Nedenstående var hovedoppslag i Dagsavisen i går, og Aftenpotten har som
sagt samme nyhet. Det meste av artikkelen er vrøvl. "Norge er en vinner" og
lignende nasjonalsjåvinistisk babbel er typisk for denne typen useriøs
journalistikk.
1) Legg merke til setningen: "Rapporten som ble lagt fram i Amsterdam er
basert på et globalt scenario, som ifølge Sygna ikke fanger opp alle lokale
variasjoner i klimaet." Dette er et voldsomt understatement. Den som kjenner
modellene vet at de er så grovmaskede, at det å uttale seg om klimaet i et
så lite område som Norge blir det rene skjære nonsens. Sygna avslører seg
selv som komplett useriøs med en slik uttalelse. Den ekstreme
nedbørsrekorden fra Alta nå (en begivenhet av en voldsomhet som statistisk
sett skal inntreffe een gang hvert tusende år!) viser hva som kan komme til
å skje (se under, artikkel nr. 2).
2) Det tas heller ikke hensyn til problematikken om at Golfstrømmen kan
stoppe opp. En situasjon som neppe vil øke kornproduksjonen i Norge, men
snarere kan gjøre landet relativt ubeboelig.
3) "Andre land som vinner stort på klimaendringer, er Canada og Russland. De
vil kunne ta i bruk områder hvor det i dag er permanent frost, og vil kunne
produsere 130 tonn mer korn i året." 130 tonn mer er nok ikke mye å bite i
for verdens sultne (dette tallet er vel en trykkfeil). Uansett er det like
sannsynlig at resultatet blir noe annet. Tining av permafrosten har en del
bivirskinger, f.eks. frigjøring av metan som er en kraftig drivhusgass og
vil forverre klimaproblemet ytterligere. Landskaper kan rase ut når frosten
tiner, dette er allerede i dag et stort problem i f.eks. Alaska. Det er ikke
uten videre sikkert at denne jorda er dyrkbar, iallfall ikke de første mange
åra. Skog vil bli ødelagt, osv. osv. Jeg vil karakterisere slike
"forskningrapporter" som elendig bestillingarbeid og slurv. Det er i like
høy grad mulig av verdens nårværene kornkamre vil bli til ørken/steppe.
4) Artikkelens mangel på seriøsitet går ytterliger fram av følgende: "India
alene vil miste 125 millioner tonn korn i året. Det er 18 prosent av
kapasiteten i dag." "Kornproduksjon" er ikke akkurat det India er mest kjent
for. Der produserer man som kjent av de fleste andre enn dumme journalister
RIS.
5) "Ødeleggelsene i dag er allerede store nok til å ha en virkning i femti
år. Hvis vi venter fem år med å gjøre noe, vil de vare i hundre år, sier
Mahendra Shah." Igjen et ekstremt understatement. Seriøse klimaforskere har
beregnet at klimavirkningene av den forsterkede drivhuseffekten vil ta
adskillige tusen år på å forta seg. Tidligere tilfeller av oppbremsning av
Golfstrømmen har vart over tusen år eller mye mer. Hertil kommer mange andre
virkninger som f. eks. på dyre- og planteliv som vil være irreversible, dvs.
bestå til evig tid.
Karsten Johansen
1)
http://www.dagsavisen.no/innenriks/2001/07/585052.shtml
Norge tjener på klimakrise Matproduksjonen vil skyte i været i Norge hvis
klimaendringene fortsetter, viser en ny internasjonal rapport. Verdens
fattigste land blir de store taperne.
IVAR A. IVERSEN
- De landene som bidrar mest til oppvarmingen av jorda tjener også mest på
den. De som har minst skyld i den, får straffen, sier Mahendra Shah, en av
forfatterne bak rapporten, til Dagsavisen.
NYE FUNN Straffen er brutal. Innen 2080 vil 40 av verdens fattigste land
miste en fjerdedel av matproduksjonen. Det bor to milliarder mennesker i
disse landene, 450 millioner er allerede underernært.
Landene rundt ekvator vil bli mest utsatte for tørke og sykdommer når
klimaet blir varmere. Disse landene er også mest avhengige av landbruket. -
Klimaendringer kan bety en humanitær katastrofe. Dette går ut over de
svakteste, flyktninger, sultende og underernærte, sier Mahendra Shah. Han er
seniorforsker ved IIASA, et forskningsinstitutt i Østerrike som står bak
rapporten. Rapporten med navnet «Global agro-økologisk vurdering for
landbruket i det 21.århundre» ble presentert på en stor klimakonferanse som
holdes i Amsterdam denne uka. Dette er første gang data fra hele verden
samles og sammenlignes med samme metoder for å finne effektene
klimaendringer har på matproduksjon.
NORGE EN VINNER Norge er et av landene som vil tjene mest på varmere klima
og endringer i nedbør. Den nye rapporten sammenligner de tre vanligste
modellene for å måle konsekvenser av klimaendringer. To av modellene viser
at Norge vil doble kornproduksjonen innen 2080, den tredje spår en økning på
50 prosent.
- Det er nærliggende å anta at Norge vil tjene på klimaendringer, sier Linda
Sygna til Dagsavisen. Hun er ressursøkonom ved Cicero, senter for
klimaforskning i Oslo. Sygna synes en dobling i produksjonen høres mye ut,
men bekrefter at det generelle bildet er klart: Varmere klima gir lengre
vekstsesong, mildere vinter og mulighet til å innføre nye og mer eksotiske
plantesorter i nord. - Dessuten har Norge råd til å omstille landbruket for
å dra full effekt av klimaendringene. Det har ikke u-landene, sier Sygna.
Hun legger til at det også finnes negative effekter av varmere klima for
Norge, som kt fare for skadedyr og plantesykdommer. Det er ennå ikke gjort
helhetlige studier av hvilke effekter klimaendringer vil ha i Norge.
Rapporten som ble lagt fram i Amsterdam er basert på et globalt scenario,
som ifølge Sygna ikke fanger opp alle lokale variasjoner i klimaet.
KRITISK FOR INDIA Andre land som vinner stort på klimaendringer, er Canada
og Russland. De vil kunne ta i bruk områder hvor det i dag er permanent
frost, og vil kunne produsere 130 tonn mer korn i året.
Land som India, Sudan, Brasil og Etiopia er de store taperne. De kan oppleve
dramatisk svikt i avlingene på grunn av uttørket jordsmonn. India alene vil
miste 125 millioner tonn korn i året. Det er 18 prosent av kapasiteten i
dag. Til sammenligning er den årlige kornhøsten i Norge er på 1,3 millioner
tonn. - Det er de fattigste landene som må stå i sentrum for debatten om
klima. Mange av dem har et stort underskudd i matproduksjonen fra før og har
ikke råd til å miste mer mat, sier klimaforskeren Mahendra Shah.
VANSKELIG I BONN 15.000 forskere fra hele verden er samlet i Amsterdam denne
uka i forkant av de store klimaforhandlingene som begynner i Bonn mandag.
Der vil representanter fra 180 land samles for å diskutere oppfølgingen av
Kyoto-avtalen. USA har sagt nei til avtalen, og støtten er sviktende også i
viktige land som Australia og Canada. Mye står og faller på hvilken holdning
Japan inntar. Landet har ennå ikke kommet med noe klart svar på om det vil
følge opp forpliktelsene fra Kyoto.
USAs president George W. Bush hevder det ikke finnes bevis for at
klimaendringene er menneskeskapte. Vitenskapsmennene som var samlet i
Amsterdam er ikke enige med ham. - Bevisene blir klarere og klarere. Vi kan
alltid lete etter flere, men vi er også nødt til å handle. Ødeleggelsene i
dag er allerede store nok til å ha en virkning i femti år. Hvis vi venter
fem år med å gjøre noe, vil de vare i hundre år, sier Mahendra Shah.
2)
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d221708.htm
Søkkvåt rekord i Alta
Bare hvert tusende år skal det kunne skje. Altaværingene fikk mellom onsdag
og torsdag mer regn enn det normalt kommer i hele juli.
Mellom klokken 8.00 onsdag og 8.00 torsdag falt det 66,3 millimeter nedbør i
Alta, melder Meteorologisk institutt.
Dette er nær en dobling av en snart 28 år gammel døgnnedbørsrekord i
Finnmarksbygda. Den 19. august 1973 ble den forrige rekorden satt med 33,8
millimeter nedbør. Dette er betydelig mindre enn det voldsomme regnværet som
skyllet over Alta natt til torsdag. I 12 timer fra klokken 20.00 onsdag til
8.00 steg målebegeret med 41,5 millimeter.
- En varmfront med sterk nedbør etterfulgt av noenkraftige tordenbyger var
den direkte årsak til rekordnedbøren. Etter dagens beregningsmetoder har 66
millimeter nedbør i løpet av ett døgn i Alta en gjentakelsestid på omkring
1.000 år, heter det tørt i en pressemelding fra statsmeteorolog John Smits.
(NTB)
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST