>4) Artikkelens mangel på seriøsitet går ytterliger fram av følgende: "India
>alene vil miste 125 millioner tonn korn i året. Det er 18 prosent av
>kapasiteten i dag." "Kornproduksjon" er ikke akkurat det India er mest
kjent
>for. Der produserer man som kjent av de fleste andre enn dumme journalister
>RIS.
Men ris er korn som kjent..
Ellers gode komentarer til en egosentrisk artikkel. Men jeg syns det er
viktig å finne ut mest mulig om klimavirkningene av øket drivhuseffekt.
Forskerne bør ikke underslå effekter som kan være positive for noen. Det er
forskningsmessig uetisk, og sannsynligvis virkningsløst siden en vil bli
avslørt av andre forskere. Hva journalister får seg til å skrive rundt
forskning generelt varierer fra det idiotiske til det direkte feilaktige.
Ottar Birkeland
> -----Opprinnelig melding-----
> Fra: Karsten Johansen [SMTP:kvjohans@online.no]
> Sendt: 13. juli 2001 12:41
> Til: klassekampen-forum@aksess.no
> Emne: journalistvrøvl om klima
>
> Nedenstående var hovedoppslag i Dagsavisen i går, og Aftenpotten har som
> sagt samme nyhet. Det meste av artikkelen er vrøvl. "Norge er en vinner"
> og
> lignende nasjonalsjåvinistisk babbel er typisk for denne typen useriøs
> journalistikk.
>
> 1) Legg merke til setningen: "Rapporten som ble lagt fram i Amsterdam er
> basert på et globalt scenario, som ifølge Sygna ikke fanger opp alle
> lokale
> variasjoner i klimaet." Dette er et voldsomt understatement. Den som
> kjenner
> modellene vet at de er så grovmaskede, at det å uttale seg om klimaet i et
>
> så lite område som Norge blir det rene skjære nonsens. Sygna avslører seg
> selv som komplett useriøs med en slik uttalelse. Den ekstreme
> nedbørsrekorden fra Alta nå (en begivenhet av en voldsomhet som statistisk
>
> sett skal inntreffe een gang hvert tusende år!) viser hva som kan komme
> til
> å skje (se under, artikkel nr. 2).
>
> 2) Det tas heller ikke hensyn til problematikken om at Golfstrømmen kan
> stoppe opp. En situasjon som neppe vil øke kornproduksjonen i Norge, men
> snarere kan gjøre landet relativt ubeboelig.
>
> 3) "Andre land som vinner stort på klimaendringer, er Canada og Russland.
> De
> vil kunne ta i bruk områder hvor det i dag er permanent frost, og vil
> kunne
> produsere 130 tonn mer korn i året." 130 tonn mer er nok ikke mye å bite i
>
> for verdens sultne (dette tallet er vel en trykkfeil). Uansett er det like
>
> sannsynlig at resultatet blir noe annet. Tining av permafrosten har en del
>
> bivirskinger, f.eks. frigjøring av metan som er en kraftig drivhusgass og
> vil forverre klimaproblemet ytterligere. Landskaper kan rase ut når
> frosten
> tiner, dette er allerede i dag et stort problem i f.eks. Alaska. Det er
> ikke
> uten videre sikkert at denne jorda er dyrkbar, iallfall ikke de første
> mange
> åra. Skog vil bli ødelagt, osv. osv. Jeg vil karakterisere slike
> "forskningrapporter" som elendig bestillingarbeid og slurv. Det er i like
> høy grad mulig av verdens nårværene kornkamre vil bli til ørken/steppe.
>
> 4) Artikkelens mangel på seriøsitet går ytterliger fram av følgende:
> "India
> alene vil miste 125 millioner tonn korn i året. Det er 18 prosent av
> kapasiteten i dag." "Kornproduksjon" er ikke akkurat det India er mest
> kjent
> for. Der produserer man som kjent av de fleste andre enn dumme
> journalister
> RIS.
>
> 5) "Ødeleggelsene i dag er allerede store nok til å ha en virkning i femti
>
> år. Hvis vi venter fem år med å gjøre noe, vil de vare i hundre år, sier
> Mahendra Shah." Igjen et ekstremt understatement. Seriøse klimaforskere
> har
> beregnet at klimavirkningene av den forsterkede drivhuseffekten vil ta
> adskillige tusen år på å forta seg. Tidligere tilfeller av oppbremsning av
>
> Golfstrømmen har vart over tusen år eller mye mer. Hertil kommer mange
> andre
> virkninger som f. eks. på dyre- og planteliv som vil være irreversible,
> dvs.
> bestå til evig tid.
>
> Karsten Johansen
>
> 1)
>
> http://www.dagsavisen.no/innenriks/2001/07/585052.shtml
>
> Norge tjener på klimakrise Matproduksjonen vil skyte i været i Norge hvis
> klimaendringene fortsetter, viser en ny internasjonal rapport. Verdens
> fattigste land blir de store taperne.
>
>
> IVAR A. IVERSEN
>
> - De landene som bidrar mest til oppvarmingen av jorda tjener også mest på
>
> den. De som har minst skyld i den, får straffen, sier Mahendra Shah, en av
>
> forfatterne bak rapporten, til Dagsavisen.
>
>
> NYE FUNN Straffen er brutal. Innen 2080 vil 40 av verdens fattigste land
> miste en fjerdedel av matproduksjonen. Det bor to milliarder mennesker i
> disse landene, 450 millioner er allerede underernært.
>
> Landene rundt ekvator vil bli mest utsatte for tørke og sykdommer når
> klimaet blir varmere. Disse landene er også mest avhengige av landbruket.
> -
> Klimaendringer kan bety en humanitær katastrofe. Dette går ut over de
> svakteste, flyktninger, sultende og underernærte, sier Mahendra Shah. Han
> er
> seniorforsker ved IIASA, et forskningsinstitutt i Østerrike som står bak
> rapporten. Rapporten med navnet «Global agro-økologisk vurdering for
> landbruket i det 21.århundre» ble presentert på en stor klimakonferanse
> som
> holdes i Amsterdam denne uka. Dette er første gang data fra hele verden
> samles og sammenlignes med samme metoder for å finne effektene
> klimaendringer har på matproduksjon.
>
> NORGE EN VINNER Norge er et av landene som vil tjene mest på varmere klima
>
> og endringer i nedbør. Den nye rapporten sammenligner de tre vanligste
> modellene for å måle konsekvenser av klimaendringer. To av modellene viser
>
> at Norge vil doble kornproduksjonen innen 2080, den tredje spår en økning
> på
> 50 prosent.
>
> - Det er nærliggende å anta at Norge vil tjene på klimaendringer, sier
> Linda
> Sygna til Dagsavisen. Hun er ressursøkonom ved Cicero, senter for
> klimaforskning i Oslo. Sygna synes en dobling i produksjonen høres mye ut,
>
> men bekrefter at det generelle bildet er klart: Varmere klima gir lengre
> vekstsesong, mildere vinter og mulighet til å innføre nye og mer eksotiske
>
> plantesorter i nord. - Dessuten har Norge råd til å omstille landbruket
> for
> å dra full effekt av klimaendringene. Det har ikke u-landene, sier Sygna.
> Hun legger til at det også finnes negative effekter av varmere klima for
> Norge, som kt fare for skadedyr og plantesykdommer. Det er ennå ikke gjort
>
> helhetlige studier av hvilke effekter klimaendringer vil ha i Norge.
> Rapporten som ble lagt fram i Amsterdam er basert på et globalt scenario,
> som ifølge Sygna ikke fanger opp alle lokale variasjoner i klimaet.
>
> KRITISK FOR INDIA Andre land som vinner stort på klimaendringer, er Canada
>
> og Russland. De vil kunne ta i bruk områder hvor det i dag er permanent
> frost, og vil kunne produsere 130 tonn mer korn i året.
>
> Land som India, Sudan, Brasil og Etiopia er de store taperne. De kan
> oppleve
> dramatisk svikt i avlingene på grunn av uttørket jordsmonn. India alene
> vil
> miste 125 millioner tonn korn i året. Det er 18 prosent av kapasiteten i
> dag. Til sammenligning er den årlige kornhøsten i Norge er på 1,3
> millioner
> tonn. - Det er de fattigste landene som må stå i sentrum for debatten om
> klima. Mange av dem har et stort underskudd i matproduksjonen fra før og
> har
> ikke råd til å miste mer mat, sier klimaforskeren Mahendra Shah.
>
> VANSKELIG I BONN 15.000 forskere fra hele verden er samlet i Amsterdam
> denne
> uka i forkant av de store klimaforhandlingene som begynner i Bonn mandag.
> Der vil representanter fra 180 land samles for å diskutere oppfølgingen av
>
> Kyoto-avtalen. USA har sagt nei til avtalen, og støtten er sviktende også
> i
> viktige land som Australia og Canada. Mye står og faller på hvilken
> holdning
> Japan inntar. Landet har ennå ikke kommet med noe klart svar på om det vil
>
> følge opp forpliktelsene fra Kyoto.
>
> USAs president George W. Bush hevder det ikke finnes bevis for at
> klimaendringene er menneskeskapte. Vitenskapsmennene som var samlet i
> Amsterdam er ikke enige med ham. - Bevisene blir klarere og klarere. Vi
> kan
> alltid lete etter flere, men vi er også nødt til å handle. Ødeleggelsene i
>
> dag er allerede store nok til å ha en virkning i femti år. Hvis vi venter
> fem år med å gjøre noe, vil de vare i hundre år, sier Mahendra Shah.
>
> 2)
>
> http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d221708.htm
>
> Søkkvåt rekord i Alta
>
> Bare hvert tusende år skal det kunne skje. Altaværingene fikk mellom
> onsdag
> og torsdag mer regn enn det normalt kommer i hele juli.
>
> Mellom klokken 8.00 onsdag og 8.00 torsdag falt det 66,3 millimeter nedbør
> i
> Alta, melder Meteorologisk institutt.
>
> Dette er nær en dobling av en snart 28 år gammel døgnnedbørsrekord i
> Finnmarksbygda. Den 19. august 1973 ble den forrige rekorden satt med 33,8
>
> millimeter nedbør. Dette er betydelig mindre enn det voldsomme regnværet
> som
> skyllet over Alta natt til torsdag. I 12 timer fra klokken 20.00 onsdag
> til
> 8.00 steg målebegeret med 41,5 millimeter.
>
> - En varmfront med sterk nedbør etterfulgt av noenkraftige tordenbyger var
>
> den direkte årsak til rekordnedbøren. Etter dagens beregningsmetoder har
> 66
> millimeter nedbør i løpet av ett døgn i Alta en gjentakelsestid på omkring
>
> 1.000 år, heter det tørt i en pressemelding fra statsmeteorolog John
> Smits.
>
> (NTB)
>
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST