I motsetning til å hyle og grine over prosessen tenkte jeg noen korte
tanker omkring hvordan en 3+2 ordning kunne slå ut:
Vi har jo allerede en 3+2 påbyggingsordning i og med at ingeniørstudenter
kan komme rett i en modifisert 4. klasse og få siv-ing tittel etter 3+2
år. Slik jeg oppfatter disse er de fullt på høyden med vanlige siv.ing.
utdannede.
Et poeng som kan være verdt å ta med seg er at valgfriheten fra ingeniør
over i sivilingeniør gjør at det kun er de mest motiverte (og dermed de
dyktigste) som forstetter utdannelsen sin. I min klasse, 3. kyb har vi
ingeniører som ligger langt over klassens snitt. Tronds argument angående
"NTNUs siv.-ing.-studium som særskilt attraktivt for de dyktigste
gymnasiastene" har gyldighet langt utover gymnasiastene. Det gjelder også
de dyktigste ingeniørene. Bl.a. var det en ingeniørstudent som ledet
aktivitetsuken 2001, et arrangementsuke med bred allmenkunnskap og god
innsikt (noe 95% av siv.ing. studenter ved Gløs totalt mangler).
Siv.ing. utdannelsen er ikke så flott, så god og så unik som mange vil ha
det til. Det er ikke noe poeng å på død og liv forsvare noe som kan bli
bedre.
En ordning med 3+2 vil faktisk kunne styrke nivået på siv.ing. utdannelsen
fordi de midlere (og lavere) studentene ikke fortsatte inn i 4 og 5
årskurs. Selvsagt ville det kreve en radikal omlegging, og jeg innser at
tidsrammen i dette tilfeller er relativt stram, men litt nytenkning ville
kanskje ikke vært så dumt.
mvh
Jon Egil
3 kyb
(som helt sikkert ville fortsatt med master)
*------------------------------------------------------------------*
| Jon Egil Strand | M: 45030081 | http://www.stud.ntnu.no/~jonegis |
*------------------------------------------------------------------*
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET