Frølich/Fossen vet lite eller ingenting om Finnmark. Men som Carl I. Hagen
trenger de noe å hamre på, et problemfelt de håper at få eller ingen andre
har kunnskap om. Dermed kan de slippe ordgyteriet fritt.
Jeg kjenner litt til næringsstrukturen på stedet Båtsfjord, og kan ikke
forstå at det er samme stedet som Frølich så skråsikkert uttaler seg om.
Hans generelle og luftige vendinger skal få fare, det har liten hensikt å
henge seg opp i det rene vås.
La meg bare kommentere et avsnitt der Frølich siterer Fossen, der Erling
Fossen forsøker å være konkret:
>....og til slutt Fossens avslutningskommentar 030501
>"Men tallenes tale er nitriste. Det er langt færre oppdrettsanlegg for
>laks og ørret i dag enn i 1990. I 1999 ble det utdelt 434
>skjellkonsesjoner over hele landet. Midt-Norge fikk 192, Vestlandet 133,
>Nord-Norge 80, hvorav tre gikk til Finnmark. Igjen er det åpenbart at uten
>sterke nærings- og kompetansemiljøer klarer man ikke å delta i utviklingen
>av havbruket. En ting er å løfte torsken over ripa på sjarken sin, en helt
>annen ting er å tjene penger på et forskning- og kapitalintensivt havbruk.
>Den dagen finnmarkingene erkjenner at de lider av torskepsykose og
>begynner å utvikle sterke nærings- og kompetansemiljøer vil kvinnene,
>ungdommen og de med høy utdannelse slippe å flytte til Grünerløkka. Synd
>for oss i Oslo, men desto gledeligere for de heftige mannfolka i Finnmark
>som dermed slipper å dra til Russland for å bli begeistret."
>
>konstruktivt
Konstruktivt?
Frølich/Fossen mener finnmarkinger ikke forstår og foreløpig ikke er i
stand til å legge om til "å tjene penger på forskning- og kapitalintensivt
havbruk". Det kan Frølich/Fossen påstå fordi de er fullstendig uvitende om
den debatten som i lang tid har rast omkring arealkollisjonene langs
Finnmarkskysten når det gjelder merder og gyteområder for lokale stasjonære
torskestammer. Finnmark er det eneste fylket som har lokalt gytende
torskestammer i fjordene. De to urbanistene vet heller ingenting om
debatten rundt havbruk i fjorder og fare for infisering av lakseførende
vassdrag som for eksempel Alta og Tana (Rieber Mohn-utvalget). I
erkjennelsen av at det er villfiskstammene som alltid vil være basis
(genbank) for havbruk og oppdrettsnæring, vil man i Finnmark ikke risikere
at merdene fortrenger villfisk eller sprer sykdom på villfisk. Det er noe
av årsaken til at havbruk foreløpig ikke har blitt noe stort satsingsområde
i Finnmark. En annen grunn er at sjøtemperaturen langs Finnmarkskysten er
litt lavere enn f.eks. utenfor Helgeland, samtidig som somrene er kortere.
Dette gjør at yngelen vil vokse langsommere og næringen derfor vil være
mindre konkurransedyktig lokalisert til Finnmark. Noen områder langs kysten
passer utmerket for havbruk, andre områder, som Finnmarkskysten, er mindre
egnet. Prisfall i markedet slår fort oppdrettsselskap i Finnmark overende.
I Finnmark har vi hatt besøk av så alt for mange skråsikre og lettvinte
misjonærer sørfra som skulle lære oss hvordan vi burde te oss for å bli som
folk. Den bablingen Frølich/Fossen presterer ut fra sitt perspektiv ved
kafebordene i Oslogryta, om hva man bør foreta seg i Finnmark, er alt annet
enn konstruktiv.
Inntil den forskning- og kapitalintensive trålerflåten, inklusive
fabrikktrålerne, har greid å ødelegge torskestammen i Barentshavet, er
torskefisket ankerfestet for bosettingen i Finnmark. Vedlikehold av
torskestammen er fundamentet for at forsøkene med oppdrett av torsk i
merder skal bli vellykket. Skulle vi følge kafefantastenes råd om å satse
uhemmet på havbruk, kunne vi på sikt skjære over den greina
havbruksnæringen skal sitte på.
Så mye - og ikke mer - om urbansvermerne Frølich/Fossen.
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST