At 01:20 29.06.01 +0200, Oddmund Garvik wrote:
>Jeu 28 juin 2001 09:38:48 +0200
>Karsten Johansen <kvjohans@online.no> a écrit:
>
>> Netopp. Og i dette tilfellet er det opplagt at den fanatiske
>> (kosovo-)albanske gruppa som har startet geriljakrig mot et forholdsvis
>> demokratisk system i Makedonia bærer hovedskylda for utviklinga sammen
>> med NATOs lallende unnfallenhet overfor provokatørerne. Hvor er det
>> blitt av de alvorstunge formaningene til de albanske fanatikerne mot
>> "volden" deres?
>
>Dette blir altfor einøygd. Det er sjølvsagt ikkje så enkelt, og det er
>kanskje på sin plass å freista opne det andre auget også...
Javel: På hva måte er det enøyd? Jeg er klar over alt det Garvik til
overflod dokumenterer her. Men rettferdiggjør det at albanske halvfascister
eksporterer sin mislykte geriljakrig for Stor-Albania fra Kosovo til
Makedonia? At NATO lukker øynene for det? Det er spørsmålet. Disse gruppene
ser bare albanske rettigheter i Makedonia som springbrett for vidtrekkende
planer:
"Men det store åpne spørsmålet er om EUs og NATOs diplomater her vil komme
noen vei, så lenge albanernes gerilja kjemper for å utskille - på en aller
annen måte - de delene av Makedonia der deres egen etniske gruppe er i
flertall. Når disse områdene grenser opp mot Albania, og et albansk dominert
Kosovo, da ligger tanken om et Stor-Albania aldri langt unna."
(Aftenspostens Udgaard i artikkelen gjengitt under).
- og de undertrykker selv andre minoriteter mer brutalt enn Makedonia har
gjort. Grov forfølgelse av både roma og andre er det veldokumentert at UCK
står bak i Kosovo. UCK ved makten betyr ikke menneskerettigheter og demokrati
- tvert imot. Dessuten er det noe Garvik er helt taus om: hvilke
grupper i området er det som har interesse i hele tiden å holde kriger i
gang? Svaret er selvsagt alle de lokale mafiaene. De er krigsprofitørerne.
Bl.a. NATOs øverstkommanderende har innrømmet at området er gjennomsyret av
mafia og en blomstrende svart økonomi som helt overskygger legal aktivitet.
"Men politisk og særlig økonomisk er store deler av Balkan fremdeles en
slagmark, ikke minst for de kriminelle. NATO-sjef Robertson var nylig åpen
nok til å si at organisert kriminalitet "er et meget alvorlig problem". I
hele dette området har du ikke et eneste kommersielt fellesmarked, men du
har et svartebørsenes fellesmarked på tvers av alle grenser. "Det er et
kjempeproblem og det sprer seg herfra til resten av Europa og lenger", sa
han." (Udgaard igjen).
Hvorfor hører vi aldri noe om hvilken rolle siciliansk og napolitansk mafia
spiller med Albania som brohode (hvem iscenesatte den økonomiske kollaps i
Albania? Hvor ble det av albanernes sparepenger som de ble lurt til å kaste
vekk på pyramidespill?)? Hvilken rolle kommer Berlusconi til å spille her
med sin bakgrunn? Det er Garviks og den internasjonale medieindustriens
fremstilling som er enøyd her, ikke min. Resultatet av alt dette kortsiktige
interessespill vil ikke utebli. De eneste som tjener på det som foregår er
mafia og multinasjonale profitører som ønsker å undergrave demokrati,
faglige rettigheter osv. først på Balkan og i Østerrike og Italia og deretter
i hele Europa. Hvem har lengst erfaring i "divide et impera" på Balkan?
De gamle østerrikiske, italienske, ungarske, tyrkiske overklassene. Er de
utdøde?
Kan Garvik svare klart på hvorfor USA/NATO ustanselig fordømmer palestineres
og kurderes vold, men her holder hånden over og beskytter folk som står bak
langt mindre begrunnet voldsutøvelse i et land hvor de kan bruke
demokratiske kanaler og sivil ulydighet? (Flertallet av albanerne i
Makedonia gjør jo det).
Garvik er også taus om Tyrkias, Hellas' og Bulgarias (nå med en gammel
fascistkonge som leder) roller i det spill som foregår her. Hvor finnes det
demokratiske grunnlag for EUs idiotpolitikk i området? Kun i Fischers og de
andre vestelommediplomatenes oppblåste hoder. Dette er Europa tilbake til
det hemmelige diplomatis periode med Wienerkongres, fyrsteintriger og
Balkankriger.
"Sjelden har en mulig krig vært varslet grundigere."
(Aftenpostens Udgaard i artikkelen under).
Karsten Johansen
http://rigg.aftenposten.no/meninger/kommentarer/d218386.htm
Makedonia - den neste krigen?
Kommentar av Nils Morten Udgaard Utenriksredaktør
På dagen ti år etter at den blodige Jugoslavia-krigen brøt ut - Europas
første siden 1945 - trekkes NATO og EU nå stadig lenger inn også i
Makedonia. De er "proppen i demningen", frykter en ledende norsk diplomat.
Men ingen varig Balkan-løsning i sikte.
Hvis politikk er en læreprosess, og politikken på Balkan de siste ti årene
har vært nettopp det, da er Makedonia den store eksamen. For landets egen og
forholdsvis demokratisk valgte regjering, som ikke evner å forsone slavere
og albanere, og for de vestlige regjeringene som raskt kan bli tilskuere til
og deltagere i den tredje krigen på Balkan. Etter Bosnia frem til
Dayton-avtalen i 1995 og etter Kosovo-krigen - med massegraver og bombede
europeiske storbyer på ny - står lille Makedonia på randen av krig, mellom
et slavisk flertall og et albansk mindretall med støtte utenfra.
Sjelden har en mulig krig vært varslet grundigere. Og klarer ikke NATO, EU
og de store maktene i Europa å hindre denne krigen, har mange politikere
strøket i sin avsluttende eksamen i statsmannskunst. I går kom tegn på at de
tar alvoret inn over seg. De er ute i forkant. EUs utenriksministre utpekte
på sitt møte i Luxembourg en spesialutsending for Makedonia, og valgte
Frankrikes tidligere forsvarsminister, Francois Leotard. Dessuten skal en
annen franskmann, toppjuristen og den tidligere politikeren Robert Badinter,
bistå Makedonias slaviske president, Boris Trajkovski, i grunnlovs-spørsmål.
Senere denne uken drar britenes nye utenriksminister, Jack Straw, til den
makedoniske hovedstad, Skopje. Og Storbritannias forsvarsminister har sagt
at en britisk offiser ventes å lede den 3.000 mann sterke NATO-styrken som
skal sendes til Makedonia når albanernes gerilja-styrker der går med på
frivillig avvæpning. Disse styrkene har trengt helt inn i Skopjes forsteder;
flere landsbyer er lagt i grus - og i regjeringen har det slaviske
flertallet sendt sin hær avgårde for å slå ned disse opprørerne.
De albanske geriljakrigerne kommer over grensene fra Kosovo eller Albania.
Med sin våpenmakt og våpenbruk har de skritt for skritt bidratt til å
skjerpe den politiske appetitten hos det albanske mindretallet i Makedonia;
det krever nå større innflytelse og vetorett ved viktige avgjørelser.
Da EU og Makedonia i april inngikk en samarbeidsavtale, var motkravet fra
"de 15" at regjeringen i Skopje innen juni skulle dokumentere fremskritt for
en multietnisk politikk. På møtet i går var Sveriges utenriksminister, Anna
Lindh, meget krass overfor sin makedoniske kollega, Ilinka Mitreva: "Det har
ikke skjedd noen ting, det har blitt verre og jeg er skuffet", sa hun,
ifølge NTB.
EU holder tilbake sin lovede støtte, inntil regjeringen oppfyller sitt løfte
om reformer. I mellomtiden skal en ny våpenhvile sikres, og - om mulig -
arbeidet med en avvæpning komme i gang. Men det store åpne spørsmålet er om
EUs og NATOs diplomater her vil komme noen vei, så lenge albanernes gerilja
kjemper for å utskille - på en aller annen måte - de delene av Makedonia der
deres egen etniske gruppe er i flertall. Når disse områdene grenser opp mot
Albania, og et albansk dominert Kosovo, da ligger tanken om et Stor-Albania
aldri langt unna.
Her er Vestens dilemma: Den fremtidige status for Kosovo - området som NATO
for første gang gikk til krig for - er ikke definitivt avklart. Da freden
kom i juni 1999, etter to og en halv måneds krig, het det i avtalen med
Slobodan Milosevic at Kosovo er en del av Serbia. Men FNs resolusjoner åpner
også for endringer, og dermed både for løsrivelse og for tilslutning til et
Stor-Albania.
Nå har nylig NATOs militære sjef under krigen, general Wesley K. Clark, sagt
at "det er absolutt nødvendig for Makedonia" at det internasjonale samfunn
tenker over Kosovos endelige status. Denne måneden har også Russlands
president, Vladimir Putin, vært på et overraskende besøk i Kosovo og advart:
Det er "ekstremt farlig og destruktivt" å drøfte grense-endringer. Han
spurte også hvor klokt det er å legge opp til provinsvalg i Kosovo 17.
november, med et meget vidtgående selvstyre. Det kan raskt bli begynnelsen
til løsrivelse.
På Balkan kan vi si at "alt henger sammen med alt". Det er mangelen på et
tydelig politisk perspektiv og på klare økonomiske fremskritt som er EUs og
NATOs hemsko. Det var i juni-dagene i 1991, da Jugoslavias serbiske tropper
en kort tid gikk løs på utbryterstaten Slovenia og bombarderte flyplassen i
Ljubljana, at EU erklærte at "Europas time er kommet". Her skulle europeerne
ordne opp.
Ti år og flere kriger senere er bildet - tross fremskritt - ganske dystert,
med ny krig som truer. EUs avhengighet av USA er understreket igjen og
igjen. Nå samarbeider EUs nye utenrikstalsmann, Javier Solana, og
NATO-generalsekretær, George Robertson, tett og godt, med hyppige reiser til
Skopje. Og det at Frankrike og Storbritannia går inn med egne folk i
Makedonia, bekrefter deres ambisjoner som ledende militærmakter i EU og NATO.
Men politisk og særlig økonomisk er store deler av Balkan fremdeles en
slagmark, ikke minst for de kriminelle. NATO-sjef Robertson var nylig åpen
nok til å si at organisert kriminalitet "er et meget alvorlig problem". I
hele dette området har du ikke et eneste kommersielt fellesmarked, men du
har et svartebørsenes fellesmarked på tvers av alle grenser. "Det er et
kjempeproblem og det sprer seg herfra til resten av Europa og lenger", sa han.
Balkan er en tung eksamen for Europas ledere. De har ikke bestått den ennå.
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST