Man kan selvsagt spørre om OL i det hele tatt lenger bør holdes og personlig
tviler jeg sterkt på det. Skribenten under har dessverre ikke rett i at OL i
Kina vil stri mot arrangementets ånd. Den er nemlig blitt først og fremst
profitt og ikke internasjonal forbrødring. Doping er også blitt alt for
utbredt til at man lenger kan ta OL seriøst som idrett.
Men det er også viktig å gjøre oppmerksom på at et fascistisk regime som det
kinesiske som sannsynligvis er verdens mest brutale i dag og bruker direkte
nazistiske metoder som å ta ut organer av levende mennesker uten deres
samtykke og selge dem til høystbydende, absolutt ikke bør oppmuntres ved å
få OL. Kombinasjonen av den kinesiske utviklingen, multinasjonal kapital og
den vestlige avdemokratiseringen som pågår representerer historiens hittil
største trussel om en seir for barbariet kloden over. Venstresiden bør gå i
spissen for en kampagne mot dette.
Karsten Johansen
http://www.dagogtid.no/arkiv/2001/28/herb
Dag og Tid nr. 28, torsdag 12. juli 2001
Herbjørn Sørebø: Ein uverdig vert for OL
I morgon, den 13. juli, skal den internasjonale olympiske komiteen, IOC,
etter planen ta avgjerd om kvar dei olympiske leikane i 2008 skal haldast.
Kina er eit av søkjarlanda, og kinesarane har i lang tid drive ein iherdig
kampanje for å få vere vertskap for leikane. Kina fekk nei i 1993. Då stod
det om to røyster, og kinesarane bør ikkje lykkast denne gongen heller.
Ikkje fordi Kina ikkje er i stand til å gjennomføre eit så stort og
krevjande arrangement, men fordi denne stormakta er eit uverdig vertskap for
idrettsleikar som skal fremje sunt kameratskap, toleranse og vørdnad for
menneskeverdet.
Det er ikkje noko anna land som krenkjer menneskerettane så systematisk som
Kina. Menneske blir forfølgde, trakasserte og fengsla for meiningane dei
står for. Kina fører elles også ein avskyeleg kriminalpolitikk. Dei tre
siste månadene er nesten 1800 menneske avretta, mange for små brotsverk og
etter ein summarisk rettargang. Det er fleire enn alle andre land i verda
har avretta til saman dei siste tre åra. Nyleg fortalde ein kinesisk lege i
amerikansk fjernsyn - han hadde sjølv vore med på det - at organ blir
opererte ut av personar som ikkje døyr straks av nakkeskotet, og så blir
organa selde til sjukehus som treng dei. Avrettingar blir eksekverte på
offentlege plassar og viste i fjernsynet. I Tibet har Kina som mål å
utslette alle historiske minne og den særprega kulturen. Slik framferd bør
ikkje lønast med den æra det er å få tildelt OL.
Somme trur visst at det kan hjelpe fram positive endringar i kinesisk
politikk dersom landet blir tildelt dei olympiske leikane. Det er nok berre
ønsketenking. Det er ikkje noko som tyder på at det kjem til å hende noko i
den lei. Ingen bør la seg lure av at marknadsøkonomien får blomstre og at
den kommunistiske språkbruken blir mildare. Maktmenneska vil sole seg i
glansen av leikane, men slepper ikkje jerngrepet. Med hendingane på
Himmelfredsplassen i 1989 i minnet, vil dei ikkje tillate seg noko
eksperiment. Kommunistpartiet har tvert imot styrkt makta si i det siste.
Den som har livet kjært, bør ikkje pirke det aller minste på partiet og det
kommunistiske apparatet.
Frå næringslivet høyrer vi hevda at det kan få negative følgjer for
verdshandelen og økonomien dersom Kina ikkje blir tildelt dei olympiske
leikane. Det kan føre til at Kina stengjer seg meir inne, og utanlandske
investeringar kan bli stogga. Dette synspunktet har lite for seg. Kina treng
utanlandsk kapital til utbygginga av industri og næringsliv for å auke
levestandarden. Fattigdommen er eit trugsmål mot det kommunistiske systemet.
Marknadsøkonomi er nå ein berande politisk filosofi i Kina, og det er ikkje
noko som tyder på at folk som har tankane sine i den «gamle» økonomien skal
vinne fram. Det var sterke kinesiske reaksjonar då Sydney fekk leikane i
2000, men ein meir isolasjonistisk politikk var aldri på tale.
Det er stor interesse for idrett i Kina, og det blir peika på at det vil få
positive verknader for den kinesiske idretten dersom landet får arrangere
dei olympiske leikane. Det er nok rett, og Kina bur seg nå på mange måtar
til å løyse oppgåva. Det blir bygt nye, store idrettsanlegg, og nye
hotellbygningar skyt i veret. Infrastrukturen blir også modernisert og sett
i stand til å stette dei krava OL set. Alt dette er vel og bra, men det
svekkjer ikkje diktaturet, tvert imot blir diktaturet styrkt.
Det blir sagt at i IOC skal det vere stemning for å velje Kina. Det er i så
fall i strid med alt det dei olympiske leikane skal vere symbol for, men som
vi hugsar: Hitler fekk også sitt OL.
© Dag og Tid
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST