13. juli 2001 14:53 skrev Karsten Johansen "Nei til OL i Kina":
"Man kan selvsagt spørre om OL i det hele tatt lenger bør holdes og
personlig tviler jeg sterkt på det. Skribenten under har dessverre ikke rett
i at OL i Kina vil stri mot arrangementets ånd. Den er nemlig blitt først og
fremst profitt og ikke internasjonal forbrødring. Doping er også blitt alt
for utbredt til at man lenger kan ta OL seriøst som idrett. Men det er også
viktig å gjøre oppmerksom på at et fascistisk regime som det kinesiske som
sannsynligvis er verdens mest brutale i dag og bruker direkte nazistiske
metoder som å ta ut organer av levende mennesker uten deres samtykke og
selge dem til høystbydende, absolutt ikke bør oppmuntres ved å få OL.
Kombinasjonen av den kinesiske utviklingen, multinasjonal kapital og den
vestlige avdemokratiseringen som pågår representerer historiens hittil
største trussel om en seir for barbariet kloden over. Venstresiden bør gå i
spissen for en kampagne mot dette."
Valgforsker Frank Aarebrot (som var tema for en annen disputt her på forumet
for vel en måned siden) kom meg i forkjøpet med sin kommentar i lørdagens
Dagbla' Magasin (28. juli 2001). På spørsmål om hva som "tenner deg,
engasjerer deg og provoserer deg", svarer Aarebrot: "Urettferdighet og
dobbeltmoral. At det ble problematisk at Kina fikk OL fordi de praktiserer
dødsstraff, for eksempel. Ingen stusser over at USA arrangerer OL, selv om
de har like primitive straffemetoder der." Så enkelt kan det sies. Denne
gangen står du på feil side, Karsten (men hva OLs "ånd" angår, har du
selvsagt rett),
Torstein Hjellum utga boken "Kinesisk politikk. Fra opiumskrig til Deng
Xiaoping" (Universitetsforlaget, 1995) der han innledningsvis (s. 22-23)
kommenterer at "grovt sett kan vi si at denne statsdannelsen (dvs. samlingen
av Kina til en stat i år 221 f.v.t.) har bestått helt opp til vår tid. ... I
Europa oppstod det også en stor og dominerende statsdannelse omtrent på
denne tiden, Romerriket. Dette imperiet ble oppløst i en mengde føydale
stater på slutten av middelalderen for igjen å bli samlet i ett trettitalls
nasjonalstater. Etter 1945 skjedde det en todeling av europeiske stater, i
en østlig og en vestlig blokk. Omkring 1990 gikk denne blokkdannelsen i
oppløsning. Mens den kinesiske sivilisasjonen grovt sett fremdeles er samlet
i en stat, er den europeiske sivilisasjonen oppdelt i kanskje rundt 40
stater, med bare halvparten av Kinas befolkning og territorium. ... Kina
(var) styrt av en sentralisert enevoldsmakt som har holdt det veldige riket
samlet i over to tusen år."
Hjellum skriver samme sted at i denne staten var konfutsianisme politisk
filosofi og ideologi, der det var stilt krav om å underkaste seg herskeren -
men hvor det også var en rett å gjøre opprør mot en hersker som ikke
fortjener folkets tillit. Med fare for å å lage en 'Det Beste' versjon av
Hjellums 250 sider, våger jeg følgende oppsummering (s. 249-251):
* "Maoistenes forsøk på å realisere det klasseløse samfunn, ved å utrydde
de gamle utbytterklassene fysisk og ved å føre endeløse kampanjer mot deres
ideologiske innflytelse i andre klasser, lyktes ikke."
* "Et nytt utbyttingssystem overtar for et gammelt. ... Det viktigste er
dens basis i staten, at den nye overklassen blir en allianse mellom embete
og privateiendom. Dette var et særtrekk ved keiserdynastienes Kina, og det
ser ut til å bli kapitalismens særegne karakter i Kina."
* "Den førindustrielle og tradisjonelle produksjonsmåten som kjennetegnet
jordbrukssamfunnet, erstattes med industriell kapitalisme".
* "Den politiske kulturen som befester seg, har ikke bygging av
vestlig-demokratiske institusjoner som mål. Kapitalisme og autoritært styre
går foreløpig sammen i Kina."
For egen del vil jeg legge til: Den brutale utvikling som skjer i Kina må
forstås historisk og kan sammenliknes med kapitalismens brutale fremvekst i
Europa på 1800-tallet. Det er enorme spenninger på gang i Kina, 100
millioner er "på vandring"; fra landsbygda, nærmere sentrum. Det sies at for
hver times togreise fra kysten innover i landet reiser en 100 år tilbake i
tid, - og det er en lang togreise! Politisk demokrati i Kina vil - over
tid - medføre oppløsning av den kinesiske sentralmakten, jfr. utviklingen i
Indonesia.
Til slutt: Det er meningsløst når Karsten Johansen påstår at Kina er verdens
mest brutale regime; de kinesiske herskere har langt mer raffinerte
herskermetoder og har støtte av årtuseners tradisjoner. Personlig vil jeg
utrope Burma som verdens mest brutale regime, men i motsetning til Kina har
jeg valgt ikke å besøke dette landet.
Bergen, 29. juli
Stein Erik Jonasson
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST