At 19:46 16.06.01 +0200, Knut Rognes wrote:
>Når et par personer hevder det ukontroversielle standpunkt at en
>statsleders viktigste oppgave er å sikre landets territorium, reagerer KVJ
>som følger:
>
>>Noe selvsagt alle verdenshistoriens imperialister sporenstreks vil
>>underskrive med Adolf Hitler i spissen. En demokratisk sosialists viktigste
>>rolle er å være en statsfiende i alle undertrykkende stater, en
maktkritiker
>>overalt. En nasjon sikres til sist ikke av sine grenser, men av
>>befolkningens kulturelle styrke og motstandsevne. Jvf. Tsjekkias, Polens og
>>mange andre nasjoners historie. Den jødiske nasjon brytes ned av Israels
>>kamp for "sikre grenser". Den amerikanske ødelegges av Monroe- doktrinen,
>>kampen mot alt "uamerikansk" osv. Kun internasjonalister kan i lengden
sikre
>>nasjonenes kulturelle arv. Kun den som respekterer andres rett kan forsvare
>>sin egen.
>
>Den norske statsledelse skulle altså f.eks. ikke motsette seg krenkelsen av
>norsk territorium i 1940, fordi det ikke hører til en statsleders oppgaver?
>
Når noen krever å få satt krigsforbryteren Milosevitj på fri fot
og "begrunner" det med henvisning til at han jo bare sloss for å sikre "den
serbiske stats territorium" er det opplagt å henvise til hvordan f.eks.
Hitler ville "sikre tysk territorium" ("Lebensraum". Et ubehagelig likt
begrep er det postmoderne-teknokratiske "handlingsrom") ved å angripe
naboland og utradere jødene, hvordan den kinesiske statsledelsen vil "sikre
kinesisk territorium" ved å undertrykke den tibetanske nasjon eller hvordan
USA har blandet seg inn med terror og undertrykkelse i Latinamerika for å
"sikre sine grenser", bare for å ta noen få eksempler. Poenget er at slike
territorier alltid er omstridt fordi det er unaturlig for mennesker å leve
fysisk adskilt i vakuumpakkede nasjoner og fordi alle staters avgrensning
er historiske produkter av overklassers maktintriger og kriger. Derfor vil
enhver statsleder som ønsker det alltid kunne "begrunne" overfall på folk
med "sikring av egne grenser", slik Milosevitj-regimet systematisk gjorde
det.
Norge kunne f.eks. begrunnet overfall på Færøyene, Island, Grønland,
Shetlandsøyene, Jämtland og Härjedalen samt Bohuslen på denne måten. Med
større rett enn Israel på Palestina kunne Danmark gjort krav på England,
Holstein og mye annet (det er "ikke mer" enn tusen år siden de var under
"dansk" herredømme, mens "jødisk" herredømme over Palestina er totusen år
siden). Forestillingen om etnisk renhet er uhistorisk, i det hele tatt
uvitenskapelig og ødeleggende for enhver nasjon som herjes av den, fordi
enhver kultur oppstår og videreutvikles i vekselvirkning med andre.
Forestillingen om den etnisk homogene nasjonsstaten lukter av rasebiologi og
gammeltestamentelig jødedom mens den franske revolusjons forestilling om en
ikke-etnisk nasjonalstat basert på like borgerrettigheter er demokratisk
overskridende og tidlig-sosialistisk.
Hva angår 1940 er det vel på sin plass å minne om at Norge ble angrepet som
ledd i en verdenskrig og at den norske statsledelsen ikke hadde forberedt og
ikke maktet et forsvar av eget territorium, noe derimot forskjellige deler
av befolkningen prøvde på eget initiativ, fordi befolkningens rett ble
krenket. Den norske statsledelsen var i praksis hele tiden underordnet den
engelskes kamp for sitt imperium, etterhvert dominert av USA. England var
først og fremst opptatt av malmhavna i Narvik, ikke av Norge. Den eneste
delen av norsk territorium som ble fravristet tysk dominans med direkte
militær maktanvendelse på stedet var Finnmark som ble erobret av Stalins
styrker. Rognes' romantiske forestilling om statsledere som "forsvarer sine
grenser" på vegner av "folket" ser bort fra den kapitalistiske og
imperialistiske virkeligheten. Milosevitj var den militært sterkeste,
økonomisk svakeste og derfor mest aggressive leder i det slagsmålet om
territorier/"handlingsrom" blant lokale overklasser som har fulgt på
Stalinismens oppløsning (Kroatia, Ungarn, Bulgaria, Albania og Romania er
ledet av andre) og inngått i det lokale spill mellom stormaktene.
En sammenlignelig situasjon i Norge ville innebåret at en Quisling-lignende
figur, f.eks. en eller annen fra et slags Ap./Frp.-diktatur i tett samarbeid
med Hvit Valgallianse hadde makta, hadde militarisert Jämtland med støtte
fra lokale norske og jaget ut samt masseslaktet lokale svensktalende mens
f.eks. Tyskland bombet Norge fra lufta. For å få en lik situasjon må vi da
tenke oss at Norge hadde vært en forbundsstat av tre fylker, at Oslo-fylket
hadde erobret og terrorisert halve Nordkalotten under dekke av en lokal
"norsk" stat og at Jämtland hadde vært et overveiende svensktalende fylke
underlagt Oslo med suspendert lokalt selvstyre og brutal undertrykkelse av
alle svenske institusjoner i ca. tretti år. Videre kan vi tenke oss at de
fleste svensktalende hadde vært f.eks. glødende katolikker, lutfattige
og dominert av forskjellige mafiaklaner. Å si at Oslo-diktatoren bare
"forsvarte Oslostatens grenser" ved å terrorisere Jämtlands svensktalende
og jage dem ut er da ca. det postulatet som innledte denne diskusjonen.
Enhver bør kunne se at slikt bare er fascistoid demagogi.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST