følger ruten, men du vil alltid vite hvor du er i forhold til opprinnelig plan og avvik kan diskuteres med veileder og brukes som utgangspunkt for å justere oppgaven om nødvendig.

Uavhengig av om dere blir enige om å lage en prosjektplan, er det lurt å skrive en kort oppsummering eller møtereferat fra oppstartsmøtet. Detaljer som er blitt diskutert blir man fort usikker om bare noen timer etter møtet.

Send kopi til veileder og spør samtidig om kommentarer.

Det er ikke et krav fra instituttet om å lage en prosjektplan, men som forklart ovenfor kan det være nyttig. Hensikten med planen er å hjepe deg først og fremst. Planen blir som et kart der du plotter inn et sett av veivalg. De vil hjelpe deg i gang og være nyttig når du skal vite om du følger ruten eller må gjøre kompenserende tiltak.

Dersom du velger å lage en prosjektplan, bør det gjøres første uken. Lag et utkast og send den til veileder for kommentar slik at du har en «ferdig» plan etter to uker. Omfanget av planen er opp til deg selv, men 2-3 sider vil som regel være mer enn nok. Her er noen tips/forslag til innholdet i planen (rekkefølgen kan du justere som du ønsker):

• Beskrivelse av problemstillingen (som angitt)
• Konkretisering av arbeid i form av:
  • Målsetning - hva skal man oppnå med oppgaven/hva ønsker man å besvare? Her er det nyttig å skille mellom:
    • En helt overordnet målsetning
    • 2-3 delmålsetninger som bygger opp om den overordnede, alternativt uttrykke disse som 2-3 forskningsspørsmål som skal besvares.
  • Et sett av deloppgaver
  • En første liste av kapitler i en innholdsfortegnelse
• Tidsplan for arbeidet med (egne) milepæler
• Risikovurdering (en liten tabell der du angir hva som du tror kan forsinke eller påvirke arbeidet negativt og hvilke kompenserende tiltak du kan gjøre)
• Rammer for veiledningen:
  • Tidspunkt for veiledning
  • Form på veiledning (skal noe forberedes, hvordan skal tilbakemelding gis,…)
  • Ressurser (medveiledere, industrikontakter,..)
• Egne rammer:
  • Hvordan skal du jobbe (sette av faste dager/tidspunkt), har du eksamener å ta hensyn til? Er det perioder du må jobbe mer for å tilpasse andre aktiviteter?

I forbindelse med planleggingen av fordypningsprosjektet kan det være nyttig å ta stilling til om prosjektet er et:

• Avgrenset prosjekt uten planlagt videreføring («mini-master»), eller
• Avgrenset prosjekt med plan for videreføring til masteroppgave.

Noen studenter på kybernetikk har brukt verktøyet Notion for å organisere arbeidet og har god erfaring med det. Her kan man legge inn aktiviteter med statusvisning, kontaktliste over personer/ressurser man ønsker å ha dialog med osv. Verktøyet er gratis å bruke.

Noen nyttige tips laget ved et annet institutt er tatt med for inspirasjon. Ved dette instituttet var prosjektplanen mer formalisert og kalt en forprosjektrapport. Prosjektplanen som foreslås over er ikke så omfattende som denne.

Prosjektplanen skal ikke inngå direkte i fordypningsprosjekt og masterprosjektrapporten med unntak av målsetning, forskningsspørsmål og deloppgaver. De overføres direkte til kapittel 1 i rapporten og oppdateres senere i løpet av prosjektperioden i samråd med veileder.

Send prosjektplanen til veileder og be om kommentarer.

Prosjektplanen kan være et levende dokument. Det betyr at du fra tid til annen og med jevne mellomrom bør oppdatere status for fremdrift i tidsplanen og endringer du har blitt enig med veileder om. Finn et fornuftig nivå på oppdateringene slik at oppdateringer ikke blir en for stor jobb i seg selv.

Hovedmålsetningen skal være kort (1-2 setninger) som sier noe om hva som man ønsker å oppnå med arbeidet. Det kan eksempelvis fremgå om prosjektet skal dekke ett eller flere av eksempelvis denne typen problemstillinger:

• Gi ny innsikt i et tema og gjøre en analyse av:
  • Sentrale problemstillinger?
  • Forskningsutfordringer?
  • Metoder som benyttes?
  • Hvem som er viktige bidragsytere? (rapporter, regelverk, publikasjoner)
• Utvikle en ny metode?
• Bygge og demonstrere noe?

Med utgangspunkt i målsetningen bør det identifiseres noen delmål (her foreslått 2-3), som er sentrale problemstillinger å løse/besvare for å oppnå hovedmålsetningen. I formuleringen av disse bør man forsikre seg om at de er:

• Relevante (i forhold til målsetningen og motivasjon/bakgrunn for oppgaven)
• Åpne (Ikke formulert som ja/nei-spørsmål)
• Entydig (så det ikke kan misforstås)
• Utfordrende (at svaret ikke er åpenbart, men krever et stykke arbeid)

Deloppgaver er en nedbryting av arbeidet i aktiviteter som er nødvendig å gjennomføre for å oppnå målsetningen. Nedbrytingen resulterer i et sett av arbeidspakker som har et avgrenset arbeidsomfang. Det er ingen fast regel på hvor mange deloppgaver man bør ha, og en tommelfingerregel kan være 5-7 stykker. Det har lite hensikt å ha alt for mange og heller ikke for få.

Noen nyttige tips når en formulerer deloppgaver er å sikre at de:

• Er avgrenset og målbare slik at det er mulig å avgjøre når aktiviteten er ferdig: Eksempelvis er delaktiviteten «Sette seg inn i» mindre målbar enn «Identifisere… og beskrive …».
• Listes i en logisk rekkefølge i forhold til en naturlig progresjon i arbeidet

Tidsplanen har til hensikt å fordele arbeidet utover prosjektperioden og gjøre deg i stand til å følge med på egen fremdrift. Prosjektledere i industrien foretrekker ofte å gjøre dette i et Gant Diagram.

I en tidsplan er det viktig at:

• Oppgavene deles opp i mindre arbeidspakker (arbeidsoppgaver).
• Hver arbeidsoppgave får et planlagt start- og slutt-tidspunkt
• Det gis mulighet til å legge inn status for fremdrift (i forhold til planlagt)

I planen kan du også legge til noen milepæler i form av konkrete leveranser med angitt tidsfrist. I ditt prosjekt kan milepæler være prosjektplanen, utkast til rapporten som deles med veileder, en design spesifikasjon, en testplan, en ferdig testet kodefil, et ferdig bygget system, en ferdig utviklet modell, etc.

• Det finnes verktøy for å lage en tidsplan, slik som Microsoft Project.
• En tabell i Excel kan gjøre samme nytten: Man kan liste delaktiviter, arbeidsoppgaver (og milepæler) nedover og ukenummer bortover. Fargekoder og kommentarfelt kan brukes for å angi status for progresjon.

Det kan være lurt å føre en timeliste for deg selv slik at du påvirker deg selv til å ha en jevn fordeling av timeinnsats i løpet av semesteret.

Hovedleveransen fra fordypningsprosjektet og masteroppgaven er en rapport, med eventuelt tillegg av kode.

• Det kan virke tidlig å tenke på disposisjon i form av en innholdsfortegnelse til rapporten allerede fra starten.
• Samtidig fremtvinger det mer konkretisering av hvordan du kan organisere arbeidet. Og det er nyttig!

Det kan være nyttig å sjekke tidligere leverte masteroppgaver fra instituttet for oversikt og inspirasjon til måter å organisere rapporten. En typisk innholdsfortegnelse kan bestå av:

• Forside
• Unummererte kapitler
  • Forord (preface): Kort omtale av hvilket emne oppgaven er en del av. Antall vekttall og hvem rapporten er skrevet for (forventede forkunnskaper). Du kan også si litt om din egen kunnskap om temaet før du startet.
  • Acknowledgements (mest aktuelt ifbm masteroppgaven. Om det er noen du vil takke for hjelp. Veiledere, industrikontakter, andre)
  • «Executive summary»: Sammendrag («heissamtalen» - kort om hva oppgaven har gått ut på, hvorfor det er viktig/relevant, og hva som har vært hovedbidragene. Uten forkortelser og med lettfattelig språk)
  • Liste over figurer og tabeller
  • Liste over forkortelser

• Nummererte kapitler
  • Introduksjon, med delkapitlene:
    • Bakgrunn/motivasjon
    • Problemstilling (med målsetning, forskingsspørsmål og deloppgaver) basert på faglærers oppgavebeskrivelse.
    • Avgrensninger (eng: delimitations)
    • Struktur for resten av rapporten
  • Hovedkapitler (sortert etter tema, vil være oppgaveavhengig)
    • Metode (Fremgangsmåte/arbeidsmetode/forskningsmetode*)
    • Teorikapittel (enten gitt navnet «Theory» eller organisert i ett eller flere kapitler utfra tema dekket i teoridelen.
    • Dine bidrag (Kan deles inn i kapitler tilpasset hva arbeidet har gått ut på. Kan inkludere modeller og analysemetoder, analyse av funn fra teorikapitlene, presentasjon av case studie, oppsett og gjennomføring av eksperiment,…)
  • Diskusjon. Noen stikkord for tema som kan inngå:
    • Vurdering av metoden(e) som ble benyttet (hva fungerte bra, hva kunne vært forbedret)
    • Vurdering av resultatene - Svarte de til forventningene, hva er kilder til usikkerhet? Hvilken betydning har antagelsene hatt?
    • Hva man kan lære utfra resultatene, for eksempelvis overføringsverdi til andre anvendelser mm
  • Konklusjoner og videre arbeid:
    • Hva har arbeidet gått ut på
    • Ble målsetningene oppnådd/i hvilken grad ble de oppnådd
    • Hva er forslag til videre arbeid (gjerne basert på tematikk som kom opp i diskusjonskapittelet)
  • Referanseliste (bibliografi)
  • Vedlegg (hvis relevant)

*Om kapitel «Metode»: På engelsk kan det navngis som «Method» eller «Approach». Hensikten med dette kapittelet er å øke bevissthet rundt hovedstegene i arbeidet og valg av metoder som er benyttet og hvorfor. Metodekapittelet bør innehold en egen del som forklarer hvordan litteratursøket har vært gjennomført: valg av søkemotorer, eksempeler på søkeord/kombinasjoner av søkeord, og eventuelt utvalg av andre kilder for å finne relevante standarder og rapporter fra anerkjente bransjeorganisasjoner, og lignende. Et alternativ til å ha metodekapittelet som et selvstendig kapittel er å legge det inn som et delkapittel i kapittel 1 (Introduksjon).

Rapporten kan skrives på norsk eller engelsk, og diskuter gjerne hva du foretrekker med veileder. Tips til struktur og annet praktisk kan man finne her (en rapportmal laget på et annet institutt) der hele latex-malen finnes her. Se også praktiske tips her.

Lengde: Det er vanskeligere å skrive kort enn å skrive langt, faktisk, fordi det krever mer bevisstgjøring av hva som er viktig å ta med. Noen «tommelfingerregler»:

• Fordypningsprosjekt 7.5 vekttall: 40 +/- sider
• Fordypningsprosjekt 15 vekttall: 50 +/- sider
• Masteroppgave 30 vekttall: 70-100 sider

Font type: Det anbefales ofte serif type font (fordi det er enklere å lese enn sans serif typene), men samtidig anbefaler NTNU Open Sans eller Arial. Sjekk hvilken font som er foreslått i malen du tar utgangspunkt i. Typisk skriftstørrelse er 11 pt og linjeavstand 1.1 eller 1.2.

Eksempel på mal i latex er:

• Usortert listepunktMal med kybernetikk forside (Du kan også bruke microsoft word om det ønskes).
• NTNU master template på gitub

Kom i gang med skrivingen tidlig. Det du tror du vil huske fra etter en dags arbeid, vil (nesten) garantert være glemt et par dager senere dersom det ikke er gjort notater. Tips er å:

• Lage et arbeidsnotat der du skriver litt hver dag fra det du har gjort og lest.
• Lage en kulepunktliste i starten av hvert delkapittel i rapporten for ting du mener bør med
• Starte å skrive små avsnitt som svarer til stikkordslisten.

Ikke alle dager føles like gode for skriving. Noen ganger er man i skrivemodus, andre dager ikke. Bruk allikevel dagene effektivt. Gode skrivedager brukes til å skrive ut avsnitt, mens dager der det stopper litt opp kan brukes til lesing, notatskriving, rydding i rapporten og oppdatering av kulepunktlistene.

Reflekter over at det er flere som vil lese og forholde seg til din rapport:

• Du: Rapporten er et verktøy for strukturering av egne ideer, utvikling av ny kunnskap skjer ofte i skriveprosessen)
• Veiledere og sensor: Du må tenke på at rapportens struktur er lett forståelig og logisk (rød tråd) og inneholder relevant informasjon i forhold til oppgaven.
• Omverdenen: Andre som søker etter litteratur over et tema og kommer over akkurat din rapport.

Utgangspunktet er at leseren har bakgrunn som du har, det vil si for 5 årig kybernetikk så bør man forvente kunnskap tilsvarende iallfall obligatoriske fag for profilen og for de 2-årige: bakgrunnskunnskap tilsvarende BSc + 1 året av masterstudiet.

En masteroppgave/prosjektrapport er ikke en roman der blomstrende språk tar seg best ut. Derfor:

• Definerer og forklar begrep og forkortelser første gang de brukes. Forkortelser skal ikke introduseres flere ganger enn en gang, med unntak i en forkortelsesliste
• Ikke bruk flere ulike begreper om samme ting og i alle fall ikke uten at det forklares.
• Skriv korte setninger. Pass på at du skriver et klart og tydelig språk så ikke leseren må gjette hva du tenker på.
• Skriv i samme form (nåtid, fortid,..) i rapporten. Nåtid for å presentere kjente fakta og hypoteser (typisk ting du henter fra referanser). Fortid når du dokumenterer hva som er gjort.
• Unngå fyllord (therefore, however, also…) så mye som mulig Unntatt i kapittel 1, så bør «will» unngås.

Husk at det er sensorene er de som tilslutt skal eksaminere oppgaven din, og at de leser den for første gang i forbindelse med dette. Du kan forvente at sensorne har tilstrekkelig generell bakgrunn til å kunne vurdere arbeidet ditt, selv om det ikke er deres spesialfelt som din oppgave berører.

Å gjennomføre en litteraturstudie er en sentral del av arbeidet med fordypningsprosjektet og masteroppgaven. En litteraturstudie kan være omfatte:

• Vitenskapelige artikler (tidsskriftspublikasjoner/journalartikler)
• Konferanseartikler
• Rapporter publisert av ulike organisasjoner (DNV, SINTEF, internasjonale og nasjonale bransjeorganisasjoner,…)
• Standarder (internasjonale og nasjonale)
• Nettsider (anerkjente bransjeorganisasjoner og forskningsinstitutt, nettbaserte magasiner).

I utgangspunktet er ikke en powerpoint funnet ved å google noe en betrakter som litteratur i denne sammenheng, men det kan gi innspill til hvem og hva man bør søke etter. Når en til slutt avgjør hva som skal inn på en referanseliste som litteratur man benytter til oppgaven, bør en legge vekt på at det er anerkjent og kvalitetssikret. Kvalitetssikret kan bety eksempelvis at artikkelen, rapporten eller standarden har vært igjennom en prosess der andre har vurdert innholdet og tilslutt gitt sin tilslutning. Jeg vil gi eksempler på dette nedenfor.

Litteraturstudien er viktig for å avdekke eksempelvis:

• Hva er gjort innenfor de tema som er relevant for meg?
• Hvilke miljøer (grupper, organisasjoner) er aktive på området?
• Hva er avdekket av problemstillinger?
• Hvilke metoder er benyttet?

Kilder man kan finne kvalitetssikrede artikler (journal og konferanse) er:

• Science direct
• Engineering village (favner stort sett science direct pluss noe mer)
• ORIA (for bøker, PhD og masteroppgaver)
• Wiley online for bøker utgitt av Wiley
• Bruk av google scholar vil også finne de aller fleste, men her kan det komme med en del annet også som kan ha varierende kvalitet. Det er også tips til literatursøk på NTNU sine wikisider.

Standarder (som er kvalitetsikret):

• NS, NEK, IEC, ISO, CEN, EN og NORSOK-standarder via NTNU wiki. NB: Gir fulltekst lesetilgang til alle standardene hos standard.no, men du må være på VPN hvis du jobber hjemmefra. Merk at mulighet til å laste ned standarder opphører etter ca 10-15 min og du må da gå inn på nytt)
• NAMUR standarder (må kjøpes. Kontakt faglærer)
• Andre standarder: IEEE, DNV, ASTM
• API standarder
• ISA standarder (må kjøpet, kontakt faglærer)
• DNV standarder og retningslinjer. Du må opprette en bruker med ntnu-epostadresse.

Rapporter utgitt av SINTEF, myndigheter, og anerkjente organisasjoner som klasseselskaper, godkjenningsorganer m.m. er enklest å finne ved å «google». Slike rapporter kan vise seg å være svært relevante for arbeidet og spør gjerne veileder om tips til hvilke selskaper og organisasjoner som det er aktuelt å søke på.

I en del sammenhenger er ønsker man å finne gode anerkjente definisjoner. Da kan man gå til standarder eller også sider som er laget av standardiseringsorgan der de samler definisjonene:

• Definisjoner knyttet til elektrotekniske systemer utgitt av IEC - international electrotechnical committee: IEV online)
• Definisjoner utgitt av IEEE

Husk at du må bruke VPN om du er utenfor NTNUs nettverk.

Når du gjennomfører litteratursøk så vær systematisk:

• Velg «advanced søk» (avansert søk) der du kan målrette søkeord.
• Noter søkeord og velg resultater du får. Noen ganger vil flere begrep brukes om samme tema, så se om du kan avdekke dette.
• Det kan være mye informasjon i å sortere hvilke artikler som er nyest.
  • Ser man en trend i at det er økende antall publikasjoner så sier det noe om at dette er et tema i vekst.
  • Hvis man undersøker nyere pubilkasjoner kan man også se etter om det er en spesielle faglig retning eller utfordring som er i fokus, fremfor tidligere publikasjoner
  • Legg gjerne inn fremgangsmåten din for litteratursøk (hvor du søkte + søkeord) som en appendiks i rapporten.

Andre tips: tips til rapportskriving og tips som mal og annet gitt på institutt for maskinteknikk og produksjon for RAMS-studenter.

I rapporten din skal du ha en referanseliste over litteratur du har benyttet. Her er det flere alternativer:

• Bruke innebygget funksjon i word eller latex
• Bruke eget program (endnote, jabref (hvis latex))

Velg en referansestil - eksempelvis Havard, Numbered, APA, eller andre. Her kan du velge mellom en mal som enten gir referanser i form av forfattere + år eller nummerering. Om du velger en style/mal med nummerering, så påse at nummereringen skjer etter den rekkefølgen artiklene er referert første gang i rapporten (som gir en mer naturlig progresjon) heller enn at de nummereres alfabetisk etter forfatternavn.

Innenfor referansestilen får du mulighet til å velge mellom en rekke kildetyper (rapport, bok, artikkel,..) og hver av disse har en lang rekke felter for informasjon som kan fylles inn. Et tips er å velge få heller enn mange kildetyper, da hver kildetype har ulike måter å presentere kildene på og referanselisten kan bli seende litt rotete ut. Her er et forslag til utvalg av kildetyper som ofte viser seg å være tilstrekkelig og hvor det er foreslått hvilke felter som bør fylles inn for at kildene blir rett identifisert:

• Journal article: Brukes for tidsskriftsartikler. Felter som typisk skal være med er:
  • Forfatter(e): Alle, i den rekkefølgen de er oppgitt
  • Tittel på artikkelen
  • Utgivelsesår
  • Tittel på journalen
  • Sidenummer (for artikkelen)
  • Volume number (et slags nummer på utgivelsen)
  • Issue number (også en del av utgivelsesnummeret. Ikke alltid oppgitt)
  • DOI (som er en permanent link til artikkelen)
• Part of Book (også kalt Book section, In proceedings eller lignende). Brukes der en konferanseartikler eller et enkeltkapittel med egne forfattere inngår i et hefte eller en bok. Er boka eller heftet en samling av konferanseartikler, kalles det en conference proceedings (proceedings= en form for protokoll). Felter som typisk skal være med er:
  • Forfatter(e): Forfattere av konferanseartikkelen eller det aktuelle enkeltkapittelet. Alle forfattere oppgis i den rekkefølgen de er listet.
  • Tittel på artikkelen
  • Utgivelsesår: For selve boka/heftet. Det hender at boka utgis i kalenderåret etter konferansen, avhengig av når på året konferansen ble avholdt)
  • Navn på konferansen med årstall og sted
  • Navn på boka (conference proceedings) som artikkelen er publisert i
  • Editors: Navn på personene som har hatt redaktøransvaret, ofte oppgitt på forsiden av boka eller heftet. Oppgis i den rekkefølgen de er angitt.
  • Sidenummer (startside og sluttside for kapittel eller artikkel)
  • Utgiver/forlag (publisher) der boka/heftet er utgitt
  • Hvilket land og by boka/heftet er blitt publisert fra (dersom dette er oppgitt)
  • DOI (som er en permanent kilde til boka), alternativt en URL.
• Book (for bøker og standarder): Brukes for bøker som i sin helhet er skrevet av forfattere oppgitt på fremsiden, for rapporter, retningslinjer og for standarder.
  • Forfatter(e): Alle, i den rekkefølgen de er oppgitt må oppgis. For standarder og retningslinjer velges ofte koden, kortnavnet, eller navnet på organisasjon som forfatter, slik som for eksempel IEC 61508, DNV GRP G108, SINTEF, eller «PDS method».
  • Tittel på boka/rapporten/standarden
  • Utgivelsesår
  • Utgiver/forlag (publisher)
  • Hvilket land og by boka er blitt publisert fra (dersom dette er oppgitt)
  • Sidenummer (dersom man viser til noe i en stor bok, kan sidehenvisning til hvor i boka legges til)
  • DOI (som er en permanent kilde til boka), alternativt en URL.

Ved behov for å gi referanse til en nettside, forsøker jeg å benytte en av de ovennevnte, men må da tilpasse utfyllingen av feltene slik at nettsidens navn, URL kommer med, og dato for når nettsiden ble brukt. Det sistnevnte er viktig fordi nettsider jevnlig oppdateres.

En god bok å se på når det gjelder å registrere referanser riktig er denne boka. Her vet jeg forfatteren har lagt mye arbeid i akkurat dette.

Husk at det er sensorene er de som tilslutt skal eksaminere oppgaven din, og at de leser den for første gang i forbindelse med dette. Du kan forvente at sensorne har tilstrekkelig generell bakgrunn til å kunne vurdere arbeidet ditt, selv om det ikke er deres spesialfelt som din oppgave berører.

I valg av karakter, vil sensorene ta hensyn til flere aspekter ved oppgaven utfra veiledningen NTNU gir for de ulike karakterene. I korte trekk sier denne skalaen at:

• A: Solid og velbegrunnet formulering av problemstilling.En svært god besvarelse på målformulering, struktur, valg av teori, bruk av teori, fundamenterte og godt begrunnede analyser og diskusjoner,…). Her legges også vekt på godt språk (fri for feil), god struktur, og generelt at sensorene finner at arbeidet utmerker seg og det er vanskelig eller nesten umulig å finne noe å trekke på.
• B: Godt formulert problemstilling. En meget god besvarelse på målformulering, struktur, valg av teori, bruk av teori, fundamenterte og godt begrunnede analyser og diskusjoner, skiller klart egne og andre bidrag…). Allikevel fremstår som solid og godt dokumentert arbeid og der det er lite å kunne trekke på også på språk og struktur.
• C: Også en god oppgave, der problemstillingen er godt definert med målsetning og deloppgaver, relevant teori er tatt med, resultater dokumentert og analyse og diskusjon er ofte godt fundert begrunnet. Til forskjell fra karakter B er det litt mindre grad av kritisk refleksjon, noe å plukke på i forhold til en god og logisk struktur, og noe mindre forsøk på egne refleksjoner. Med andre ord: En bra oppgave som er levert og på et nivå som kan representere et gjennomsnitt av hva som kan forventes. Av og til kan en oppgave innholdsmessig ha et godt potensiale for en B, men kan havne på en C på grunn av at presentasjonen av innholdet ikke tilfredsstiller B.
• D: Relativt uklar beskrivelse av problemstilling, mangelfull identifisering av relevant teori og metoder, innholdsmessig fremstår arbeidet som mindre gjennomarbeidet og under snittet i omfang av hva som kan forventes. Viser lite evne til å skille egne og andres bidrag.
• E: Manglende beskrivelse av problemstilling, lite relevant teori og metoder gitt problemstilling, lite omfang, dårlig koblet til problemstillingen, mangler klart skille mellom egne og andres bidrag (fra literaturen).
• F: Svært store mangler og formelle feil og arbeidet er klart under det som forventes av arbeidsomfang.

Med andre ord, så legger sensorene vekt på:

• Relevant og presis målformulering, forskningsspørsmål og delaktiviteter – begrunnet og logisk koblet til bakgrunn for oppgaven
• Relevante og grunngitte avgrensinger
• Logisk struktur og oppbygning av rapport
• Rød tråd i gjennom hele rapporten - fra bakgrunn og problemstilling til utvalg teori, bruk av teori i analyse og analyseresultater. Den perfekte rapporten er en rapport der alt som er med er relevant for den røde tråden og valgt ut etter nøye vurdering.
• Kandidaten behandler (gjennom å reflektere, diskutere, forklare, illustrere) teori heller enn å «bare gjengi». Dette inkluderer å begrunne valg av teori og slutninger som trekkes ut fra disse-
• Fremgangsmåten for egne bidrag basert på teori er forklart og gjerne systematisert i form av et flytskjema, stegvis prosess. Tydelige kriterier for når målene med hvert enkelt analysesteg er oppnådd.
• Alle begreper og forkortelser må introduseres første gang de brukes, også om man har forkortelsesliste og eventuelt definisjonsliste bakerst i rapporten for oppslag. Å ha slike lister er nyttig når man møter forkortelse og begrep senere i rapporten og ikke husker i farten hva det betød.
• Kvalitet figurer: Figurer blir penest om de tegnes av studenten selv. Hentes det inn figurer andre har laget, inneholder de ofte mer enn det som er viktig for din fremstilling.
• Kobling figurer/tabeller og tekst: Innhold i figurer og tabeller må være forklart i hovedteksten. Ikke ha innhold i figurer (som forkortelser, bokser, piler,…) som ikke er forklart. Er det noe som ikke er forklart, så er det ikke viktig i din kontekst.
• Figurtekst: Velg samme font i figurer som i teksten. I bøker er ofte fonten i teksten en liten anelse mindre enn tekstfonten (eksempelvis 10 istedet for 11pkt). Tekst i alle figurer bør ha samme fontstørrelse, for å gi penest uttrykk.
• Størrelse på figurer: For de som er ekstra nøye, er et tips å måle opp en fast størrelse på rammen der figurer tegnes innenfor. Denne rammen kan være eksempelvis litt smalere enn bredden på siden (mellom margene). Eksempelvis 90% av tekstbredden. Når figuren da sentreres, ser det pent ut.
• Forklar alle symboler som brukes i formler.
• Resultater blir presentert og diskutert – reflektere også usikkerhet. Er det forhold rundt analysen som kan bidra til usikkerhet (modell, input, avgrensninger,..)?
• Ryddig konklusjon og refleksjon rundt arbeidet. Nye slutninger skal ikke trekkes rundt resultater av arbeidet her, men betydningen av dem kan være relevant for refleksjonsdelen.
• Relevante forslag til videre arbeid, som er tydelig sporbare til de resultatene du har fått.
• Rettskrivning og referanseliste som identifiserer kilder korrekt.

Credited to: PhD student Rialda Spahic

• Google Scholar for research papers, https://scholar.google.com/
• Google Dataset Search, https://datasetsearch.research.google.com/
• Semantic Scholar for research papers, https://www.semanticscholar.org/
• Paperity for free research papers, https://paperity.org/

• Iris AI, https://the.iris.ai/
• Connected Papers, https://www.connectedpapers.com/

To identify trustworthy publication channels. For those that are to publish scientific papers.

• Norwegian Register, https://kanalregister.hkdir.no/Forside?request_locale=en
• Scimago Journal & Country Rank, https://www.scimagojr.com/

• Daily Writing Tips, https://www.dailywritingtips.com/
• Grammarly for grammar check, https://app.grammarly.com/
• QuillBot for paraphrasing text, https://quillbot.com/
• Power Thesaurus for searching phrases and synonyms, https://www.powerthesaurus.org/

• Oxford Learner’s Dictionaries, https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/
• International Electrotechnical Commission, https://www.electropedia.org/

• Lix for sentence complexity, https://www.lix.se/index.php
• Quetext for plagirasim check, https://www.quetext.com/
• Scite extension for checking citation of research paper, https://www.quetext.com/

• Scholarcy for summarizing papers, https://library.scholarcy.com/
• Sumnotes for summarizing annotated PDFs, https://www.sumnotes.net/

• RawGraphs for creating graphs, https://rawgraphs.io/
• Canva for creating presentations, posters, cards, resumes, https://www.canva.com/
• Coolors for extracting colors from images and color-coding, https://coolors.co/
• Miro app for creating visuals, graphs, diagrams, https://miro.com/

• Instapaper for saving websites as annotatable documents, https://www.instapaper.com/
• Raindrop for saving and organizing websites, https://app.raindrop.io/
• Github for backup and collaboration, https://github.com/

• Clipboard / Copy history: start + v
• Document preview in file explorer: alt + p
• Rename multiple files at once, ctrl + a, then fn + f2, then write the name, enter