Til TrondA - Finnmark og konstruksjon

From: knut håkon frölic (khf@geo-guide.com)
Date: 20-06-01


"(...masse ordgyteri, hvorav littegrann konkret
av "programmatisk" karakter, f.eks. dette om Finnmark:)"

Ja vel, nå som dere i det minste er villig til å gå inn i dialog, skal jeg ikke plage dere mer med mitt ordgyteri...Trur eg.
 Vil du ha programmer? Jeg ønsker meg, og vil arbeide for at progressive krefter bruker fantasien og tiltaksevnen til å bøye og bende og knekke de praksisene og strukturene de mener er dårligere. Istedetfor syting og klaging på en offentlig sektor som får for lite ressurser fra statlige myndigheter. Jeg vil at de skal ta skjeen i egen hånd og gjøre noe med det. Et lite og fromt ønske etter min oppfatning. Mer utførlig om Finnmark under.

"Innfør nytt språk, start egne investeringsbanker(!), åpen russisk
immigrasjon.
At ingen har tenkt på dette før? Hva er det de syter for?
Det er bare å sette i gang!"
Det blir noe gymnassamfunns-aktig over dette,
Frølich. Hvis du kunne vært mindre studentkjekkas-aktig, og mer
gjennomtenkt og kunnskapsbasert, ville det vært bra. For du
er jo flink til å formulere deg."

Hyggelig med anerkjennelse, takk så mye. Mitt ærend er derimot ikke annerkjennelse for formuleringsevne, snarere at idéer bør få fysiske manifestasjoner. Årsaken til at det ikke finnes en eneste investeringsbank i Finnmark er at ingen har prøvd å starte en investeringsbank - og lykkes. Problemstillingen: "Det går ikke an å sette opp en investeringsbank i Finnmark" bør deretter undersøkes. Og hvis det eneste svaret som kommer fram da er: Den neoliberale kapitalismen umuliggjør opprettelsen av en investeringsbank - Ja da får vi ta diskusjonen da, så får jeg bøye med for det gode argumentets tvang. Før det skjer mener jeg tafatte politikere, vrange statsansatte og selvoppfattede klienter av staten, bør få føle konfrontasjonenes små stikk. Ikke solidariske hylekor. Tilretteleggingen av og arbeidet med lokal utvikling må være under størst mulig lokal kontroll. Deretter kan de selv delta i de nettverkene de selv mener vil utvide deres muligheter for utvikling. Vi ønsker ikke at in!
se!
ntivene skal bort, men at de utnyttes bedre, og ikke bærer preg av allmisser til en klientifisert befolkning.

De siste 10 (eller fler) åra har de som kunne vært progressive krefter brukt mer og mer av sine krefter på å syte til statsadministrasjon om hvordan livsgrunnlaget deres blir revet under beina på dem.
Hvis venstresiden hadde brukt mer tid på kreativt å forholde seg til den kunnskapen som produseres på det som er morgendagens fabrikker; høyskolene og universitetene, og mindre på hva som blir presentert i mediene, ville ikke avfolkingen av bygdene og Finnmarks misère kommet som et "opprør". Da ville de progressive allerede ha tatt tak i situasjonen, og gjort noe med det. Eller er det noe kulturelt innebygget som skulle tilsi at Finnmarkinger og selverklærte radikalere ikke kan eller skal kunne drive produksjon innenfor en markedsøkonomisk virkelighet?

Det er ikke lett å drive produksjon av noe som helst i dag. Alt krever enten grundige forberedelser (utdanning), hardt arbeid eller rede penger. Oftest trengs det en kombinasjon av alle disse. For at ikke historien skal skrives av dårlig informerte kilder avsluttes dette med tre sitater:

Avslutningen fra lederen i Finnmarken den 290501 etter møtet med Fossen.
"En større oppfinnsomhet og dristighet er helt nødvendig skal utviklingen kunne snus. Men da kreves det at politikere, næringsutøvere og finansinstitusjoner i fellesskap er villig til felles satsing. I motsatt fall vil folketallsutviklingen fortsatt bare gå en vei, nedover."

.....Og fra Finnmark Dagblads artikkel 240401
"Finnmark har en farlig næringsstruktur. Fylkesmann Gunnar Kjønnøy (bildet) mener usikkerheten og de uavklarte spørsmålene virker passiviserende. Vi trenger flere ben å stå på, og veksten kommer ikke i den tradisjonelle hvitfisknæringen.
Bakgrunnen er forfatteren Erling Fossens utspill om finnmarkingene som han kaller «snylterne i nord». Kjønnøy deler ikke Fossens syn, men han mener det er viktig at vi setter fokus på oss selv, og at det derfor er bra med kritiske innspill."

....og til slutt Fossens avslutningskommentar 030501
"Men tallenes tale er nitriste. Det er langt færre oppdrettsanlegg for laks og ørret i dag enn i 1990. I 1999 ble det utdelt 434 skjellkonsesjoner over hele landet. Midt-Norge fikk 192, Vestlandet 133, Nord-Norge 80, hvorav tre gikk til Finnmark. Igjen er det åpenbart at uten sterke nærings- og kompetansemiljøer klarer man ikke å delta i utviklingen av havbruket. En ting er å løfte torsken over ripa på sjarken sin, en helt annen ting er å tjene penger på et forskning- og kapitalintensivt havbruk.
Den dagen finnmarkingene erkjenner at de lider av torskepsykose og begynner å utvikle sterke nærings- og kompetansemiljøer vil kvinnene, ungdommen og de med høy utdannelse slippe å flytte til Grünerløkka. Synd for oss i Oslo, men desto gledeligere for de heftige mannfolka i Finnmark som dermed slipper å dra til Russland for å bli begeistret."

konstruktivt

knut håkon frölich



This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST