Kk-Forum
ytringsfrihet er etter innsendte innlegg å dømme vanskelig for jonivar med
flere.
Han skrev f.eks. 14:40 16.06.2001 +0200:
>At Yann Grundt, som såvidt jeg husker er blitt utestengt fra forumet
>tidligere for sine rasistiske uttalelser om muslimer og albanere, tar
>Bjørkedal i forsvar er ikke overraskende. Jeg vil ikke vise hans
>utsagn den ære det ville være å imøtegå dem. La ham bare fortsette å
>stille seg i bås med David Irving og Brigitte Bardot.
Når YG altså i et innlegg f.eks. kritiserer Frankrike for å ha
lovbestemmelser som forbyr ytringer av Irvings type, oppfatter jonivar det
altså slik at YG deler Irvings meninger.
Når Bjørkedal videresender et innlegg fra Emperor's Clothes om Makedonia,
blir Bjørkedal flamet av den samme jonivar på følgende selvhøytidelige måte.
>For meg kan Bjørkedal skrive akkurat hva han vil. Det går uansett alt
>sammen rett i /dev/null. [1]
>
>
>jonivar
>
>[1] For windows-brukere og andre ikke-unix/linuxere: /dev/null er
>navnet på "søppelkassa" i unix-systemer. Alt som går dit blir
>ugjenkallelig borte.
(og selvsagt etterfulgt av det store visittkortet hvor navnet jonivar
forekommer fire ganger).
Ingenting av det øvrige som sto i videreforsendelsen kan måle seg i
viktighet med å slutte seg til 'korsfest, korsfest'-ropene mot Asgeir
Bjørkedal og Yann Grundt.
Hvilke behov har jonivar for å flame Bjørkedal, og avhumanisere ham og
degradere ham til en ikke-person som det ikke er legitimt for YG ta i
forsvar. Synes jonivar at flaming er spesielt tilfredsstillende? Synes at
han vokser selv ved å flame andre, nyter han applausen fra en andre hold?
Mener han hans egne synspunkter får større overbevisningskraft på denne måten?
Når et par personer hevder det ukontroversielle standpunkt at en
statsleders viktigste oppgave er å sikre landets territorium, reagerer KVJ
som følger:
>Noe selvsagt alle verdenshistoriens imperialister sporenstreks vil
>underskrive med Adolf Hitler i spissen. En demokratisk sosialists viktigste
>rolle er å være en statsfiende i alle undertrykkende stater, en maktkritiker
>overalt. En nasjon sikres til sist ikke av sine grenser, men av
>befolkningens kulturelle styrke og motstandsevne. Jvf. Tsjekkias, Polens og
>mange andre nasjoners historie. Den jødiske nasjon brytes ned av Israels
>kamp for "sikre grenser". Den amerikanske ødelegges av Monroe- doktrinen,
>kampen mot alt "uamerikansk" osv. Kun internasjonalister kan i lengden sikre
>nasjonenes kulturelle arv. Kun den som respekterer andres rett kan forsvare
>sin egen.
Den norske statsledelse skulle altså f.eks. ikke motsette seg krenkelsen av
norsk territorium i 1940, fordi det ikke hører til en statsleders oppgaver?
Dette går over alle støvleskaft.
Knut Rognes
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST