Man kan ha all sympati med færingenes krav om selvstendighet, selv om jeg
personlig tror de gjorde klokere i - sammen med Grønland - å alliere seg med
Island og få kontroll over sin viktigste ressurs - fisken. Det bor forresten
mange færøiske fiskere på Grønland.
Men Peter M. Johansens påstand om at "Statoil borer for uavhengighet" er for
det første selvsagt noe fordummende vrøvl - Statoil borer ikke for annet enn
profitt - og lukter for det andre langt vekk av norsk selvgodhet - Norge
hjelper gjennom Statoil Færøyene til uavhengighet er den underliggende
påstanden. Slikt hører ikke hjemme i en avis av KKs kvalitet og politiske
retning. Det er norvagisk journalisme.
Endelig savner jeg en diskusjon av to sentrale problemer:
1) Hva sier færøiske fiskere til oljeboringene? Hva med miljøproblemene?
Oljeboring er ikke bare færingenes problem. Havet kjenner ikke til nasjonale
grenser. Atmosfæren som skal ha utslippene heller ikke.
2) Hvor reell blir en uavhengighet basert på oljesalg til multinasjonale? Og
hva slags nasjon blir Færøyene da?
Artikkelen nevner heller ikke at det færøiske hjemmestyret selv hadde en
solid del av skylda for den dype økonomiske krisen på åttitallet fordi de
bygget bilveier og -tunneller i helt sinnssykt omfang. At de også ble
bondefanget av dansk bankkapital er grundig dokumentert.
Karsten Johansen
http://www.klassekampen.no/cgi-bin/nyheter.pl/2001/07/1303.html
Statoil borer for uavhengighet
FÆRØYENE: Onsdag satte Statoil i gang drillen. I løpet av femti dager vil
det komme et første svar på om det finnes drivverdige oljefunn – og på
Færøyenes framtid som uavhengig oljenasjon.
Av Peter M. Johansen
Selvstyremyndighetene i Torshavn og den danske regjeringa følger intenst med
på hva Statoil får ut av den første borelisensen på Gullhjørnet nær grensa
mot Skottland. Ifølge selskapets direktør for Færøyene, Runi Hansen, vil det
ta omlag femti dager før boringa gir svar på spørsmålet om drivverdigheten
på færøysk sokkel. Det er ikke bare et kommersielt spørsmål; det griper
direkte inn i de fastlåste forhandlingene mellom selvstyret og den danske
regjeringa.
Olje skal smøre færøysk uavhengighet, er det tenkt fra lagmann Arnfinn
Kallsberg og viselagmann Høgni Hoydal. I forhandlingene er de blitt stilt
overfor den reineste økonomiske utpressinga fra dansk side.
Det handler om varigheten og størrelsen på det såkalte blokktilskuddet, de
danske overføringene over Rigsfællesskabet, dersom færøyingene gjennom en
folkeavstemning stemmer for uavhengighet. Men det handler også om avtalen
som den tidligere konservative statsministeren Poul Schlüter skrev med
selvstyremyndighetene om råderetten til havbunnen hvor olja befinner seg.
Bærekraftig økonomi Statsminister Poul Nyrup Rasmussen har blankt avvist det
færøyske forslaget om økonomiske overgangsordninger og tilbudt fire år.
Lagmann Kallsberg mener det er et brudd med avtalen fra 10. juni 1998, hvor
det ettertrykkelig står at det skal forhandles om ordninger som bygger opp
under en bærekraftig færøysk økonomi. Det er her eventuelle oljepenger
kommer inn i bildet.
Men Nyrup Rasmussen har gjort færøyingene rasende ved å hevder at Færøyene
ikke er en nasjon.
Det førte til forhandlingsbrudd i slutten av oktober i fjor, fordi det har
skapt usikkerhet om hjemmestyrets rolle. Det står om grunnloven og
oljeforekomstene.
Statsministeren hevder at Færøyene i dette spørsmålet er en del av dansk
grunnlov hvor den 52 år gamle hjemmestyreloven mellom Danmark og Færøyene
ikke er nevnt. I Torshavn er oppfatningen en annen: Det som er blitt
overført til selvstyremyndighetene, kan ikke København ta tilbake, slik
flere danske regjeringssjefer har bekreftet.
Kompromiss Kjernen i striden er avtalen som Schlüter-regjeringa undertegnet
med daværende lagmann Atli Dam.
Regjeringa overdro havbunnen med olje- og gassforekomster verdt anslagvis
360 milliarder kroner, ifølge Ekstrabladet.
Avisa har kjørt kampanje på at Schlüter dermed brøyt grunnlovens paragraf 20
ved ikke å sikre fem sjettedels flertall i Folketinget ved
suverenitetsavståelsen. Dam sier i ettertid at han var villig til å inngå
kompromiss, men at Schlüter kom ham i forkjøpet. Inntil da hadde danske
regjeringer avvist færøyingenes krav.
Nå kommer saka opp med full kraft; dels fordi færøyingene har vist alvor i
sine bestrebelser på uavhengighet, til overraskelse for den danske eliten;
dels på grunn av oljeutsiktene. Færøyske myndigheter har til nå gitt sju
lisenser, og tolv selskaper er involvert.
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST